Baby urolig ved amming? Spenninger i nakke og kjeve kan være årsaken

Mange foreldre opplever at babyen strever med amming den første tiden. Noen barn bruker lang tid på måltidene, slipper taket ofte eller virker urolige både under og etter mating. Andre får mye luft i magen, lager klikkelyder når de suger eller lekker melk ut av munnvikene. I mange tilfeller handler dette ikke bare om selve ammingen, men om spenninger og låsninger i babyens kropp, særlig i nakke, kjeve og munnområde.

Hvordan kan spenninger påvirke amming?

For at en baby skal kunne amme effektivt, må tunge, kjeve, nakke og resten av kroppen samarbeide godt. Dersom barnet har spenninger eller redusert bevegelighet etter graviditet eller fødsel, kan dette påvirke sugeteknikk, svelging og evnen til å finne ro under mating.'

Mange foreldre opplever at babyen strever med amming den første tiden. Noen barn bruker lang tid på måltidene, slipper taket ofte eller virker urolige både under og etter mating. Andre får mye luft i magen, lager klikkelyder når de suger eller lekker melk ut av munnvikene. I mange tilfeller handler dette ikke bare om selve ammingen, men om spenninger og låsninger i babyens kropp, særlig i nakke, kjeve og munnområde.
For at en baby skal kunne amme effektivt, må tunge, kjeve, nakke og resten av kroppen samarbeide godt. Dersom barnet har spenninger eller redusert bevegelighet etter graviditet eller fødsel, kan dette påvirke sugeteknikk, svelging og evnen til å finne ro under mating.

Fødselen kan være krevende for en liten kropp, enten det har vært en rask fødsel, langvarig fødsel, vakuum, keisersnitt eller en vanskelig posisjon i magen. Noen babyer blir stive eller anspente i nakke, kjeve eller skuldre, og dette kan påvirke hvordan de bruker munnen under amming.
Når bevegeligheten i nakke og kjeve ikke fungerer optimalt, må barnet ofte kompensere. Det kan føre til at suget blir mer anstrengende og mindre effektivt.

Vanlige tegn på spenninger hos baby kan være:

• Klikkelyder under amming eller flaskemating

• Babyen glipper taket ofte

• Lekkasjer av melk ut av munnvikene

• Luft i magen, gulping eller mye raping

• Uro eller gråt etter måltider

• Lange, hyppige eller veldig krevende matinger

• Favorittside på hodet

• Vansker med å finne ro eller sove godt

• Stivhet i nakke eller kropp

Mange foreldre beskriver også at babyen virker stresset under mating, eller at barnet aldri helt finner en god rytme. Hos mor kan dette vise seg som smerter ved amming, såre brystknopper eller følelsen av at barnet aldri blir ordentlig mett eller fornøyd.

Kroppen henger sammen

Munn, kjeve og nakke er tett koblet sammen gjennom muskler og bindevev. Dersom babyen er stram i ett område, kan det påvirke resten av kroppen. En baby som har redusert bevegelighet i nakken, kan for eksempel streve med å gape godt eller finne en stabil ammestilling.
Dette er også grunnen til at noen babyer både har ammeutfordringer og samtidig virker urolige eller asymmetriske i kroppen. Mange foreldre legger merke til at barnet foretrekker én side, blir fort frustrert eller virker generelt anspent.

Når kroppen får bedre bevegelighet og mindre spenning, ser vi ofte at også mating, søvn og ro kan bli bedre.

Hvordan kan kiropraktor hjelpe?

En kiropraktor med erfaring med spedbarn kan undersøke barnets bevegelighet, muskelspenninger og symmetri. Målet er å finne ut om det finnes spenninger eller låsninger som kan påvirke barnets funksjon under mating.

Behandlingen av spedbarn er svært skånsom og tilpasses alltid barnets alder og behov. Det brukes lette trykk og myke bevegelser, aldri kraftige grep eller “knekking”.

Behandlingen kan bidra til:

• Bedre bevegelighet i nakke og kjeve

• Mindre spenninger i kroppen

• Bedre forutsetninger for suging og svelging

• Mer ro under mating

• Bedre komfort for både barn og mor
  
  

I tillegg får foreldrene ofte råd om stillinger, håndtering og enkle øvelser som kan støtte barnets utvikling videre hjemme.

Hva med stramt tungebånd?

Selv om hovedårsaken ofte kan være spenninger og kompensasjoner i kroppen, vurderer vi også alltid tungebånd dersom babyen har vedvarende ammeutfordringer.Et stramt tungebånd kan begrense tungens bevegelighet og gjøre det vanskeligere for barnet å få et godt sugetak. Dette kan igjen føre til økt bruk av kjeve og nakkemuskulatur, som skaper enda mer spenning i kroppen.

Det er viktig å vite at behandling av tungebånd ikke nødvendigvis betyr klipping. Mange babyer har god effekt av behandling av spenninger, øvelser og veiledning for å bedre funksjonen i munn og kropp, ofte uten behov for inngrep.

Ved behov samarbeider vi også med ammeveileder, lege, tannlege eller ØNH-spesialist for å sikre at barnet får riktig oppfølging.

En helhetlig tilnærming

Ammeutfordringer kan være krevende for hele familien, spesielt når man ikke helt forstår hvorfor babyen strever. Ved å se på barnets kropp som en helhet, og ikke bare selve ammingen, kan man ofte finne årsaker som er mulig å gjøre noe med. Målet med behandling er ikke bare bedre mating, men også å hjelpe barnet til mer komfort, ro og balanse i kroppen. Mange foreldre opplever at små endringer i bevegelighet og spenning kan gjøre en stor forskjell i hverdagen.

Vanlige spørsmål

Kan spenninger i nakke og kjeve virkelig påvirke amming?

Ja. For at babyen skal få til et godt sugetak må tunge, kjeve, nakke og kropp samarbeide godt. Spenninger eller låsninger kan påvirke både suging, svelging og barnets evne til å finne ro under mating.

Hva er vanlige tegn på at babyen har spenninger?

Vanlige tegn kan være klikkelyder ved amming, luft i magen, gulping, uro, lekkasje av melk fra munnvikene, favorittside på hodet eller at babyen slipper taket ofte under mating.

Må stramt tungebånd alltid klippes?

Nei. Mange babyer kan få bedre funksjon gjennom behandling av spenninger, øvelser og veiledning uten behov for klipping. Ved behov vurderes tungebånd i samarbeid med relevant helsepersonell.

Skrevet av Agnes Rye Thomassen, kiropraktor

---

Andre relevante blogginnlegg:

Ammevippen-den lille store bevegelsen

Ammevippen – Den lille, store bevegelsen

Amming er naturlig, men ikke alltid lett. Mange blir overrasket over hvor mye som faktisk skal fungere for at den lille skal få et godt sugetak – og for at ammestunden skal bli god for begge to. En av nøkkelbevegelsene som ofte går under radaren, er det vi kaller ammevippen.

Hva er egentlig ammevippen?

Tenk deg den fine, rytmiske bevegelsen babyen gjør når hen lener hodet litt bakover for å gape – og så vipper det frem igjen for å få tak. Det er denne bevegelsen vi kaller ammevippen. Ammevippen er ikke bare en søt liten nikking. Det er en vital motorisk koordinasjon som gjør at babyen kan:

• gape stort

• få et dypere og mer stabilt sugetak

• die mer effektivt

• spise roligere og tryggere

Alt dette starter med god bevegelighet – særlig i overgangen mellom hode og nakke.

Når fungerer ikke ammevippen som den skal?

Noen babyer har vanskelig for å vippe hodet fritt. Kanskje går det greit én vei, men ikke den andre. Kanskje er det som om noe «holder igjen». Det kan skyldes:

• spenninger eller stivhet i øvre nakke

• en favorittside

• utfordringer med å slippe hodet fremover eller bøye det godt bakover

Alt dette kan påvirke evnen til å få et godt sugetak.

Hvorfor blir det slik?

Mange babyer får litt spenninger, eller små låsninger i nakken på starten av livet. Noen vanlige grunner er:

🔹 Lang fødsel – babyens nakke kan bli sliten, stram og spent, etter timer med press
🔹 Rask fødsel/styrtfødsel – det går fort og kraftig for seg
🔹 Vakuum eller tang – ekstra trykk, eller strekk på hode og nakke
🔹 Favorittside – babyen velger eller klarer bare å se til den ene siden, noe som kan føre til feilbelastning over tid

Hvordan kan du merke det?

Noen tegn på at ammevippen kanskje ikke fungerer optimalt:

• Babyen liker ikke å ligge på magen

• Babyen strammer seg mye bakover eller fremover, eller i “banan-form”

• Det er vanskelig å vaske under haken

• Babyen har en tydelig favorittside

Det har vært en rask, lang eller krevende fødsel.

Hva kan du gjøre?

Hvis du kjenner deg igjen i flere av punktene, kan det være lurt å få babyens nakke undersøkt. Det finnes skånsomme og trygge måter å støtte bedre funksjon:

• En kiropraktor med erfaring med babyer

• En osteopat som jobber med spedbarn

Hva gjør en kiropraktor?

En kiropraktor med babykompetanse vil undersøke:

• bevegeligheten i nakken

• muskelspenninger i nakke, rygg og skuldre

• kjeve, tunge og sugefunksjon

• eventuell favorittside

Behandlingen er mild og tilpasset, med lette trykk og rolige bevegelser. Mange babyer slapper godt av, og koser seg både under undersøkelse og behandling.

Et lite nikk med stor betydning

Ammevippen er en liten bevegelse med stor verdi. Når den fungerer som den skal, blir det lettere for babyen å spise – og for deg å nyte ammestunden. En god start handler ofte om de små tingene vi kanskje ikke legger merke til, før de blir et hinder.

Har du en magefølelse på at noe ikke stemmer? Stol på den. Det er alltid lov å oppsøke hjelp tidlig – ofte kan små justeringer gjøre stor forskjell.

FAQ: Vanlige spørsmål om ammevippen hos baby

Hva er ammevippen hos babyer?

Ammevippen er bevegelsen der babyen vipper hodet bakover for å gape og så fremover for å få et godt sugetak under amming. Dette er viktig for effektiv mating og et stabilt tak på brystet.

Hvorfor er ammevippen viktig for amming?

En god ammevipp gjør det lettere for babyen å:

• Gape godt

• Få et dypt sugetak

• Die roligere og mer effektivt

  Dette kan også redusere smerter og ubehag for mor under amming.

Hva er tegn på at babyen har nedsatt ammevipp?

Tegn kan være at babyen:

• Har en tydelig favorittside

• Strammer seg bakover eller fremover, eller i bananform

• Liker ikke å ligge på magen

• Har stiv nakke

• Har problemer med å få godt tak under amming
  

Kan fødselen påvirke ammevippen?

Ja, for eksempel:

• Langvarig fødsel kan gi spenninger i nakken

• Rask fødsel (styrtfødsel) kan gi overbelastning

• Vakuum eller tang under fødsel kan påvirke bevegelighet og komfort i nakken

Hvordan kan en kiropraktor hjelpe ved nedsatt ammevipp?

En kiropraktor som jobber med babyer kan:

• Undersøke nakke, kjeve og rygg

• Identifisere spenninger eller nedsatt bevegelse

• Bruke skånsomme teknikker for å støtte bedre bevegelighet og funksjon

Er det trygt med kiropraktikk for spedbarn?

Ja, kiropraktorer med kompetanse på spedbarn, bruker lette og alderstilpassede teknikker. Behandlingen er trygg og mange babyer koser seg under behandlingen.

Når bør jeg oppsøke hjelp?

Hvis du opplever at:

• Ammingen er krevende eller smertefull

• Babyen har vansker med sugetak

• Babyen virker stiv eller har en favorittside
  ...kan det være lurt å få en vurdering av en behandler med erfaring med spedbarn.

Skrevet av:

Elisabeth Aas-Jakobsen, Barnekiropraktor avd. Skøyen

Ammeproblemer og stramt tungebånd

Ammeproblemer og stramt tungebånd

Siri fødte en normalvektig velskapt jente. Ammingen var et problem fra første dag. Barnet slet også med å litt flatt på ryggen, hadde tett nese hele tiden og tidvise pustestopp.

Da barnet var 4 måneder oppsøkte hun meg på klinikken. Vi fant at hun hadde et kort tungebånd. Jeg jobbet med kroppen hennes og brukte en teknikk som kalles “bodywork”. Denne teknikken brukes for å løse opp i kroppens spenninger før eller etter et tungebånd klipp (frenulotomi).

Etter bodywork behandlingen klarte barnet å amme mer avslappet. Etter noen uker ble tungebåndet klippet og det gjorte at problemene med puste-stopp opphørte. Endelig kunne barnet amme som normalt etter fem måneder, og hun virket avslappet og fornøyd.

Et av de vanligste symptomene på stramt tungebånd er ammevansker. Her er tegn på at babyen din kan ha et stramt tungebånd

• Dårlig vakum ved amming

• Melk renner ut av munnviken til barnet ved amming

• Tygging på brystvorten

• Barnet er urolig under mating/amming

• Klikkelyder ved amming

• Kortvarig metthetsfølelse hos barnet

• Lange og/eller hyppige amminger

• Dårlig vekt oppgang

• Det er ikke bare babyen som kan få symptomer.

Mødre opplever ofte smerter ved amming og kan oppleve brystbetennelse, såre brystvorter, leppestiftformede brystvorter samt over eller underproduksjon av melk.

Som forelder kan du se etter disse tegnene:

• Barnet er ikke istand til å plassere tungen over leppene

• Barnet klarer får ikke tungen opp i ganen

• «V» eller hjerteformet tunge

• Vanskeligheter med å bevege tungen sideveis

Ta gjerne kontakt dersom du har et barn som sliter med amming!

Skrevet av Jamy Brye, kiropraktor avd. Skøyen

Kiropraktor Jamy har lang erfaring med tungebåndsproblematikk. Hun har jobber flere år ved en barnelege klinikk og kan evaluere pasienter i alle aldre med tungebånds relaterte plager.

Hvordan lage en ammeplan?

Vannet går, riene starter. Du ringer jordmor og får beskjed om å komme til sykehuset så raskt du kan. Fødebagen er pakket, og du vet det tar 16 minutter dør til dør for å komme deg til sykehuset. Babyklærne, sengetøyet og bleier er klart og vasket med organisk såpe. Naboen er klar til å mate katten og vanne blomstene mens du er på sykehuset. Du har planlagt en naturlig fødsel og vil helst ikke bruke verken medisiner eller andre intervensjoner om det kan unngås. Hver eneste lille detalj er godt planlagt. Dette scenariet er kjent for de fleste vordende mødre, og går gjerne på repetisjon om og om igjen desto nærmere det nærmere seg termin.

Det som ofte blir glemt er:

Hva er planen når det kommer til å mate babyen? Det er mye nyttig informasjon om å føde, men hva skal du gjøre når babyen har blitt født? Hvordan ammer man egentlig? Har jeg laget en ammeplan?

Amming er best for barnet, men hvorfor?

De fleste mødre vet at amming er det beste for barnet, men ofte ikke hvorfor. Mange har ingen plan for hvordan de skal få til ammingen lettest mulig. Jeg har flere ganger hørt mødre si “amming er naturlig”, og forventningen er at de og den nyfødte babyen dermed kommer til å få noen utfordringer knyttet til ammingen. Andre har hørt for mange skrekkhistorier og frykter hele amme situasjonene Det er ingen tvil om at amming er naturlig, men det kreves planlegging, og grunnleggende kunnskap for å få det til.

Det er lett å bli overveldet av all informasjonen som finnes. Hva kan du forvente av melkeproduksjon i de første dagene og ukene etter fødsel? Når du vet hva du kan forvente deg er det lettere å vite når du skal søke hjelp hvis ting ikke går som planlagt. En plan for ammingen hjelper deg å nå ammemålene og ønskene dine. Om målet er å amme i 6 måneder, et år eller enda mer!

Trenger jeg en ammeforberedende samtale?

Det rette tidspunktet for å starte ammeplanleggingen er under graviditeten. Du trenger gode åpne samtaler med jordmor, lege eller ammeveileder om hva du kan forvente deg av amming. En kyndig veileder kan hjelpe deg å lage en god plan for ammingen sammen med deg. Den inneholder hva du kan gjøre de første timene, og dagene etter du har født for å hjelpe å sikre at ammemålene dine blir nådd.

Bruk svangerskapet til å utforske spørsmål rundt amming; fysiske, medisinske, og følelsesmessige. Ofte vet man ikke engang hva man egentlig lurer på om amming. Alt er jo helt nytt! Hva i all verden kan man forberede når det kommer til amming?

“Du skal amme, ikke sant?”

Når du klarer å identifisere dine egne spørsmål rundt amming er det en god start. Mange av spørsmålene dukker opp først når du har en samtale om amming. Hver mor er unik og det er viktig å ha åpne samtaler, uten at noen dømmes. Å spørre en nybakt mor “du skal amme, ikke sant?” er ikke å ha en åpen samtale. Jeg begynner ofte samtalene før eller etter fødsel med “fortell meg hva du vet om amming, eller hva føler du rundt det å skulle amme”. Denne typen åpne spørsmål skaper rom for en god dialog og er en måte å jobbe sammen for at du skal oppnå målene og klare å følge planen din.

Sammen kan vi:

• Identifisere spørsmålene rundt amming

• Legge en god plan for din amming, og identifisere vanlige milepæler

• Forberede deg på utfordringer du kan møte

Hvis du vil høre mer om hvordan du best mulig kan forbedre deg på amming, sett opp en time med en ammeveileder på Bekken og Barn

Skrevet av Kendall Sonnenberg, IBCLC sertifisert, ammeveileder

Bestill time for å lage en ammeplan