Vi har mange typer reflekser. Reflekser er automatiske bevegelser som følge av spesifikk aktivering av nervesystemet, som for eksempel at kneet strekkes når vi slår på senen til lårmuskelen.
Et nyfødt barn har såkalte spedbarns- eller primærreflekser. Deres funksjon er å skape disse automatiske bevegelsene før barnet har god nok kontroll til å gjøre det selv, og er dermed en viktig overlevelsesmekanisme. Over tid skal hjernen utvikle kontroll over spedbarnsrefleksene slik at vi kan utvikle gode holdningsreflekser. Om spedbarnsrefleksene vedvarer kan det påvirke utviklingen av holdningsreflekser, som kan påvirke utvikling av god frivillig muskelkontroll, som igjen kan påvirke kognitive funksjoner som lesing, læring, adferd mm.
Refleksene kan fortelle oss om hvilke områder av nervesystemet som er mest aktive, og om modningen av nervesystemet skjer som det skal.
Noen symptomer som kan indikere vedvarende spedbarnsreflekser kan være:
dårlig holdning, f.eks synker sammen når han/hun sitter ved et bord eller går på tærne
barnet er klumsete
vanskeligheter med å rulle rundt, klarer kanskje bare til en side
dårlig balanse og koordinasjon
kan virke stiv og anspent i bevegelsesmønsteret
tendens til å bli bilsyk
fikling eller må ta på ting
sengevæting
dårlig konsentrasjon
dårlig korttids minne
hofte rotasjon til en side når han/hun går
oversensitivitet
plutselige sinne utbrudd
vanskeligheter med finmotorikk som f.eks håndskrift eller spising
talevansker
oversensitiv til stimulering av håndflater
bevegelser av munnen når barnet prøver å skrive eller tegne
hopper over krabbestadiet, eller er rompeaker
Vanskeligheter med å endre synsfokus fra tavle til pult
Utviklingen bør gå steg for steg for best utvikling.
Om du opplever avvik eller er usikker-ta kontakt for en sjekk.
Tekst: Catherine Anker-Sletholt