Hvordan mellomgulvet påvirker pust, spenning og trygghet
Pusten er med oss fra det aller første øyeblikket i livet. Vi lærer ikke å puste, det skjer av seg selv.
Likevel møter jeg mange kvinner som sier:
«Det føles som om jeg ikke får puste helt.»
«Som om noe holder igjen inni meg.»
«Jeg mangler plass.»
Dette handler ikke om mangel på ferdigheter. Det er kroppens måte å kommunisere på.
Mellomgulvet er en muskel som arbeider kontinuerlig, ofte helt utenfor vår bevissthet. Den ligger dypt i kroppen, i magen mellom brysthulen og bukhulen. I fysioterapi ser vi ikke på mellomgulvet bare som en pustemuskel, men som et sentralt punkt for regulering av spenning.
Mellomgulvet samarbeider tett med bekkenbunnen, de dype magemusklene og ryggraden. Når det beveger seg fritt, kan hele kroppen finne balanse. Pusten får rom, magen kan mykne, og nervesystemet mottar et stille signal: det er trygt her.
I hverdagen mister mange denne naturlige bevegelsen. Stress, høyt tempo, emosjonelt press eller smerter kan gjøre pusten grunnere. Brystkassen tar over arbeidet, og mellomgulvet blir mindre bevegelig.
Mellomgulvet i svangerskapet – en endring, ikke et problem
Under graviditet endrer kroppen seg på en dyp og intelligent måte. Den voksende livmoren løfter organene i bukhulen, trykket i magen endres, og mellomgulvet arbeider i en ny posisjon.
Mange kvinner opplever da at det blir vanskeligere å trekke pusten dypt. Det kan føles trangt under ribbene, man blir fortere andpusten, og noen kjenner en følelse av å «ikke få nok luft».
Dette er vanlige erfaringer.
Fra et fysioterapeutisk perspektiv handler det ikke om å presse frem dyp pust. Tvert imot. I svangerskapet er det viktigere å støtte en følelse av rom og mykhet i de nedre ribbene, og å bygge tillit til kroppens bevegelser.
Nedre ribbepust gir mellomgulvet mulighet til å bevege seg elastisk, uten unødig trykk på magen eller bekkenbunnen. Samtidig gir det støtte til ryggraden og hjelper kroppen med å regulere spenning.
Etter fødsel – veien tilbake til kontakt
Etter fødsel ønsker mange kvinner å «komme raskt tilbake i form». Men ofte trenger kroppen først å komme tilbake i kontakt med seg selv.
Mellomgulv, bekkenbunn og mage må finne en ny rytme sammen. Pusten kan være ujevn, noen ganger holdt tilbake, andre ganger overfladisk. Dette er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på at nervesystemet fortsatt tilpasser seg.
I terapeutisk arbeid starter jeg ofte nettopp her. Ikke med styrke. Ikke med korrigering. Men med pust som et verktøy for å lytte til kroppen.
Noen ganger er det nok å legge en hånd på de nedre ribbene. Legge merke til om det finnes en liten bevegelse ved innpust. Uten å rette på. Uten å vurdere.
Diafragmatisk pust er ikke en teknikk som må perfeksjoneres. Det er en invitasjon til en mild dialog med kroppen.
Små øyeblikk har stor betydning
Du trenger ikke bruke mye tid på dette. Noen rolige pust i løpet av dagen kan gjøre mer enn man tror.
Mellomgulvet trenger ikke kontroll. Det trenger rom, ro og tillit.
Og kroppen vet som regel hva den skal gjøre, når den får muligheten.
Skrevet av Katarzyna Polek, fysioterapeut ved avd Storo
