Angst for fødsel

Mange gravide kjenner på bekymringer knyttet til fødselen. For noen er frykten så sterk at den påvirker hverdagen, valgene de tar og hvordan de forholder seg til svangerskapet. Fødselsangst er både vanlig og forståelig, men det finnes heldigvis gode måter å håndtere den på. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva fødselsangst er, hvorfor den oppstår, og hvilke metoder som kan hjelpe deg å møte frykten på en trygg og effektiv måte.

Verdt å vite

Å være redd for å føde er veldig vanlig. Faktisk opplever mer enn hver tiende kvinne frykt for fødsel under svangerskapet. Selv om de fleste kvinner vet at helsevesenet i Norge tar godt vare på en, er det mange som gruer seg veldig likevel.

Det er vanlig at tanker på katastrofe eller skrekk-scenarier i form av mentale bilder dukker opp når man gruer seg til å selv skulle føde barn. Det som skjer på denne indre «scenen» kan være vanskelig å flytte fokus fra, og gjør det vanskelig å fokusere i hverdagen. Noen opplever at det å snakke om fødsel er så ubehagelig at man helst unngår det. Andre kjenner panikk av tanken på å måtte møte på sykehuset - man vil helst holde seg langt borte. Andre velger å ikke prøve å få barn på grunn av frykt for hvordan fødselen kan være.

De fleste klarer seg godt, tross sterke følelser knyttet til fødsel og svangerskap. Noen opplever at følelsene tar over store deler av hverdagen, og gjør livet svært begrenset. Heldigvis finnes det gode dokumenterte metoder for å håndtere denne typen problem.

Vi føler angst når vi frykter en tenkt trussel

Forskjellen på frykt og angst, er at vi føler frykt når en spesifikk trussel er i nærheten. Vi kaller reaksjonen angst når følelsen dukker opp i møte med en tenkt trussel.

Angst er en naturlig følelse alle mennesker har, og den har en tydelig funksjon. Med andre ord, den eksisterer for en grunn. I enkelte situasjoner trenger vi angsten, fordi den signalerer at situasjonen vi er i innebærer risiko. Følelsen gjør oss skjerpet og aktivert, og kan være en drivkraft som motiverer oss til å planlegge bedre. I slike tilfeller er hjernen kreativ, og produserer automatisk tanker og bilder for å forsikre seg om at vi har «tenkt på alt». Bekymringen gir oss en falsk følelse av å være forberedt, og forsterkes av seg selv. Dette er vanskelig å styre, ettersom bekymring forekommer automatisk.

Ettersom det å føde barn innebærer stor kroppslig forandring, usikkerhet og ikke minst en overgang til å skulle bli forelder, er det ikke rart at hjernen jobber for å forberede deg på det verst tenkelige. Problemet er ikke hva som skjer på den indre «scenen», men hva vi velger å gjøre ut ifra det vi kjenner og tenker. Det er først når tanker og følelser knyttet til angst står i veien for hva vi egentlig ønsker å gjøre i livet, at det blir et problem. Når vi lar være å gjøre noe på grunn av angst, kaller vi dette for unngåelse. Dette er sentralt for å kunne forstå hvordan angst bør håndteres i møte med livets utfordringer.

Unngåelse opprettholder angst

Unngåelse er på sett og vis like naturlig som angst, fordi vi mennesker fra naturens side har lært oss å unngå ubehag. Det er slik vi har overlevd som art. Et eksempel er en edderkoppfobiker som unngår kjelleren, for å beskytte seg mot de åtte-bente fiendene der nede. Så lenge fobikeren unngår kjelleren, tolker hjernen den som farlig. Det er ikke før han tør å møte kjelleren som potensielt inneholder en hel del edderkopper, at han kan lære noe nytt; At kjelleren kanskje ikke var så farlig som han trodde.

En som frykter å føde, konsekvensene det kan innebære, og risikoen det er å gjennomgå, vil kanskje ikke ønske å oppsøke sykehus, prate om fødsel, se hvordan en fødsel kan se ut eller tenke på det i det hele tatt. Dette er fordi vi fra naturens side har lært oss å unngå ubehag. Ved å fortsette å unngå å konfrontere situasjonen, tolker hjernen situasjonen som farlig, og angsten for fødsel opprettholdes.

Hvordan håndtere fødselsangst?

Slik som edderkoppfobikeren kan komme over sin frykt ved å tørre å gå ned i kjelleren, og kanskje til og med frivillig holde en edderkopp, kan mennesker med frykt for fødsel få det bedre med å konfrontere tenkte scenario. Det høres kanskje rart ut, men denne metoden, kalt eksponeringsterapi, har vist seg å være veldig hjelpsom for mange. Noen unngår keisersnitt ved å få hjelp med fødselsangst i forkant av fødsel.

I terapi jobber man stegvis med å møte det man frykter, sammen med en erfaren behandler. Hva det innebærer, er individuelt, ettersom ulike personer frykter gjerne ulike deler av selve fødselen. Eksponeringsterapi skal alltid foregå på pasientens egne vilkår, og hva man skal gjøre utarbeides sammen med behandleren. Det finnes for eksempel metoder for å tørre å se for seg hvordan det kan være å føde (ofte kalt imaginær eksponering), og hvordan håndtere påtrengende katastrofetanker rundt dette (kognitiv terapi). For andre kan det være relevant å jobbe mer praktisk, der man eksempelvis får støtte ved å nærme seg sykehuset eller medisinske situasjoner steg for steg (kalt eksponering in-vivo). Du og din behandler finner sammen ut hva dere vil prøve for å håndtere angsten på en bedre måte.

Vil du vite mer?

Vi i Norsk psykologbehandling samarbeider med Bekken & Barn. Du kan enkelt selv avtale tid til psykolog her: https://www.norskpsykologbehandling.no/

Skrevet av Lene Byberg, psykolog ved Norsk Psykologbehandling Skøyen