Hvorfor noen får mer vondt i svangerskapet enn andre

“Hvorfor er du sykemeldt? Jeg jobbet helt til termin.”

“Har du prøvd å trene litt mer? Det hjalp meg.”

“Jeg skjønner ikke, jeg hadde ikke vondt i det hele tatt da jeg var gravid.”

Hørt det før? Mange gravide får slike kommentarer – gjerne godt ment, men sjelden hjelpsomme. For den som har vondt, kan de skape dårlig samvittighet og følelsen av å være svakere enn andre. Mange blir også overrasket over hvor forskjellig kroppen reagerer i svangerskapet, og lurer på hvorfor akkurat de får smerter mens andre “klarer alt”.

Hos oss på Bekken og Barn møter vi daglig kvinner som sammenligner seg med venninner, kollegaer eller bilder på sosiale medier, og som føler de ikke strekker til. Sannheten er enkel: hver kropp reagerer ulikt.

Den samlede belastningen

Graviditet er en enorm tilpasningsprosess – fysisk, hormonelt og mentalt. Kroppen skal bære mer vekt, endre tyngdepunkt og bevegelsesmønster, samtidig som hormonene påvirker både bindevev og nervesystem. Alt dette skjer for å gjøre kroppen klar for å bære og føde et barn, men oppleves svært ulikt fra kvinne til kvinne.

Gjennom svangerskapet endres nivåene av flere hormoner som påvirker hvordan kroppen føles og fungerer. Østrogen, progesteron og relaksin gjør bindevevet mer elastisk, slik at kroppen kan tilpasse seg og gi plass til babyen. Samtidig øker stresshormoner som kortisol, noe som kan påvirke både søvn, restitusjon og kroppens evne til å dempe smerte. Det er derfor ikke ett enkelt hormon som forklarer plagene, men hvordan kroppen som helhet reagerer på den samlede hormonelle påvirkningen.

Hvorfor smerte kan kjennes sterkere når du er gravid

Nervesystemet påvirkes også, og mange gravide opplever at kroppen blir mer følsom for smerte og ubehag. Hjernen tolker signalene fra kroppen annerledes – den blir mer “på vakt”. Bevegelser som tidligere var uproblematiske, kan plutselig kjennes vonde.

Dette betyr ikke at smerten er innbilt. Det betyr at kroppen forsøker å beskytte deg, og at nervesystemet er mer påskrudd for å sende signaler. For noen kan dette også utvikle seg til en ond sirkel: dårlig søvn, bekymringer og mindre aktivitet, som igjen gjør kroppen enda mer sensitiv.

Alt henger sammen – kroppen, tankene og hverdagen

Samtidig skjer store fysiske endringer. Tyngdepunktet flyttes, magemuskulaturen strekkes, og bekkenet må stabiliseres på nye måter. Muskler og ledd får større belastning, og små kompensasjoner i bevegelsene kan gi overarbeid og smerte.

I tillegg er energien naturlig redusert, fordi kroppen bruker store ressurser på å bygge og nære barnet som vokser. Du har rett og slett mindre energi å fordele på alt annet – og når utgangspunktet er lavere, må kroppen jobbe enda hardere for å klare å tåle belastningene i hverdagen.

Men totalbelastningen handler ikke bare om det fysiske. Mentale og sosiale faktorer – som forventningspress, søvnmangel, bekymringer eller mangel på støtte – spiller også en stor rolle. Kroppen tåler mindre når energien er lav, stressnivået høyt og pausene få. Derfor kan to kvinner med like funn på undersøkelse oppleve smertene helt forskjellig. Den ene får kanskje god hvile og støtte, mens den andre står i et høyere press. Det er summen av alt kroppen står i som avgjør hvordan den reagerer. Smerten er ikke et tegn på svakhet, men et signal om at kroppen trenger justering, hvile og støtte.

Å lytte til kroppen er ikke å gi opp

Det finnes ingen riktig måte å være gravid på. Noen løper helt frem til termin, mens andre må hvile store deler av svangerskapet. Begge deler er like normalt. Kroppen din gjør sitt beste ut fra sine forutsetninger og det fortjener respekt, ikke sammenligning.

Hvis du kjenner deg igjen i dette, er du langt fra alene. Smertene betyr ikke at du gjør noe galt, eller at kroppen din ikke fungerer som den skal. Du er heller ikke svakere enn andre. Det betyr at kroppen jobber hardt – kanskje litt for hardt – og trenger støtte, hvile og trygghet. Kroppen din er sterk, klok og i konstant tilpasning. Den prøver å fortelle deg hva den trenger. Å lytte til det er ikke å gi opp – det er å ta vare på deg selv og ta ansvar for egen helse og for barnet du bærer.

Skrevet av Celine Grønbech, fysioterapeut avdeling Løren