«Mamma, legg vekk telefonen din, du er jo alltid på telefonen»! Nå fikk jeg altså høre det igjen, og må igjen konstatere at jeg må skjerpe meg! Men hvor vanskelig er det ikke da, når så stor del av livene våre befinner seg inne i denne lille boksen?
Datteren min er tenåring og talefør. Hva om hun var et lite barn uten mulighet til å påvirke situasjonen, hadde jeg da lagt vekk telefonen? Mye av mitt sosiale liv leves gjennom sosiale medier, men datteren min er selvfølgelig det viktigste i livet mitt! Ja det mener jeg, men er det det hun oppfatter?
At eldre barn kan være «vaktbikkjer» er til god hjelp, men som sagt hva med de yngste barna? Det sies at en god tilknytning mellom foreldre og barn forutsettes av en rekke kvaliteter. En av disse er sosial referering. Kort fortalt handler det om at du og babyen din har blikkontakt, eller en felles oppmerksomhet rettet mot noe. Det du utstråler blir en bekreftelse for babyen din på hvordan ulike situasjoner bør oppfattes og reageres på hos den lille, der alt skal erfares for første gang. Her kommer et eksempel på sosial referering:
Lilly og pappa
Lilly 7 måneder er i bæresele hos pappa. Lilly trenger ikke å løfte hodet mye før hun møter pappas blikk. Lilly og pappa skal på besøk til nabogutten Leo, og i det de er innenfor porten kommer hunden deres Leroy byksende mot dem. Hverken bjeffing eller hunder er noe Lilly har erfaring med. Hunden er nå kommet helt bort til dem, og pappa ser at Lillys underleppe dirrer og at øynene hennes er fylt med tårer. Pappa er glad i ansiktet, og snakker til Lilly med rolig stemme. Han stryker henne på ryggen i det han setter seg på huk for å hilse på Leroy. Lilly ser på pappa som smiler og koser med hunden. Pappa har nå overbevist Lilly om at dette er en trygg situasjon, og man kan ane en antydning til smil rundt munnen hennes.
I situasjoner som denne er det lille barnet helt avhengig av omsorgsperson som stressregulator for beroligelse. På den måten investerer vi i psykisk helse og livsmestring for barnet vårt. Sosial referering foregår hele livet. Så fort barnet kan bevege seg ved å krabbe eller gå vil det selv oppsøke omsorgspersonen når noe oppleves som utrygt. Det er ikke de aller yngste i stand til, og derfor er de så avhengige av vårt blikk, vår stemme og vårt kroppsspråk.
Tenk på dette når du har babyen din i bæresele, bæresjal eller barnevogn. La babyen din kommunisere med deg. For babyen din er DU fortsatt hele verden!
Og så var det denne «Smart» telefonen da, hva med å ha perioder med telefonfri i løpet av dagen? Det blir det masse sosial referering av, og så unngår vi kanskje at våre yngste har hatt flere timers skjermtid i løpet av sine første leveår, enn det vi vil tillate dem når de er 12!
Skrevet av Wenche Ilar, Bekken og Barn avd. Bærum