Kan stress sette seg i bekkenbunnen?

De fleste vet at stress kan gi spenninger i nakke og skuldre. Mange kjenner også igjen følelsen av å bite tennene sammen eller holde pusten når hverdagen blir krevende. Men visste du at bekkenbunnen også kan være en del av kroppens spenningsmønster?

For noen kan dette vise seg som smerter i halebeinet, ubehag i endetarmsområdet, vansker med å gå på toalettet eller en følelse av at kroppen aldri helt klarer å slappe av. Hvordan kan stress, pust og bekkenbunn henge sammen?

Kjenner du deg igjen?

• Har du vondt når du sitter?

• Kjenner du smerter i halebeinet eller endetarmsområdet?

• Må du presse når du skal på toalettet?

• Føles det som om kroppen aldri helt klarer å slappe av?

Da er du ikke alene.

Mange opplever at slike plager kan være både frustrerende og føle seg alene med plagene. Det er ikke alltid lett å snakke om smerter i endetarmsområdet, halebeinet eller utfordringer knyttet til toalettbesøk.

Mange som oppsøker oss forteller at de har hatt slike plager i måneder eller år uten å forstå hvorfor. Noen har vært gjennom undersøkelser som ikke viser tydelige funn. Andre har fått høre at «alt ser normalt ut». Likevel kan smertene være både reelle og belastende.

Hva er anorektale smerter?

Anorektale smerter er en samlebetegnelse på smerter og ubehag i endetarmen, anus, halebeinet og bekkenbunnen. Noen opplever smerter ved sitting eller toalettbesøk. Andre beskriver en følelse av trykk, tyngde eller spenning i bekkenområdet.

For enkelte startet plagene etter et fall på halebeinet, en fødsel eller et kirurgisk inngrep. Hos andre kommer symptomene gradvis uten en tydelig årsak. Nyere forskning viser at slike plager sjelden skyldes én enkelt faktor. I dag forstås kroniske anorektale smerter gjennom en biopsykososial modell, hvor muskulatur og vev, bekkenbunnens funksjon, nervesystemets smerteregulering, bevegelsesvaner og psykososiale belastninger påvirker hverandre gjensidig.

Hva har halebeinet med bekkenbunnen å gjøre?

Halebeinet fungerer som et viktig festepunkt for muskler, bindevev og ligamenter som inngår i bekkenbunnens støttestrukturer. Når området blir irritert etter et fall, en fødsel eller andre belastninger, kan kroppen forsøke å beskytte seg ved å øke spenningen i muskulaturen rundt.

For noen fortsetter kroppen å beskytte området selv etter at vevet har leget. Bekkenbunnen kan bli stående i en slags beredskapstilstand, og over tid kan dette bidra til smerter, stivhet og redusert funksjon.

Mange blir overrasket når de får vite at smerter i halebeinet ikke nødvendigvis handler om selve halebeinet, men også om hvordan musklene og nervesystemet rundt området fungerer.

Bekkenbunnen – mer enn bare styrke

Når vi snakker om bekkenbunnen, tenker mange automatisk på knipeøvelser og styrke. Men bekkenbunnen skal ikke bare være sterk. Den skal også kunne slappe av. For noen kan derfor mer kniping faktisk være feil strategi. Når bekkenbunnen allerede er overaktiv, handler behandlingen ofte først om å lære muskulaturen å slippe spenning, gjenvinne normal funksjon og og forbedre evnen til avspenning.

Bekkenbunnen samarbeider tett med pusten, mellomgulvet, magemusklene og nervesystemet. Derfor kan faktorer som pustemønster, kroppsholdning, muskelspenning og stress påvirke hvordan bekkenbunnen fungerer.

I dag ser man i økende grad på kroppen som en helhet, der ulike systemer påvirker hverandre gjensidig. Bekkenbunnens funksjon handler derfor ikke bare om styrke, men også om evnen til å koordinere, slippe spenning og tilpasse seg ulike belastninger i hverdagen.

Hos mange med anorektale smerter og halebenssmerter (coccygodyni) ser vi det motsatte. Muskulaturen arbeider mer enn nødvendig og får aldri helt hvile. På samme måte som nakken kan bli øm når vi går med høye skuldre gjennom dagen, kan bekkenbunnen bli smertefull når den står i vedvarende spenning over tid.

Dette kan blant annet føre til:

• smerter ved sitting

• smerter under eller etter avføring

• trykkfølelse i endetarm eller bekken

• smerter som stråler mot halebein, sete eller perineum

• følelse av at kroppen «holder igjen»

Kan stress påvirke bekkenbunnen?

De fleste kjenner til hvordan stress kan sette seg i nakken, skuldrene eller kjeven. Når vi blir stresset eller står i krevende livssituasjoner, reagerer kroppen automatisk. Pusten blir gjerne litt overfladisk, skuldrene løfter seg, magen spennes og muskulaturen arbeider mer enn nødvendig.

Det mange ikke tenker over, er at bekkenbunnen også kan være en del av dette mønsteret.

Forskning innen smertevitenskap viser at langvarig aktivering av kroppens alarmsystem kan påvirke både smerteopplevelse, muskelspenning og kroppslig funksjon. For enkelte kan dette bidra til at bekkenbunnen blir stående i økt beredskap og spenner seg over tid.

Mange er ikke bevisst på at de holder pusten, trekker inn magen eller spenner bekkenområdet gjennom dagen. Gjennom økt kroppsbevissthet kan man gradvis lære å kjenne igjen disse mønstrene og finne tilbake til en bedre balanse mellom spenning og avspenning.

Hva kan du prøve selv?

Selv om årsaken til plagene ofte er sammensatt, finnes det noen enkle ting du kan være oppmerksom på i hverdagen.

Legg merke til pusten

Holder du pusten når du konsentrerer deg, stresser eller har smerter?

Mange blir overrasket over hvor ofte de gjør det. Når pusten blir grunnere, kan også muskulaturen i mage, brystkasse og bekkenbunn arbeide mer enn nødvendig.

Sjekk inn med kroppen i løpet av dagen

Hvordan sitter du akkurat nå?

Er kjeven spent?

Er skuldrene løftet?

Holder du magen inne?

Ofte er vi ikke klar over hvor mye spenning vi bærer med oss gjennom dagen. Bare det å legge merke til dette kan være et viktig første steg.

Ikke press mer enn nødvendig

Ved smerter eller tømningsvansker er det mange som begynner å presse hardere når de skal på toalettet. For noen kan dette bidra til å opprettholde spenning og irritasjon i området.

Gi kroppen litt tid, pust rolig og forsøk å la bekkenbunnen få slippe spenning i stedet for å jobbe hardere.

Hvordan undersøkes bekkenbunnen?

En fysioterapeutisk vurdering starter med en grundig samtale om symptomene, når de oppstår og hvordan de påvirker hverdagen.

Videre vurderes blant annet pustemønster, kroppsholdning, bevegelse, hofte- og bekkenfunksjon samt spenningsnivå i muskulaturen.

Ved behov kan det gjennomføres en intern undersøkelse per rektum. Undersøkelsen kan gi viktig informasjon om bekkenbunnens spenningsnivå, styrke, koordinasjon og evne til å slappe av. Samtidig kan fysioterapeuten vurdere eventuelle smerteområder, ømhet og økt muskelspenning som kan bidra til symptomene.

Mange opplever at dette er første gang noen undersøker området grundig og forklarer sammenhengen mellom symptomene og bekkenbunnens funksjon.

Undersøkelsen utføres alltid etter grundig informasjon og samtykke, og pasienten bestemmer selv om den skal gjennomføres.

Bekkenbunnsplager hos menn

Bekkenbunnsdysfunksjon forekommer hos både kvinner og menn.

Mange blir overrasket over at menn også har en bekkenbunn. Muskelgruppen har de samme grunnleggende funksjonene som hos kvinner, og kan på samme måte utvikle både smerter, spenninger og funksjonsforstyrrelser.

Hos menn kan plagene blant annet vise seg som smerter i endetarm, perineum, halebein eller bekken, vannlatingsproblemer, smerter ved samleie eller vedvarende bekkensmerter.

Forskning på kronisk bekkensmertesyndrom hos menn viser at overaktiv bekkenbunn og økt muskelspenning ofte er en del av symptombildet.

Intern undersøkelse og behandling per rektum kan derfor være et viktig verktøy også hos menn når symptomene tilsier det.

Hvordan kan fysioterapi hjelpe?

Behandlingen tilpasses alltid den enkelte og tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen.

Målet er ikke nødvendigvis å gjøre musklene sterkere, men å hjelpe kroppen tilbake til en bedre balanse mellom aktivitet og avspenning.

Behandlingen kan blant annet bestå av:

• veiledning og kunnskap om plagene

• arbeid med pust og avspenning

• behandling av bekkenbunnsmuskulatur

• øvelser for koordinasjon og funksjon

• tilrettelegging av toalettvaner og tømmemønster

• gradvis tilbakeføring til aktiviteter som utløser symptomer

For mange handler behandlingen om å forstå kroppen bedre, redusere uhensiktsmessige spenningsmønstre og gjenvinne tillit til at området kan fungere normalt igjen.

Kroppen som en helhet

Smerter i halebeinet, endetarmsområdet eller bekkenbunnen betyr ikke nødvendigvis at noe er alvorlig galt.

Ofte handler det om et samspill mellom muskulatur, pust, bevegelse, nervesystem og belastninger gjennom livet.

Ved å forstå disse sammenhengene blir det også lettere å forstå hvorfor behandling ikke bare handler om området som gjør vondt, men om hele kroppen.

Heldigvis er kroppen også tilpasningsdyktig. Med riktig kunnskap, veiledning og behandling opplever mange gradvis mindre smerter, bedre funksjon og større trygghet i egen kropp. Kroppen er nemlig mer sammenkoblet enn mange tror.

Når kroppen prøver å fortelle noe

Hvis dette høres kjent ut, kan det være verdt å se nærmere på det.

Sammen kan vi utforske hva som kan ligge bak plagene dine, og bli bedre kjent med hvordan kroppen din fungerer akkurat nå. Ofte finnes det flere faktorer som bidrar til symptomene, og en bedre forståelse kan være et viktig første steg.

Du trenger ikke stå alene i dette.

Skrevet av Joanna Broniszewska, fysioterapeut ved avdeling Skøyen

Referanser:

Bharucha AE, Lee TH. Anorectal and Pelvic Pain. Gastroenterology Clinics of North America. 2013.

Rao SSC, Patcharatrakul T. Diagnosis and Treatment of Dyssynergic Defecation. Journal of Neurogastroenterology and Motility. 2016.

International Continence Society (ICS). Terminology and Assessment of Pelvic Floor Muscle Function. 2021.

Andre relevante blogginnlegg