Alt for ungen
Regnet øser ned utenfor et hektisk kjøkkenvindu, og babyen din gråter, nærmest vræler! Du får lagt den til brystet, og babyen spiser godt mens du tenker «jeg er temmelig tørst, jeg burde drukket litt jeg og» det er så fort gjort å glemme.
I dag er det 6 – ukers kontroll på helsestasjonen, og du tenker at dette blir spennende i det du trekker en litt for stram genser over en svett og sliten kropp. Starten ble ikke den du hadde drømt om, og skorpene på brystknoppene er der fortsatt til minne om smertefulle netter med en hylende sulten unge ved brystet.
Alt har gått seg litt til de siste ukene. Babyen virker mer tilfreds, har lengre soveøkter – den kjennes litt tyngre i armene. Du tar deg selv i å vugge frem og tilbake med kroppen, til tross for at babyen ligger i dyp søvn på fanget ditt. Har du utviklet en indre motor? Er «den indre motoren» blitt til en stressfaktor og et energisluk? Du var jo forberedt på at livet ville bli annerledes, men at det skulle bli så krevende – hvem kunne vel forberede seg på det? Det er som om kroppen din er i full beredskap 24/7.
Som førstegangsfødende var du jo innforstått med at det ville bli en stor omveltning å bli mamma, men du hadde da regnet med å i det minste få litt tid til deg selv. I dagene etter fødselen har det ikke vært rom for annet enn babyens behov, og egen nattesøvn er total mangelvare.
Men som sagt, den kaotiske starten virker litt fjernere, og den nye hverdagen kjennes litt mer overkommelig. Er det nå det er tiden for endelig å slippe skuldrene ned, kjenne pusten i magen og tenke «men hva med meg da»?
Du skal være mamma et helt liv. Lykken, gledene og utfordringene vil være der hver eneste dag. Hva med at du allerede nå finner plass til noe egentid, og kjenner litt mer på egne behov?
Babyen din ligger endelig i vognen sin, godt beskyttet for været der ute -
Husk å få på deg regnfrakken din da!
Skrevet av Wenche Ilar