Er babyens nakke sterk – eller bare stiv?
«Så sterk hun er i nakken, da!»
Du får høre det allerede på barsel. Du blir glad og stolt av den vakre lille, sterke nyfødte babyen din. Når ukene går begynner du å tvile, ja hun ser imponerende sterk ut, men hvor sterk skal en nyfødt baby være? Hun ser jo ut som hun aldri egentlig slapper helt av. Det løfter frem spørsmålet, er det faktisk styrke vi ser – eller er det spenninger som ser ut som styrke?
Når babyen ikke klarer å hvile hodet
En nyfødt nakke skal være myk og bevegelig.. Hodet er naturlig tungt, og babyen skal ha evne til å slippe det og slappe av. Og tungt er det – faktisk veier hodet til en nyfødt rundt 500–700 gram, altså omtrent en fjerdedel av hele kroppsvekten. Det er som å gå rundt med en bowlingkule på toppen av en myk kropp i vekst. Ikke rart det krever både balanse og avspenning!
Mange babyer vi ser på klinikken klarer ikke å «skru av» spenningene i nakken. Den er på vakt hele tiden. Alltid aktiv. Og det er ikke nødvendigvis bra.
Disse babyene er ofte urolige, sover dårlig, liker ikke å ligge på magen eller på ryggen, og synes det er vanskelig å finne ro i kroppen. Mange strever også med amming – og det er kanskje ikke så rart, når kroppen konstant er i spenning. Og ofte kommer tårene – gjerne mange av dem.
Hvorfor er det viktig å kunne slappe av?
Den fantastiske muskulaturen vår styres av nervesystemet, og av hjernen, som hele tiden sender små beskjeder til ulike muskler om når de skal spenne seg – og når de skal slappe av. Det skal være en dynamisk balanse.
Se for deg at babyen ligger godt på armen din og dier. For at det skal fungere, må noen muskler i nakken spenne seg for å holde hodet på plass, mens andre slapper helt av. Kjevemusklene må jobbe rytmisk og koordinert. Når babyen ligger på ryggen og skal sove, skal hele kroppen kunne synke ned og avspennes.
Men – hvis babyen har en liten låsning i nakken, for eksempel etter en krevende eller rask fødsel, sender leddet konstant «alarm-signaler» til hjernen. Det er som om kroppen står i beredskap hele tiden. Hjernen klarer ikke gi beskjed til musklene om at nå er det greit å slappe av. Og resultatet? En kropp som ikke får hvile – selv ikke når det er lunsj, søvn eller kosetid.
Dette kan gjøre det vanskelig for babyen å finne ro, få i seg nok mat, og sove dypt. Det kan til og med påvirke hvordan babyen utvikler seg videre.
Nakken – ikke bare én muskel
Nakken er et lite område med overraskende mange muskler. Her er noen du bør vite om:
Sternocleidomastoideus – muskelen som går skrått fra bak øret og ned til kragebeinet. Den hjelper babyen med å snu hodet og bøye det til siden. Når denne er stram på én side, får babyen gjerne en favorittside og etter hvert kanskje også et flatt bakhode.
De suboccipitale musklene – små, men viktige muskler helt oppe ved hodeskallen. Disse styrer hodets finmotorikk, og har faktisk koblinger til både balanse og øyebevegelser. Når de er spente, virker babyen ofte «påkoblet» og får ikke helt ro i kroppen.
Trapezius – denne store kappemuskelen går fra nakken og ut til skuldrene. Når den er i konstant beredskap, blir det ubehagelig å ligge på magen, og babyen kan trekke skuldrene opp som en liten pensjonist med dårlig tid.
Skalenemusklene – går langs siden av halsen og hjelper til med både pust og bevegelse. Disse kan være spente etter fødsler med mye trykk, vakuum eller tang – og da blir det vanskelig for babyen å finne en god hvilestilling.
Hva med nakkeleddene?
Muskler og ledd henger alltid sammen. Bevegelsen skjer i leddene, og musklene jobber for å styre dem. Nakken består av sju små virvler (C1–C7), og mellom hver virvel ligger det små ledd som gjør at hodet kan bevege seg opp og ned, fra side til side og i rotasjon.
Helt øverst finner vi øvre nakkeledd, spesielt leddet mellom hodet og første nakkevirvel (atlanto-occipital-leddet), og leddet mellom C1 og C2 (atlanto-axial-leddet). Disse to gjør det mulig for babyen å snu hodet og bøye det frem og tilbake. Når disse leddene fungerer godt, beveger babyen hodet fritt og jevnt – og viktigst av alt: uten ubehag.
Men hvis ett eller flere av disse leddene er stive eller låste, beveger babyen hodet mindre på én side, eller unngår enkelte stillinger. Dette er en vanlig årsak til favorittside, vansker med amming og utfordringer med å ligge godt på magen.
Du ser det fort: En baby med god leddbevegelse snur hodet smidig begge veier og følger blikket ditt med ro. En baby med låste ledd trekker seg bort, unngår enkelte stillinger, og kan bli frustrert når hodet må vendes.
Når styrke egentlig er spenning
Vi voksne kjenner det godt: Når vi er stressa, blir nakken stiv, pusten kort og kroppen klarer ikke roe seg. Tenk deg at en baby har det sånn – uten språk eller mulighet til å forklare det. Resultatet blir ofte uro, dårlig søvn, mye gråt, og utfordringer med stillinger og mating.
Og nei – det er ikke fordi babyen din er «vanskelig». Det er bare kroppen som prøver å si noe.
Hva kan du gjøre?
Se på babyen din med nysgjerrige øyne:
Føles kroppen myk og avslappet?
Snur hodet seg lett begge veier?
Er det ubehag ved å ligge på magen eller ryggen?
Hvis du tenker «nei, noe stemmer ikke helt», så har du mest sannsynlig rett. Da kan det være lurt å få babyen undersøkt av noen som har erfaring med små kropper, små ledd og muskler og nervesystem i utvikling. En liten justering av kiropraktoren, litt øvelser og veiledning, og kroppen kan få ro til å gjøre det den er laget for: utvikle seg. Når kiropraktoren eller jobber med babyer bruker vi lette, myke trykk, ikke mer kraft enn det du bruker når du trykker på et lukket øye.
Sterk? Ja. Men også avslappet og myk.
Neste gang noen sier «så sterk hun er i nakken», så kan du smile og si:
«Ja – og hun er sterk, men det aller viktigste er at hun faktisk klarer å slappe av i nakken.»
Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor og grunnlegger Bekken og Barn