Tågange hos barn

Går barnet ditt mye på tærne? Når små barn lærer å gå er det helt normalt at de går en del på tærne. Tågange kan normalt vare opp til 3 års alderen, men dersom barnet går på tå utover fylte 3 år kalles tilstanden “ideopatisk eller habituell tågange”.

I denne bloggen får du informasjon om hva jeg som fysioterapeut vil undersøke og kjenne etter dersom jeg får inn ett barn som går på tå. Du vil også finne tips til øvelser du kan gjøre dersom du har ett barn som er “tågjenger”.

I de fleste tilfeller vil barnet vokse av seg tågåingen i løpet av 4-5 årsalderen. Om barnet fortsetter å gå på tærne etter 4-5 årsalderen, er det lurt med en undersøkelse hos fastlegen.

Undersøkelse av barnet som går på tå

Når jeg som fysioterapeut skal undersøke ett barn som går på tå er det først og fremst viktig å vurdere hvordan barnet beveger seg. Jeg vil blant annet se på hvordan barnet hopper, løper, går og sitter på huk. I tillegg vil jeg kjenne på hvordan barnets ankel beveger seg og om muskulaturen i leggen er stram. Bak i leggen har vi en stor muskel med en ganske tykk sene. Denne senen kalles "Akillessenen." Dersom akillessenen er stram kan det bli litt vanskelig for barnet å bevege foten optimalt. Dette skal vi gå nærmere inn på under.

Akillesssenen er stram

En stram og kort akillessene kan gjøre at barnet har problemer med bevege ankelen oppover mot ansiktet. I tillegg kan det være vanskelig for meg som fysioterapeut å bevege barnets fot oppover. Dersom dette er tilfelle, og andre årsaker til kort og stram akillessene er utelukket, kan det være nødvendig å sette i gang noen tiltak for å gjøre akillessenen lengre og mer bevegelig. Tøyning av musklene bak i leggen kan i enkelte tilfeller være nødvendig, men dette er helt avhengig av hvor stram muskelen og senen er, og barnets alder. I enkelte tilfeller kan det bli aktuelt for barnet å bruke en gips eller ortose på utsiden av foten. Gipsen eller ortosen vil kunne tøye det som er stramt i barnets legg over tid. I mer uttalte tilfeller kan operasjon være et alternativ. Dette skal naturligvis vurderes i samråd med lege.

Akillessenen er ikke stram

Dersom akillessenen ikke er for stram eller kort, og barnet beveger ankelen tilstrekkelig i alle retninger, vil tågangen ansees som uten grunn eller som en uvane. I slike tilfeller klarer barnet uten problemer sette hele foten ned i gulvet, både spontant og ved instruksjon. Jeg vil heller ikke ha noe problemer med å bevege barnets ankel oppover. Selv om ankelen beveger seg normal når jeg undersøker, er det viktig å starte med aktiviteter og lek, for å redusere risikoen for at barnet får en stram og kort akillessene.

Eksempler på fine leker når barnet ditt går mye på tærne:

• Baklengs-sisten

• Sisten på hælene

• Gå i oppoverbakke

• Kjøre lekebil med hele foten nedi gulvet

• Stå på ett ben

• Gå opp en sklie

Lek og aktiviteter vil alltid bli valgt og vurdert utfra barnets situasjon og alder, og settes i gang dersom andre grunnet til tågange er utelukket.

Går barnet ditt mye på tærne, er det lurt å oppsøke en fysioterapeut for å vurdere om dette er uvane eller om det er behov for andre tiltak. Det kan også være nyttig å samarbeide med en kiropraktor eller osteopat, for å se om årsaken til tågangen ligger ett annet sted i kroppen, for eksempel i ryggsøylen.

Skrevet av Astrid Kolstad, fysioterapeut på Bekken og Barn avd. Storo

Bestill time

Kroppens endringer i svangerskapet, himmel eller helvete?

Er du som oss nysgjerrig på og full av beundring for kvinnekroppens fantastiske skaperverk? Er du gravid og lurer på hvilke endringer som egentlig tar plass i kroppen din akkurat nå? Og lurer du kanskje samtidig på hvorfor kroppen din insisterer på å gjøre vondt? Her kan du lese litt om hvordan de helt naturlige endringene kan gi gravide plager og smerter. Og selvfølgøelig noen råd til hva som kan hjelpe akkurat deg for å føle deg bedre!

Under svangerskapet skjer det mange kroppslige forandringer. Disse styres av hormoner som dannes i eggstokkene, morkaken og i hypofysen.

Hypofysen vår er kroppens kontrollsentral for hormonproduksjon og ligger i hjernestammen. Forandringene som skjer er viktige for å opprettholde spiren til liv, samt forberede deg på fødsel! Dette er normale endringer som i utgangspunktet ikke er ment å gi smerter, men for mange blir det likevel det.

Her kan du se litt på hvordan belastningen av svangerskapet påvirker kvinnens fysikk.

Første trimester betegner de 12 første ukene av svangerskapet.

Noen kvinner kjenner allerede etter få uker tegn på graviditet. Dette er det den økte hormonproduksjonen som står for. Bekkenet beveger seg slik at korsryggens kurve blir mer avflatet og musklene i ryggen og øvre mage mer spent.

I overgangen av første og andre trimester vil livmor skifte form, størrelse og retning i magen for å gi plass til den voksende babyen. Tarm, magesekk og lever flyttes oppover og presser på diafragma, pustemuskelen vår. Dette kan gi spenning i ryggen, mens de voksende brystene kan gi spenning i nedre del av nakken. I tillegg øker blodvolumet og hormonnivåene i kroppen, og mange opplever hodepine eller kvalme.

I andre trimester endres tyngdepunktet og vektfordelingen vår.

Korsryggen blir mer svai, bekkenet trekkes frem og krumningen i øvre del av ryggen blir tydeligere. Noen som kjenner seg igjen i vond rygg og bekken?

Orienteringen og vekten av livmoren øker også presset på symfysen, som forbinder bekkenet vårt foran. Nå deler også magemusklene seg for å gi plass til fosteret, såkalt rectus diastase. En helt nødvendig del av graviditeten.

Mange kan plages med halsbrann, forstoppelse eller ubehag i magen på grunn av det økte trykket og hormonelle endringer som gjør lukkemuskulaturen i fordøyelsessystemet slappere. Et annet vanlig problem er ubehag grunnet ødemer eller væske i kroppen grunnet økt blodvolum. Mer væske kan føre til at det blir trangere kanaler for nerver og blodårer, og det er derfor ikke uvanlig at gravide kvinner får karpaltunnelsyndrom, altså hevelse og smerte, nummenhet eller prikking i hendene.

I tredje trimester endrer vektbæringen seg fra å gå via magemuskulatur og symfyse, til en mer bakoverlent posisjon.

Da blir det mer press på bekkenbunn og leddbånd i bekkenet, og mange plages av smerter i lysken eller magen som følge av at ligamentene til livmor tøyes. For å tilpasse seg for den økende vekten av fosteret plasseres føttene gjerne lenger fra hverandre, og man får «vagge-gange». Dette gjør at man belaster hofte og føtter på en uvant måte, og mange kan oppleve smerter eller ubehag i underkroppen eller ryggen.

Noen får også smerter i underlivet, eller plages av kynnere eller at magen blir hard. Også må man jo nevne denne svangerskapsvarmen og tungpusten, da!

Det er altså mange fantastiske prosesser i gang i kroppen, og du er ikke alene om å kanskje kjenne litt på frustrasjon over smerter eller manglende energi. Hvor ble det av den gravidgløden?

Behandling når du er gravid

Å få behandling kan være en viktig og bivirkningsfri brikke i å forberede bekken og kropp på fødsel, samt lindre mange av de normale plagene som oppstår under svangerskap. Hvis du syns du det er vanskelig å navigere i jungelen av råd og tips, og vanskelig å velge riktig behandlingsform så har vi noen forslag til deg;

Osteopati kan være et flott valg ved smerter i symfyse, underliv eller plager fra fordøyelsessystemet. Kiropraktikk er et naturlig førstevalg ved bekkenlåsning eller smerter i rygg eller nakke.

Akupunktur kan hjelpe på problem med hovenhet, barn i seteleie og er en fantastisk måte å forberede kroppen på fødsel.

Fysioterapi er supert om du ønsker spesifikke øvelser eller trening som kan hjelpe deg å takle de ulike fysiske endringene.

Massasje løser muskulære spenninger og senker stressnivået i kroppen.

Vi spesialiserer oss på kvinnehelse og jobber med alle disse utfordringene. Vi tilpasser behandling til akkurat din kropp og den situasjonen du står i. Her er du i de beste hender uansett hvilken plage du har eller hvilken behandlingsform du liker best. Vi er her for akkurat deg!

Skrevet av: Stine Berg, Osteopat, Bekken og Barn avd. Skøyen

Bestill time

Er det farlig å trene når jeg er gravid?

Trening når du er gravid

Under svangerskapet vil kroppen kjennes annerledes ut og balansepunktet endres på grunn av den voksende magen. Noen opplever kvalme, bekkensmerter, korsryggsmerter, mange blir mer sliten og trenger mer søvn enn tidligere.

– dette fører til at mange blir usikre på om det er lurt å trene og legger kanskje treningen på hyllen under svangerskapet.

Men studier viser at trening er svært gunstig også når man er gravid. Det bidrar til blant annet til forbedring av hjertets funksjon, øker kondisjonen, reduserer risikoen for svangerskapsdiabetes hos overvektige kvinner og øker generelt velvære (Committee, 2015).

Hvis du har smerter i korsrygg, bekken, underliv eller andre steder, er det lurt å ta en sjekk hos en behandler, før du setter i gang eller fortsetter med treningen. Da kan det være nødvendig med behandling og tilrettelagt veiledning før du setter i gang.

Det er viktig å huske at litt trening er bedre enn ingen trening, og at det finnes mange måter å øke styrke og kondisjon på. Nå gjelder det å fokusere på det du får til, og gjøre mer av det.

Til tross for at trening er gunstig under graviditeten, så bør man følge med på følgende advarsler gjennom treningen, og avslutte dersom noe av dette oppstår (Committee, 2015):

• Vaginal blødning

• Kortpustethet før anstrengelse

• Svimmelhet

• Hodepine

• Smerte i brystkassen

• Muskelsvakhet utenom det vanlige

• Hevelse eller smerte i leggene

• Nedsatt fosterbevegelse

• Fostervannslekkasje

• Kynnere og/ eller nedpress

Hør med legen og jordmoren din om de anbefaler deg å trene, eller om du bør ta det mer med ro. Vi mennesker er komplekse, og det kan være andre grunner til at du ikke bør trene under graviditeten, som for eksempel hvis du har visse hjerte og lungesykdommer. Da trenger du tilrettelegging og veiledning. Andre indikasjoner på at du ikke bør trene er listet opp under. Her ser du absolutte kontraindikasjoner på aerobisk trening under svangerskapet. Merk deg at det ikke nødvendigvis betyr at du ikke kan bevege deg normalt, eller være i noen som helst form for lett aktivitet. Hør med legen eller jordmoren din dersom du er redd for å bevege deg på grunn av at du har noen av følgende kontraindikasjoner.

Absolutte kontraindikasjoner for aerobisk trening under svangerskapet:

• Forhør deg med en lege eller jordmor dersom du er usikker

• forkortet livmorhals

• Inkompetent livmorhals, eller hvis en ”cervical cerclage” er blitt utført: en kirurgisk prosedyre der livmorhalsen blir sydd igjen, for å holde den lukket for å forhindre prematur fødsel

• Hvis du venter flere barn samtidig (tvillinger, trillinger) i fare for prematur fødsel.

• Placenta previa etter 26 ukers svangerskap: morkaken dekker helt eller delvis den indre åpningen i livmoren.

• Preeclampsia: karakterisert av høyt blodtrykk og skade på organsystemet, ofte nyrer eller leveren.

• Graviditetsindusert hypertensjon

• Alvorlig anemi: betyr at du har for få friske røde blodceller. Hemoglobinnivået blir lavt, noe som svekker oksygentransporten i kroppen.

Vi hjelper deg gjerne om du har spørsmål om trening når du er gravid, eller ønsker å få satt opp et spesialtilpasset program for deg!

Bestill time hos en av fysioterapeutene hos oss.

Bestill time

Akupunktur - en trygg og effektiv behandlingsform

Akupunktur er en flere tusen år gammel behandlingsform. Filosofien bak akupunkturbehandling er at sykdom og smerte kan skyldes ubalanse i kroppens energisystem. Ved å stimulere ved hjelp av tynne nåler på bestemte punkter langs kroppens energibaner, gjenopprettes balansen i kroppen ved å påvirke kroppens iboende evne til å helbrede seg selv.

I tradisjonell kinesisk medisin blir ethvert symptom, enten det viser seg fysisk eller psykisk, tatt hensyn til når du får akupunkturbehandling. Behandlingen baserer seg på det enkelte individets symptomer, noe som gjør at personer med vestlige diagnoser kan få individuell behandling, med valg av akupunkturpunkter tilpasset den enkelte.

Akupunkturbehandling er blitt stadig mer anerkjent og blir i dag brukt i stor grad både som et alternativ og som et supplement til vestlig medisin. I Norge har akupunktur vært brukt på fødeavdelinger og smerteklinikker i lang tid, og akupunktur er i Norge anbefalt i henhold til faglige nasjonale retningslinjer for blant annet plager som muskelsmerter og i svangerskapsomsorgen.

Hva kan akupunktur gjøre for deg?

Akupunktur har noe å tilby mennesker i alle aldre og livsfaser. Her er det viktig med en helhetlig forståelse av hvordan kropp og sinn henger sammen. Det legges derfor stor vekt på behandling av årsaken til problemet, og ikke kun symptomene som har oppstått. Ved en førstegangskonsultasjon vil det derfor foretas en grundig utspørring om nåværende og tidligere plager og symptomer, samt den generelle allmenntilstanden for å få et godt helhetsbilde.

Nedenfor kan du lese noen eksempler på hva en akupunkturbehandling kan hjelpe for:

• Muskel og skjelettlidelser

• Hodepine/migrene

• Ryggsmerter/prolaps

• Skulder/nakke/kjevesmerter

• Smerter i ledd

• Stoffskifteproblemer

• Svangerskapsplager

• Bekkensmerter

• Fertilitetsøkning ved IVFbehandling

• Fødselsforberedende behandling i svangerskap

• Bihulebetennelse

• Blodtrykkregulering

• Urinveisproblemer

• Fordøyelsesplager

• Halsbrann

• Kvalme

• Hudlidelser

• Hormonelle ubalanser

• Menstruasjonsforstyrrelser

• PCO/PCOS

• Plager relatert til overgangsalder/hetetokter

• Allergier

• Nedsatt immunforsvar

• Lavt energinivå

• Lettere angstlidelser

• Stressproblematikk

• Tinnitus

• Svimmelhet

• Søvnproblemer

Hvordan virker akupunktur?

Selv om forskningen har noe igjen for å finne ut nøyaktig hvordan akupunktur funker på kroppen så vet vi likevel en del om hva som skjer med kroppen når man får en akupunkturbehandling. Akupunktur påvirker spenninger i bindevevet og muskulaturen ved at muskelknuter og triggerpunkter løsner seg opp og bidrar til økt blodsirkulasjon. Man vet at behandlingen har en positiv effekt på psyken og at det reduserer stress og bidrar til avspenning. Sannsynligvis kan effekten av akupunktur forklares ut i fra en kombinasjon gjennom nervesystemet, bindevevet og ved frigjøringen av forskjellige hormoner og signalstoffer i kroppen slik som endorfiner og velværehormonet oksytocin.

Hvordan føles det å få akupunktur?

- Klassisk akupunktur:

Det er svært individuelt hvordan man oppfatter stimuli fra klassisk akupunkturbehandling. Selve følelsen når nålen blir satt beskrives som et press eller en mild strålefølelse, og noen punkter kjenner man dette bedre på enn andre. I kombinasjon med god nåleteknikk blir klienter som oftest overrasket over hvor lite nålestikket kjennes. En dyktig akupunktør har god nåleteknikk og vil kommunisere godt med pasienten da nålene settes. Er det slik at klienten har nåleskrekk, vil behandlingen tilpasses med få punkter om det er ønskelig.

Når nålene er satt, skal man ligge å slappe av i 20-30 minutter til de tas ut igjen. Nålene som brukes er sterile engangsnåler.

- Muskulær akupunktur:

Ved muskulær akupunktur settes nålene i områder med muskelknuter og stivt muskelvev. En slik behandling kan beskrives som følelsen av å få en litt hard massasje på et lokalt område. Både behandleren og klienten vil kjenne når muskelknutene løsner seg opp og klientene beskriver dette ofte som en følelse av å være «godt-vondt» da de opplever en ofte etterlengtet og tydelig endring i muskulaturen og smertene deres. Etter muskulær akupunkturbehandling vil området som er behandlet kjennes noe ømt og lan beskrives som en stølhet man kjenner igjen fra etter en treningsøkt. Denne følelsen vil gradvis avta samme dag eller dagen etter behandling.

Ønsker du mer informasjon om akupunktur eller behandling, ta gjerne kontakt.

Ønsker du å vite mer om hva akupunktur kan bidra med i svangerskapet?

Les mer på bloggen vår: Hva kan akupunkturbehandling gjøre for deg og ditt svangerskap

Skrevet av Pia Hvaal- Akupunktør, svangerskapsterapeut, par og familieterapeut. Avdeling Bekken og Barn Storo.

Tre enkle tips til hjemmemassasje av din gravide kjæreste

"Kan du massere meg" er kanskje noe de fleste partnere får høre. Her skal jeg vise 3 enkle tips til massasjegrep du kan gjøre på din kjære gravide kjæreste hjemme. Tipsene under er massasje du lett kan gi den gravide sittende i sofaen. Hun kan lene armene og hodet over en stol som støtte.

Trykket som brukes skal føles godt samtidig som man merker at det kjennes. Det er viktig at du spør partneren om hvordan hun opplever trykket. Jeg pleier og si til klientene mine at det skal oppleves "godt - vondt". Trykket kan gjerne merkes godt, men blir det "vondt - vondt" er det for mye, hun skal føle at hun kan slappe av underveis. Unngå å massere rett på selve skjelettet som for eksempel, på ryggraden; - det er ikke så behagelig. Ha musklene rundt som mål.

Ryggmassasje

Bruk håndbaken og begynn helst nederst i ryggen. Beveg deg med annenhver hånd oppover langs ryggraden. Når du har gjort dette noen ganger kan du begynne og klemme på skuldrene.

Setemuskulaturmassasje

Bruk håndbaken og trykk inn langs med setemuskulaturen. Dette kan gjøres både sittende og liggende.

Nakkemassasje

Bruk fingertuppene og lag små sirkelbevegelser oppover nakken. Øverste del av nakken og hodebunnen kan også være fint å massere liggende på rygg. Spre fingrene og lag små sirkler.

Under et svangerskap øker belastningen på muskulaturen i takt med den voksende magen og massasje vil kunne gjøre godt for både de muskelrelaterte plagene og for å få slappet godt av i en tid med mye endringer.

Er det en periode i livet jeg virkelig anbefaler alle å unne seg en god massasje er det nettopp under graviditeten. Det skjer store forandringer i kroppen og psyken under et svangerskap og massasje vil kunne

• lindre/fjerne spenninger og smerter i muskulaturen

• minske hevelser med den økte sirkulasjonen

• gi bedre søvn grunnet mindre smerter

• virke forebyggende

• virke avslappende, noe som er bra både for mor og barn!

Vi hjelper deg gjerne!

Massasje under svangerskapet vil ha en behandlende, men også en forebyggende effekt. Book gjerne din gravide partner en massasje på bekkenogbarn.no. Her på Bekken og Barn samarbeider vi tverrfaglig og slik vil vi sammen kunne gi den gravide den behandlingen hun trenger.

Lykke til med massasje av kjæresten din!

-Hilsen fra Katharina Devik, massasjeterapeut avd. Skøyen

Bestill massasje her

Les mer om massasje

Fordeler ved gravid massasje

Behandling av voksesmerter

De aller fleste har hørt om voksesmerter. Kanskje du var plaget med det da du var barn eller du selv har barn som klager over voksesmerter? Da jeg var barn var jeg mye plaget med voksesmerter, og jeg fikk beskjed om at dette kom til å gå over bare jeg ble litt eldre. Når jeg tenker tilbake på det er det rart at det ikke var mer hjelp å få med tanke på hvor vondt det var.

Hva er egentlig voksesmerter og hva kan gjøres for å redusere smertene?

Voksesmerter er den vanligste årsaken til smerter i muskel- og skjelettsystemet hos barn i alderen 3-12 år. Det er faktisk så vanlig at man regner med at nesten halvparten av alle barn har voksesmerter i løpet av barndommen. Smertene kjennetegnes av at de kommer om natten eller kvelden og varer fra minutter til timer. De er nesten alltid i begge ben og gir sjelden leddsmerter. Det vanligste er at smertene sitter i leggene eller lårene, og er borte morgenen etter.

Det er viktig å merke seg at voksesmerter sjeldent gjør at barn halter og det er sjeldent innskrenket bevegelighet i leddene i kroppen. Voksesmerter vil heller ikke gi noen funn på blodprøver eller røntgen.

Man er ikke helt sikker på hvorfor noen får voksesmerter og andre ikke, men mange mener det kan være en genetisk link. Ofte har barn med voksesmerter foreldre som var mye plaget da de selv var barn.

Andre årsaker til voksesmerter kan være låsninger eller feilstillinger i rygg eller fot/knær/hofter som gir smerter i bena. Det kan også være et misforhold mellom muskler og sener når barna vokser. I tillegg mener noen at barn med veldig dårlig balanse kan ha høyere risiko for voksesmerter.

En av årsakene til at det oppstår låsninger eller feilstillinger hos barn kan være hvis veksten skjer så raskt at kroppen ikke riktig klarer å tilpasse seg endringene raskt nok. Dette kan da føre til et kompensasjonsmønster hos barnet, og at noen muskler blir feil- eller overbelastet. Det er logisk å anta at jo lengre barnet kompenserer, jo sterkere kan smertene bli. Da kan det være fint å oppsøke hjelp for en vurdering av ledd- og muskelfunksjon. Ofte kan det være små korrigeringer av leddene i kroppen, såler, eller spesifikke øvelser som skal til for å hjelpe barn med voksesmerter.

Allikevel er det viktig at barnet opprettholder normal fysisk aktivitet fordi det er bevist at inaktivitet ikke forebygger voksesmerter.

Mange foreldre lurer på om det finnes noe behandling de kan gjøre hjemme, og det er det. Noen forslag er:

• Forsiktig massasje av barnets legger

• Legge varmepute på de smertefulle områdene

• Vær nøye på at barnet bruker ordentlige sko gjennom dagen

• Gi barnet et varmt bad før sengetid

• Berolige og forklare barnet at smertene ikke er farlige

• Det blir ofte frarådet å gi barn smertestillende medisiner for voksesmerter. Dette er fordi det kan være dumt å lære barn at smertestillende er løsningen på smerter

Dersom rådene over ikke virker kan du gjerne bestille en time hos en av oss, vi hjelper dere med glede.

Skrevet av Helene Meidel, kiropraktor avd. Skøyen

Bestill time

Fordeler ved gravidmassasje

Svangerskapsmassasje kan gi mange helsegevinster.

Mange forbinder massasje med luksus, velvære og “spa-weekend med venninner”, men visste du hvor fantastisk mange helsegevinster du får med på kjøpet?

Forskinger viser at etter 45 minutters massasje så øker antall hvite blodceller som spiller en stor rolle for å beskytte kroppen din mot sykdom. Cytokin nivåene som er viktig for å redusere betennelser i kroppen øker også. Men det aller viktigste er at massasje har en er en reduserende virkning på stresshormonet kortisol og at det frigir¨lykkehormonet¨ oxytocin. Å få massasje jevnlig hos massasjeterapeuten din øker livskvaliteten din og er den største grunnen til at jeg brenner for faget mitt.

Når du er gravid fortjener du alt som gjør godt for kropp og sinn. Unn deg en gravidmassasje med god samvittighet!

Det er Ikke bare gravide som fortjener ekstra omsorg, det anbefales også å oppsøke massasjeterapi dersom du har:

• Muskelsmerter og anspent i nakke, rygg, setet og ben

• Sover dårlig

• Opplever uro og stress

• “Restless legs” eller urolig ben

• Muskelkramper i legger

Massasjeterapeutene hos oss kan vise deg enkle tøyeøvelser som du trygt kan gjøre hjemme når du er gravid, for å strekke ut de muskelen vi finner som trenger ekstra omsorg.

De som kommer til svangerskapsmassasje hos oss får tilrettelagt behandling for sine plager og utfordringer. Mange ønsker et pust i hverdagen, litt ekstra omsorg og en avslappende time på benken.

Helsegevinster ved massasje:

• God effekt på muskelsmerter og anspenthet

• Forebygger og har god effekt på spenningshodepine

• Reduserer stress og angst

• Naturlig smertelindring

• Øker blod og lymfesirkulasjonen

• Bedre immunforsvar

• Dypere og bedre pust

• Bedre søvnkvalitet

• Næringsopptaket i muskulatur øker

I et svangerskap går kropp og psyke gjennom mye nytt, både gode og utfordrende perioder. Kroppen går i beredskap til å bære frem ditt barn, og det kan medføre smerter i muskulatur. Perioder med mye stress og lite søvn påvirker musklene dine.

Massasje gjennom svangerskapet er ikke bare vel og være, men også naturlig smertelindring. Det kan være med på å forbedre kroppen din til fødsel og en mer behagelig barseltid for deg som mamma.

Hos oss tar vi godt vare på deg og gir deg akkurat det du trenger, vi henviser også videre til andre terapeuter på huset om det er nødvendig for deg.

-Skrevet av Janne Legreid, massør avd. Skøyen

Gravid, seteleie og "Websters-teknikk"

Er du gravid med et barn i seteleie? Da kan det hende at du hører om ”Websters teknikk”, eller at det kan være lurt å ta et besøk innom kiropraktoren. ”Websters teknikk” er en teknikk som brukes for å gi bedre balanse i bekkenet mellom ledd, muskler og leddbånd, slik at barnet skal få bedre plass for å kunne bevege til en best mulig posisjon i forkant av fødselen. Det er viktig å presisere at kiropraktoren ikke snur babyen, men jobber med plassforholdene for at det skal bli lettere for babyen å kunne snu seg selv.

«Jeg har et barn som ligger i seteleie, og leste om Websters Technique på nettet. Jeg har ikke funnet noe informasjon om dette på norsk. Jeg ringte rundt til flere kiropraktorer inntil en kiropraktor anbefalte meg å ringe til dere. Kan dere denne teknikken?» hører vi ofte. Derfor er det ekstra gledelig å lese artikkelen i KK hvor kiropraktor Therese Aarsæther på Ullevål kiropraktorklinikk blir intervjuet om teknikken. Her kan du lese artikkelen i KK.

Teknikken ble beskrevet av kiropraktoren Larry Webster i 1979, og den brukes av kiropraktorer. Websters Teknikk er fremdeles ganske ukjent i Norge dersom vi sammenlikner med USA og Canada.

Livmoren er forankret i bekkenet via leddbånd. Ved rotasjon av bekkenet kan disse leddbåndene bli stramme og påvirke livmorens form og posisjon. Dette kan bidra til at det blir mindre plass for fosteret til å bevege seg og snu seg i riktig posisjon med hodet ned før fødselen. Dette kalles å ligge i tvangsleie. Webster-teknikken består av kiropraktiske leddkorrigeringer og lett behandling av spenninger i muskulatur og leddbånd. Målet er å øke plassforholdene for fosteret slik at babyen skal få mulighet til å bevege seg for så å legge seg med hodet ned. Websters teknikk tar bort nerve-, muskel- og skjelettgrunner til at barnet ligger i tvangsleie i livmoren.

Hva betyr det å ligge i seteleie?

Å ligge i seteleie betyr at barnet ligger med baken ned i bekkenet. Normalt skal hodet legge seg ned i bekkenet før fødselen. Ca 3-4% av barna ved termin med baken ned eller i seteleie. I Norge har antall barn i seteleie og som blir tatt med keisersnitt, økt de senere årene. Opp til 7. måned er det helt normalt at fosteret ligger i seteleie.

Grunnen til at fosteret ligger i seteleie kan være:

• formen på livmoren

• hvordan morkaken ligger

• om barnet har navlestrengen rundt halsen «tvangsleie i livmoren» eller “intrauterine constraint”

• tvillingleie, at det er trangt om plassen ukjente årsaker

Etter 7. måned kan seteleie føre til at det blir et ujevnt trykk på ledd og knokler under utvikling. Dette kan gi skjevheter i nakke, hode, rygg, bekken og hofter. Derfor får alle barn som har ligget i seteleie rutinemessig sjekket hoftene med ultralyd.

Seteleie har vist seg å være en risikofaktor for:

• Keisersnitt

• Tortikollis (skjevhet i nakke)

• Favorittside

• Skjevheter i nakke eller rygg (tortikollis eller skoliose)

• Skoliose (skjevhet i bekken, rygg og nakke) Skjevheter i føtter og knær

• Hofteleddsdysplasi

• Plagiocephalie (skjevheter i hodet)

• Kronisk øreverk

• Nakkeassymmetrier

Ytre vending av foster i seteleie

Fordi det først og fremst er ønskelig å redusere antall barn som fødes i seteleie, og antall keisersnitt som en følge av dette, tilbyr sykehusene ytre vending av fosteret.

Ved ytre vending korrigeres barnets stilling fra seteleie til hodeleie. Da det er risikofaktorer forbundet med prosedyren, blir ytre vending av fosteret kun gjort etter nøye vurdering av den gravide.

Andre mindre risikofylte tiltak som er blitt beskrevet i litteraturen, er yoga, akupunktur, isposer og musikk eller lydstimulering.

Ispose

I et studie som er publisert beskriver hvordan barnet snudde seg fra seteleie til hode-ned posisjon, etter å ha fått råd om å legge en ispose øverst på magen hver dag i 20 minutter. I dette tilfellet snudde fosteret seg etter 10 minutter.

Morsomme, gratis og helt ufarlig ting du kan prøve.

Musikk

En teori er at branet snur seg fra bråkete musikk- og rådet er å ha en liten høytaler på toppen av magen når bråkete musikk spilles. En annen teori er at dersom man bruker en liten høytaler mellom bena hvor klassisk musikk spilles, ønsker barnet å snu seg mot musikken.

Lys

Å ligge i et mørkt rom, å ha partneren bruke en lommelykt mellom bena opp mot livmoren, der teroprien bak forslaget er at barnet åsnker å snu seg mot lyset.

Spinning babies-øvelser

Spinning babies-øvelser er en serie med øvelser du kan gjøre hjemme for å øke plassforholdene og dermed stimulere babyen til å bevege seg mer, og dermed nne en god posisjon før fødselen. På nettsiden www.spinningbabies.com er det mere informasjon og øvelser du kan gjøre selv.

Oppsummering

Etter 8. måned er det usannsynlig at barn som ligger i seteleie snur seg av seg selv og legger seg med hodet ned før fødselen. I og med at fordelene ved at babyen snur seg er så store, både for deg og babyen din, kan det være verdt å bli undersøkt av en kiropraktor som kan Websters teknikk

I tillegg til å få en undersøkelse hos kiropraktorene, kan være lurt å ta en tur til en akupunktør, eller en osteopat . Hos oss kan fysioterapeutene våre vise deg hvordan du kan å gjøre spinning- babies øvelser hjemme.

Skrevet av kiropraktor Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, Msc, Spes i Barne og Ungdomskiropraktikk.

Stress, kjernemuskulatur og vedlikeholdsbehandling

Hjernen styrer kroppens bevegelser

For å si det enkelt, kiropraktisk behandling forbedrer kommunikasjonen mellom hjerne og kropp. Når låste ledd blir løst opp, selv uten at du har smerter, vil den økte bevegelsen gjøre at kjernemuskulaturen din får tydeligere beskjed gjennom et godt fungerende nervesystem, i hvordan den skal fungere. Dermed er du er mindre utsatt for skader.

Hva er vedlikeholdsbehandling eller forebyggende behandling?

Litt som å gå til jevnlig til tannlegen, velger omtrent halvparten av alle kiropraktorpasienter å fortsette med jevnlig vedlikehold av ryggen.

Vedlikeholdsbehandling er når pasienter går til kiropraktorbehandling uten at de har smerter eller ubehag. Ideen er at regelmessige justeringer vil hjelpe å opprettholde ryggsøylens og nervesystemets funksjon, og dermed være med på å forebygge nye eller tilbakevendende episoder med smerter.

Hvordan virker vedlikeholdsbehandling?

Å ta vare på helsen din sånn at du ikke blir syk, er de fleste enige om at gir god mening. Har du opplevd å bli syk etter en periode hvor du er sliten fordi du har presset deg selv for hardt?

Ryggsøylen din kan også bli sliten, gjerne lenge før du begynner å kjenne at det gjør vondt. Du er mer utsatt for ryggskader dersom hjernen din ikke sender hensiktsmessig informasjon til kjernemuskulaturen, viser forskning.

Kjernemuskulaturen

Disse musklene er de som aktiviserer og holder ryggsøylen i en stabil posisjon. Kjernemuskulaturen er viktig for at ryggen skal være sterk, stabil og tåle alle små og store belastninger som den utsettes for hver dag.

Mangler du stabilitet i kjernemuskulaturen blir det som om ryggen din kan få “mini whiplashskader” når du beveger deg rundt eller løfter en arm.

Dette gjør at du plutselig kan få en kjempe kink etter at du bøyd deg ned for å knytte skolissene og kjernemuskulaturen går inn i en spastisk reaksjon.

For å si det enkelt, kiropraktisk behandling forbedrer kommunikasjonen mellom hjerne og kropp. Når låste ledd blir løst opp, selv uten at du har smerter, vil den økte bevegelsen gjøre at kjernemuskulaturen din får tydeligere beskjed gjennom et godt fungerende nervesystem, i hvordan den skal fungere og du er mindre utsatt for skader.

Kinken og smertene kommer ikke ut av det blå, men har utviklet seg over over tid uten at du har visst om det.

Det blir som når det siste strået som brekker kamelens rygg.

Stress over tid

Livets stress, som å sitte for mange timer foran en liten skjerm å jobbe, å takle en syk mor som du er så glad i, eller uke på uke med for lite søvn fordi du har en 1-åring som ikke sover, bygger seg opp i kroppen over tid.

Fordi stress påvirker hvordan hjernen din kommuniserer med kjernemuskulaturen, kan det plutselig oppstå smerte selv om du kun gjorde en bitteliten bevegelse, selv om dette er noe du faktisk gjør hver eneste dag.

Eksempelvis kan det å plukke opp en leke fra gulvet være det siste halmstrået som skal til for at vekten blir for mye til slutt for kamelens rygg.

Vedlikeholdsbehandling er på en måte å ta bort halmstrå fra ryggen din, sånn at du kan tåle vekten av flere uten at ryggen knekker sammen.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Skøyen

Forskningen viser at vedlikeholdsbehandling gir god mening -les mer om dette her.

Etter et benbrudd og krykkebruk

”Sånn, der var gipsen av. Her er krykkene dine. Ha det bra og lykke til”

Gutten på 9 år tok tak i krykkene sine. Etter 10 uker med krykker hadde han blitt ganske proff på å manøvrere seg raskt rundt på de. Han krykket seg gjennom sykehuskorridoren sammen med pappaen sin. Skuffelsen var rimelig stor da han forsto at han ikke var i nærheten av å kunne tråkke ned på benet selvom gipsen var borte. Ankelen var hoven og han klarte såvidt å bevege den. Kneet var så stivt at det å forsiktig prøve å bøye det virket som en umulig oppgave. Leggen og låret var tynne og bleke etter gipsen som hadde dekket hele benet fra tærne helt opp til holften.

Det tok nesten tre uker før han kunne gå uten krykker. Det vil si uten først å ta noen “vanlige” skritt for så å gå tilbake til å bruke den effektive hinketeknikken som var godt utviklet etter ukene med gips.

Det tok et halvt år før han klarte å løpe uten å halte. Styrken i venstre benet ble aldri helt lik det høyre.

Han var fotball lagets beste keeper før han brakk benet i en kamp. Nå hadde en annen tatt plassen hans.

Denne lille gutten var min egen, og det er flere år siden det skjedde nå. Han brakk leggbenet, men det var ankelen som ble det store problemet etter at den ble stivet av i mange uker. Han fikk ingen råd da gipsen ble tatt av. Ingen øvelser. Ingen henvisning til opptrening. Når jeg snakker med mine pasienter som har barn som har brukket en arm eller et ben, sier de det samme. Det er ikke automatikk i å en få henvisning til opptrening etter å ha brukket noe.

Heldigvis for min gutt så fikk han behandling og øvelser for å trene opp muskulatur og balanse. I tillegg tok det flere timer hos fysioterapeuten vår å lære ham å gå vanlig igjen. I tillegg jobbet vi med leddbevegelsen og låsningene i ankelen, bekkenet og i ryggen hans. Allikevel tok det nesten et halvt år før han løp tilnærmet normalt igjen. Jeg tenker med gru på hvordan det hadde gått dersom han bare skulle ”bli bra” av seg selv.

Har du et barn som har brukket benet, eller armen, spør om en henvisning til en fysioterapeut! Og få leddfunksjonen sjekket hos en kiropraktor.

Forebygging handler om å ha muligheten til å bruke kroppen hensiktsmessig tidlig i livet. Barn fikser utrolig mye selv, men ikke alt, noen gang trenger de hjelp for å komme seg videre og ut av feilmønstre.

Hva skjer når man går på krykker, eller går med gips på et ben eller en arm?

• Først og fremst får man en ujevn, lite eller asymmetrisk bruk av muskulaturen.

• Bekkenet blir feilbelastet når man går.

• Nakken, skuldre, albuer og håndledd blir overbelastet på grunn av krykkebruk. Det er uvant og tungt, selv om de fleste barn blir noen “resere” på å komme seg raskt av gårde på krykker innen kort tid.

• Kroppen lager nye bevegelsesmønstre. Mange av de nye mønstrene er uhensiktsmessige og barnet kan risikere å dra mønstrene med seg videre i livet.

• Der er vanlig å få låsninger i ankel, bekken, rygg og nakke etter å ha gått på krykker.

• Å gå med armen i gips eller i fatle kan gi overbelastning på skuldre og nakke. Det er vanlig å ”holde armene oppe” ved selv å stive av skuldrene for at bevegelsen i armen skal bli minst mulig når man går, fordi det ofte kan gjøre vondt. Et stivt gangmønster over noen uker kan fort bli til læring i hjernen, og ubevisst drar man det med seg videre.

• Det ikke kroppen fikser og reparer selv, lærer den å leve med og gjør det beste ut av det den har. Vi har en fantastisk evne til å kompenser. Desto friskere vi er generelt, jo bedre har vi til dette.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, MSc, Spes. i barne og ungdomskiropraktikk avd. Skøyen.

Forebygger vedlikeholdsbehandling?

Er du lei av plager som kommer tilbake og lurer på om det er noe mer du kan gjøre? Vedlikeholdsbehandling kan være en løsning for deg.

Det tok tre år med kroniske bekkensmerter før Fiona til slutt oppsøkte kiropraktor. Hun fikk justert opp det stive låste bekkenet sitt og begynte å gjøre øvelser som fysioteraputen viste henne. Endelig nådde hun målet hennes som var å gå lange turer på fjellet uten å få vondt.

Etter to måneder kommer smertene tilbake etter en lang dag på jobb. Hun får på nytt et par behandlinger, og er alt bra igjen.

Det går tre nye måneder hvor hun får vondt etter å ha flyttet kjøkkenstolen som hun har gjort på samme måte i en årrekke uten problemer. Fiona begynner å bli lei, heldigvis hjelper behandling nok en gang.

“Blir jeg aldri bra?” Sukker Fiona frustrert til kiropraktoren sin.

“Hva med å prøve en ny strategi?” spør kiropraktoren. Det vil Fiona. I stedet for å vente på at bekkensmertene kommer tilbake, går hun til jevnlig behandling med et intervall mellom 3-6 uker. Plutselig har et år gått uten at hun har hatt noen store tilbakefall. Kan vedlikeholdsbehandling være forebyggende for flere?

Mange grunner for å oppsøke kiropraktor.

Visste du at ca halvparten av alle kiropraktor pasienter får behandling bare fordi de ønsker å ivareta egen helse og følelsen av å ha det bra?

Hva er vedlikeholdsbehandling eller forebyggende behandling?

Vedlikeholdsbehandling er når pasienter går til kiropraktorbehandling uten at de har smerter eller ubehag. Ideen er at regelmessige justeringer vil hjelpe å opprettholde ryggsøylens og nervesystemets funksjon, og dermed være med på å forebygge nye eller tilbakevendende episoder med smerter.

Hva sier forskning om vedlikeholdsbehandling?

Forskningen viser at vedlikeholdsbehandling gir god mening

Et studie publisert av forskere fra Sverige i 2018 viste fordelene ved vedlikeholdsbehandling.

Forskerne følger en gruppe på litt over 300 pasienter med korsryggsmerter. Pasientene gikk til 40 forskjellige kiropraktorer i Sverige. Pasienter som responderte bra på behandlingen fikk være med i studiet.

Studiet fra Sverige

Når pasienten som var med i studiet, fikk de som var med i den ene gruppen beskjed om å ringe dersom smertene kom tilbake.

Pasienten i den andre gruppen fikk tilbud om å komme til kontrolltime alt mellom 1-3 måneder som følge av behandlerens anbefalinger.

Forskerne forskerne var mest interessert i var antall plagsomme smertedager, og fulgte opp pasientene et helt år.

I snitt 13 dager mindre med smerter

Forskeren fant at pasientene som kom til vedlikeholdsbehandling i snitt hadde 13 færre dager med plagsomme smerter enn de som ringte kiropraktoren når de fikk vondt.

-Hva koster det med ca 2 uker færre uker i året med plagsomme smerter dager?

Gruppen som fikk regelmessig vedlikeholdsbehandling hadde i snitt 2 behandler mer enn gruppen som ringte når de hadde vondt.

Begrensninger

Studiet hadde selvfølgelig visse begrensninger. Kiropraktorene bel fortalt at i dette studiet skulle de ikke tilby mer behandling med kortere mellomrom enn en gang i måneden selv om de trodde de trengte det. Det kan hende at noen i gruppen ville hatt bedre effekt av behandling litt hyppigere.

30 dager færre med plagsomme smerter= 1 mnd mindre med plagsomme smertedager

De samme forskerne brukte samme data i et nytt studie for å se nærmere på om psykiske faktorer hos pasientene spilte noen rolle når det kom til reduksjon i antall dager med plagsomme smerter, faktorer som man allerede vet har en større risiko for ryggsmerter.

Hos pasienter som blant annet var engstelige, redde for smertene, eller følte at de ikke hadde noen måter å kontrollere de på, hadde aller best effekt av vedlikeholdsbehandling. De opplevde i gjennomsnitt 30 dager færre dager med plagsomme smerter i løpet av et år!

Viktigheten av god funksjon

Disse studiene viser at hvor viktig det er at du fortsetter å ha en ryggsøyle som fungerer bra selv om du ikke har smerter eller symptomer.

Dersom du har hatt god hjelp av kiropraktor, men har smerter og plager som kommer tilbake, bør du vurdere vedlikeholdsbehandling.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Skøyen

LES MER:

Hvordan virker vedlikeholdsbehandling?

Hvorfor har jeg vondt i symfysen, og hva kan jeg gjøre?

Har du opplevd smerter foran i skambenet/symfysen? Kanskje har du kjent lynende stikk, eller en dump, verkende ømhet? Kanskje er det vondt å gå, eller å snu seg i senga på natta? Noen kan også kjenne smerter på innsiden av låra som brer seg ned mot knærne, eller en ubestemmelig smerte i tissen.

Symfysesmerter kan arte seg ulikt fra person til person. La oss se litt på hvorfor ved å se på anatomien til dette viktige og spennende bekkenleddet!

Bekkenringen vår består av tre ledd. To iliosakralledd bak, og symfysen foran som demper støt ved aktivitet. Bekkenringen danner feste for muskulatur og leddbånd som beveger underkroppen og ryggsøylen vår.

Normalt har bekkenleddene minimal bevegelighet da de er koblet tett sammen og er laget

for stabilitet og vektbæring. Ved graviditet gjør svangerskapshormonet relaxin at leddene blir litt mer bevegelige slik at bekkenet klargjøres for fødsel. Dette kalles bekkenløsning, og er en helt normal og nødvendig prosess! Hos noen kan bekkenløsning gi smerter, eller føre til det vi kaller bekkenlåsning hvor en eller flere av bekkenleddene får nedsatt bevegelighet. I tillegg er symfysen festepunkt for flere muskler. Adduktormuskulaturen på innsiden av lårene fester på undersiden, og rectus abdominis fester på oversiden. Øm muskulatur kan derfor også gi symfysesmerter.

Og så må vi ikke glemme bekkenbunnen! Den danner et gulv av muskler og leddbånd som fester til ulike deler av bekkenets innside. Funksjonen er å holde indre organer oppe, kontrollere lukkefunksjonen til blære og rektum, og utjevne trykkforandringer under aktivitet. Viktig for å holde urin inne når man nyser, for eksempel. Bekkenbunnens muskulatur forbinder symfysen foran til korsbenet og halebenet (coccyx) bak.

Leddbåndene i kvinnens bekken og mage er til for å støtte kvinnens genitalier, og bane vei for vaskulære og nevrologiske strukturer. Vi har leddbånd som forbinder livmor til eggstokkene, bekkenet og bekkenbunnen. Og vi har leddbånd som fester livmor til symfysen. Så når livmor og barnet vokser under graviditeten blir dette settes på strekk og kan derfor gi smerter hos noen i form av stikk i lysken eller smerter i symfysen. Fordi bekkenbunnen er med på å støtte leddbåndene i å holde livmor og rektum oppe kan slapp eller dysfunksjonell bekkenbunn i noen tilfeller gi fremfall eller prolaps. Det anbefales derfor at alle gravide gjør knipeøvelser hele svangerskapet for å støtte bekkenbunnens viktige funksjon og forebygge smerter – vi skal ikke måtte tisse på oss når vi nyser. Trenger du hjelp til å komme i gang med kniping? Våre osteopater og fysioterapeuter hjelpe deg med dette.

Så nå som vi vet litt mer om bekkenringens anatomi, hva kan vi gjøre med symfysesmerter? Ved å gjøre en grundig undersøkelse og vi finne de smertegivende strukturene kan vi legge opp et behandlingsløp tilpasset deg! Øvelser, kiropraktikk eller osteopati er bare noen av behandlingsformene som kan bedre symfysesmerter. Føles det litt overveldende å velge hvilken terapeut du skal til? Hos oss kan alle våre terapeuter bekkensmerter. Det vi ofte ser er at en kombinasjon av behandlingstilnærminger gir større smertelette og bedre funksjon, og vi henviser deg videre om det er behov for det.

Og så noen gode råd som kan hjelpe deg om du har symfysesmerter:

• Ved akutte smerter – legg en ispose på symfysen

• Varier aktiviteten din og ikke gjør samme aktivitet for lenge av gangen

• Reis deg opp av senga eller gå ut av bilen med samlede knær

• Sov på siden med en pute mellom bena, eller med en gravidpute som BBhugme

• Bruk et sklilaken eller satenglaken så det blir lettere å flytte seg om natta

• Sykling er bedre for symfysen enn gange er

• Og be om hjelp av de rundt deg når du har vondt!

Skrevet av Stine Berg Osteopat avd. Skøyen.

Øvelser for symfysen

Trening etter fødsel, når kan jeg begynne?

Dessverre er det ingen fasitsvar på dette, derfor er det lurt å ta kontakt med en fysioterapeut dersom du er i tvil. Det kjedelige svaret er at det er veldig individuelt. Det er fullstendig forståelig at du ønsker å komme raskt i gang med trening, og stort sett er trening etter en fødsel helt ufarlig.

Når jeg som fysioterapeut skal gi gode råd om når du kan begynne å trene etter fødsel, er det flere ting som må sees på. Hvor raskt du kommer i gang med trening etter fødsel og hvor hardt du kan trene, er blant annet avhengig av hvordan graviditeten har vært i tilegg til hvor treningsvant kroppen din er fra tidligere.

1. Treningserfaring før fødsel

Så vidt vi vet i dag, er det lite sammenheng mellom bekkenleddsmerter under graviditet og tidligere treningsform. En studie fra NIH viste at gravide idrettsutøvere ikke har mindre bekkenleddsplager enn andre kvinner.

Det betyr at Jenny som har trent lite kan ha et svangerskap uten vondter, mens gravide, topptrente Ellen kan ha smerter i bekkenet eller andre deler av kroppen.

Likevel er det viktig å se på hva og hvor mye du har trent tidligere, når vi skal gi råd om trening etter fødsel.

Generelle råd er at dersom man ikke har trent noe særlig før eller under graviditeten, bør treningsform og intensitet økes rolig og kontrollert for å forebygge at ikke treningen gir plager.

2. Hvor langt tid har det gått siden fødsel

Uavhengig av om du har hatt en vaginal fødsel eller keisersnitt er det viktig å huske at kroppen trenger tid til å gro.

Livmor og bekkenbunnsmuskulatur må få tid til å trekke seg sammen til sin normale form og lengde. Livmoren bruker omtrent 6 uker på renselsesprosessen, og 12 uker på å gå tilbake til original størrelse.

Bekkenbunnsmuskulaturen bruker vanligvis ca. 6-8 uker på å gro, men denne tiden vil naturligvis være avhengig av hvordan selve muskulaturen ble påvirket under fødsel.

3. Lekkasje etter fødsel

Musklene som ligger rundt vagina, urinrør og anal kalles bekkenbunnsmuskulaturen. Denne muskelgruppen strekker seg fra halebeinet bak og til symfysen foran. Under en vaginal fødsel kan bekkenbunnsmuskulaturen strekke seg opp mot tre ganger sin hvilelengde.

Etter fødselen må bekkenbunnsmuskulaturen få tid til å trekke seg sammen. For noen vil den gå tilbake til sin originale form relativt fort etter fødsel, og vil tåle normalt bukpress som oppstår ved for eksempel løping eller hopping.

For andre kan bekkenbunnsmuskulaturen trekke seg sammen, men ikke være sterk nok til å holde igjen ved økt bukpress. Da kan enkelte oppleve lekkasje av urin, avføring eller luft. En god indikator for å vurdere om du starter for tidlig med trening, er om du lekker. Dette kan være et tegn på at bekkenbunnen ikke er sterk nok.

4. Magemuskler

Under graviditeten blir både de rette magemusklene (M. Rectus abdominis) og de skrå magemusklene (M. Transversus abdominis) kraftig strukket for å gjøre plass til en voksende mage.

Delte magemuskler, også kalt diastasis recti, er når avstanden mellom de rette magemusklene er mer enn 2 fingerbredder opp til ett år etter fødsel.

Hos de aller fleste vil denne avstanden trekke seg tilbake etter 6-8 uker. Selv om magemusklene trekker seg tilbake til sin originale form, er det svært vanlig å få en svekket styrke i de dype, stabiliserende magemusklene, også kjent som kjernemuskulaturen.

Dette kan medføre ubehag og smerter i korsryggen, og evt bekkenområdet. Det kan også være en disponerende faktor for at bekkenleddsmertene som oppstod under graviditet, vedvarer etter fødsel.

Derfor kan det for noen være hensiktsmessig å få en kontroll av magemusklene før man setter i gang med annen aktivitet og trening. Dette er også avhengig av smertesituasjon både før og etter fødsel, og er som alt annet; veldig individuelt.

Så, når kan jeg starte å trene etter jeg har født? Det finner vi ut sammen!

Når du kommer til oss sjekker jeg både magemuskler, bekkenets bevegelse og muskulaturen omkring bekken/sete-området. Deretter legger vi en plan sammen for hvordan du best mulig kan komme tilbake til den treningen du liker aller best.

Skrevet av: Astrid Kolstad, avd. Storo

25 år med vonde bekken, og barn

I dag feires 25 år som kiropraktor.

Akkurat halvparten mitt 50 år lange liv.

De som har 75 års bryllupsdag i år, feirer atombryllup.

Det er nesten 100 år siden den første kiropraktoren kom tilbake til Norge etter studier i USA. Kiropraktikk er 125 år.

For 25 år siden hadde jeg ikke mobiltelefon.

Ikke internett.

Da jeg åpnet min første klinikk i Slemmestad, var den ikke synlig med adresse og telefonnummer før Telefonkatalogen kom ut. Kanskje ni månedere senere?

I dag feires 25 år som kiropraktor.

Gleden over å få gå på jobb å behandle pasienter, er like stor nå som da.

Skulle jeg valgt yrke på nytt, ville jeg gjerne valgt kiropraktikk.

Faget har utviklet seg, kunnskapen økt, men problemstillingene til pasientene er relativt like.

Kanskje litt flere stressplager, uten tvil flere hjemmekontor-plager, mobilnakke er nytt, men ellers er mye som før.

Voksne som oppsøker meg har vondt i bekken, rygg, nakke og skuldre.

De har hodepine, halebenet eller symfysesmerter.

Omtrent halvparten av pasienten kommer forebyggende. De ønsker å ivareta den økte livskvaliteten de føler når ryggsøylen, nervesystemet og dermed kroppen fungerer.

Babyer som foreldre kommer til meg med er urolige eller har kolikklignende plager, favorittsider, magesmerter, eller har skjeve hoder og kropper.

Barn og unge har vondt i rygg, skuldre, nakke, hode eller knær.

Noen har voksesmerter, øreverk eller er sengevætere.

Foreldre ser fordelene av å forebygge fremfor å reparere.

Det sies at vi alle bør jobbe mot en balanse mellom DOING og BEING.

Mye har vært DOING.

Sittet i styrer og startet klinikker.

Vært kreativ, og skapt nytt.

Våget og satset.

Villet og snudd.

Opplevd tap, vunnet priser og fått titler.

Vitnet opp og nedturer.

Nå øver jeg mest på BEING.

Mine tre “Doing” téer: ting tar tid, er blitt til:

-tilstedeværelse

-tilfredshet

-takknemlighet

I dag feires 25 år som kiropraktor, og kjærligheten jeg får mulig til å gi gjennom behandling.

For livet handler i bunn og grunn om kjærlighet, som Rupi Kaur så vakkert sier det:

most importantly love

like it's the only thing you know how

at the end of the day all this

means nothing

this page

where you´re sitting

your degree

your job

your money

nothing even matters

except love an human connection

who you love

and how deeply you loved them

how you touched the people around you

and how much you gave them

-rupi kaur

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, MSC, Spesialist i Barne og Ungdomskiropraktikk

Nyhet: Gavekort via nettsidene våre

Så mange omsorgsfulle mennesker kommer innom oss for å kjøpe gavekort på massasje og ostepati til venner og familie de ønsker å gjøre noe ekstra for.

For å gjøre dette enklere for deg, er det nå mulig å kjøpe gavekort via nettsidene våre.

Den du kjøper gavekortet til får en e-post til seg med hilsen fra deg, og en egen kode på gavekortet de leverer til oss. De kan selv gå inn via nettbookingen vår for å bestille en time som passer for dem.

Hilsen massørene og osteopatene på Bekken og Barn

NB! Gavekortet kan brukes på klinikkene på Skøyen og Storo.

Trampoline, hva bør jeg tenkte på?

Tramplinehopping er gøy, men det er også mange skader forbundet med hopping.

Å få trampolinen på plass i hagen, har for mange barn blitt et kjært symbol på sommer. Heldigvis har sikkerhetsnettet blitt et vanlig og naturlig tilbehør.

Googler du “trampoline” dukker det opp en rekke artikler om skader og ansvarsforhold som gjør at vi som foreldre grøsser når leser informasjonen. Det samme gjelder oss kiropraktorer, for har jo selvfølgelig trampoliner i hagene våre. Og vi spør oss selv: Hvor skadelig er det egentlig å hoppe på trampoline?

Trampolinens historie

Trampolinen ble designet som et treningsverktøy for akrobater og gymnaster. Under 2. Verdenskrig ble den brukt til trening av piloter for å øke evnen til å orientere seg i luften. I 1999 ble trampolinesporten en del av OL.

Bruk av trampoliner til lek er et nyere fenomen. I 2002 ble det estimert at det fantes nesten 100 000 hagetrampoliner i Norge. Salget øker stadig, men både pris og kvalitet varier. Allerede i 1977 publiserte “The Academy og Pediatrics” anbefalinger rundt bruk av trampoline grunnet økningen av trampolinerelaterte ulykker. I Canada og USA har man gått så langt at man fraråder bruken av hagetrampoliner.

Trampolinetrening

Å hoppe på en trampoline er først og fremst utrolig moro for barn i alle aldre! Det er god trening for hele kroppen og styrker spesielt rygg, mage, ben, kjernemuskulatur, samt øker balanse og koordinasjon. Trampolinetrening påvirker også koordinasjon og følelsen av mestring. I tillegg er det sosialt både for barn og foreldre og ikke minst, et utrolig godt alternativ til dataspill og nettbrett!

Skader

Hvert år blir skader flere hundre barn i Norge seg på trampoline og disse skadene representerer 3 % av de akutte skadene som dukker opp på legevakten.

Flere som hopper sammen:

• ¾ av skadene kommer fordi det er flere som er på trampolinen

• selv med sikkerhetsnett så er risikoen for skader mye større når flere hopper sammen

• dersom du tar en salto er det mye større sannsynlighet for nakke skader dersom flere hopper sammen

Skadene skjer når man:

• faller av trampolinen

• treffer kanten eller fjærene på trampolinen

• tråkker over, eller treffer trampoline duken med brystet eller hodet

Skadene det er snakk om er:

Brudd, overtråkk og skader relatert til ankler, legger, knær og hofter. Hos de minste barna er det vanlig med brudd i et av leggbena.

Store skader forbundet med fall fra trampolinen: fra å slå seg på en stein, et tre eller andre ting som er i nærheten, til å brekke en arm eller et håndledd når man tar seg i mot for å dempe fallet.

Hodeskader, whiplashlignende nakkeskader eller kink i nakken etter eksempelvis en salto hvor man lander på nakken/hodet,

Skadene som blir registrert er de akutte skadene og vi vet lite om de litt mer vanlige nerve-, muskel-, og skjelettplagene som vondt i rygg og nakke eller hodepine. Det er disse skadene eller plagene som ender opp hos kiropraktoren eller fysioterapeuten.

Desto mindre du er, jo større sjanse for skade. Størst risiko er det for gruppen mellom 6-11 år. Både vekt, muskelkontroll og motoriske ferdigheter spiller inn. Barn under 6 år ser ut til å ha en større sjanse for benbrudd i forbindelse med hoppingen.

Sikkerhetstiltak som kan redusere skader:

• Overvåkning/tilstedeværelse av voksen person!!

• En hopper av gangen

• Sikkerhetsnett

• Trampolinen må være i god stand og ha skikkelig polstring

• Trampolinen bør helst være gravd ned slik at duken er på bakkenivå

• Området rundt trampolinen bør sikres for gjenstander som kan være skadelige

• Saltoer og “flips” er det som potensielt er mest skadelig for nakken og bør ikke gjøres i lek uten det har blitt lært med veiledning

Viktig med aktivitet og bevegelse

Det er utrolig viktig at barn og unge er ute og beveger seg! Farene ved for mye stillesitting er såpass store og det er for tidlig å si noe sikkert om langtidseffektene. Et benbrudd leges, men dårlig helse pga for lite aktivitet er det vanskelig å reparere senere i livet. Det er gøy å hoppe trampoline! Ta forhåndsregler og kos deg med barna. Dersom barnet ditt opplever vedvarende plager så bør de få sjekket ryggen og nakken hos en kiropraktor.

Etter å ha skrevet denne artikkelen ble begge forfatterne meget usikre på om de hadde kjøpt trampoline til barna sine i dag, hadde de sett alle artiklene på området den gangen de skaffet trampoline til sine egne barn.

Skrevet av kiropraktor Helen Ditlev-Simonsen ved Helse Fornebu og Elisabeth Aas-Jakobsen ved Bekken og Barn

En ekstra takk til kiropraktor Catherine Herneblad-Due som har skrevet oppgave om temaet i forbinelse med sin mastergrad i pediatri.

Vondt i underlivet

Vulvodyni eller smerter i underlivet rammer omtrent 16% av alle kvinner, med store mørketall. Det er ikke lett å vite hvem man kan gå til for å få hjelp, samtidig som at helsepersonell ikke har nok trening i å oppdage tilstander som vulvodyni eller «tør å ta den vanskelige samtalen».

Vulvodyni

Vulvodyni er en samlebetegnelse på underlivssmerter og kan oppleves ulikt fra person til person. Vaginisme og vestibulitt er undertyper av vulvodyni du kanskje har hørt om i sosiale medier eller nyheter i de siste årene. Smerten kan oppleves som:

• brennende

• nummenhet i underlivet

• stikkende

• dyp eller overfladisk

• komme ved samleie, tampongbruk eller annet.

Hva forårsaker underlivssmerter?

Årsakene til vulvodyni ble i nyere forskning fra 2015 vist å være sammensatt av flere ulike faktorer. Man kan se det som en kombinasjon av symptomer og prosesser. Dette gjør at behandling kan og bør variere fra kvinne til kvinne ut i fra situasjonsbildet, og at det dessverre ikke fins èn behandlingstype som passer alle. Vi skal komme tilbake til behandling. Hva er følgene av å leve med underlivssmerter? Det kan påvirke sexlyst- og samliv, komplisere forhold, gi skamfølelse, frustrasjon, angst og frykt for kontinuerlig smerte. Det er klart at dette går utover livskvaliteten. Heldigvis er det fullt mulig å bli symptomfri!

Behandling

«I går brukte jeg tampong uten smerter, og tøyeøvelsene du ga meg gjør ikke lenger vondt. Jeg føler meg sterk». Da hun kom til meg første gang orket hun ikke  å bruke tampong eller menskopp - det var rett og slett for trangt og smertefullt. Kjæreste og sexliv har hun gitt opp troen på å kunne ha. Vi jobbet i flere måneder med osteopatisk behandling. I tillegg til manuell behandling av relevante områder i hele kroppen fikk pasienten tøyeøvelser å gjøre hjemme. Hun fikk også et knipeprogram for å styrke bekkenbunnen og få kontakt med bekkenbunnsmuskulaturen. For henne ble dette riktig behandling, og for andre kan ting som lokale smertestillende krempreparater eller dilatorer (for å utvide skjede ved vaginisme) i sammenheng med manuell behandling være beste valg. Å jobbe med pusten er essensielt for avspenning av bekkenbunnen. Og for noen er samtaleterapi en viktig del av det å kunne bli bedre.

Trenger du hjelp?

Spesialtilpasset behandling til akkurat deg og din situasjon er alfa omega. Vi har terapeuter med erfaring og kunnskap om underlivssmerter, og som møter deg med åpenhet og empati. Det viktigste jeg vil at du skal ta med deg fra dette er: underlivssmerter er ikke noe du skal finne deg i å leve med, det er behandling å få!

Skrevet av Stine Berg, osteopat avd. Skøyen

Er du gravid og lurer på hvorfor og hvordan gjør bekkenbunn eller knipeøvelser? Da kan nettkurset vårt om dette temaet være noe for deg. Les mer

Min nye hverdag på legevakten

Da myndighetene valgte å stenge ned landet vårt 12 mars, var vi mange som fikk et stort sjokk. Det var nok ikke mange som var forberedt på så strenge restriksjoner, og at hverdagen skulle bli snudd så på hodet i løpet av bare noen få timer. Nesten uten advarsel måtte vi holde oss hjemme hele dagen, med så lite sosial kontakt som mulig.

Vi ble beordret om å holde klinikken stengt for å minske smitterisikoen i samfunnet, og plutselig satt vi der uten lov til å dra på jobb og behandle trengende pasienter

Klinikken er stengt-hvor kan jeg gjøre nytte?

For meg som ikke har barn eller noen forpliktelser hjemme fikk jeg plutselig ubehagelig mye ledig tid. I en hektisk hverdag går man jo ofte å drømmer om roligere tider, men når det først ble rolig innså jeg at dette var virkelig ikke noe å drømme om. Jeg tenkte derfor at så lenge klinikken er stengt må jeg finne på noe annet nyttig å gjøre.

Jobb på legevakten

Det var da jeg var så heldig å få jobb på legevakten i Oslo. Nå består hverdagen av å vurdere pasientene som kommer inn, og hjelpe til å holde orden på legevakten. Det er naturligvis mange pasienter som kommer med forkjølelsessymptomer og frykt for at de er Corona-smittet. Min oppgave er da å vurdere hvor sannsynlig det er at de som kommer er smittet og berolige de som er redde.

Meningsfylt å bidra

Jeg er veldig takknemlig for denne muligheten, og det føles meningsfylt å bidra. Jeg får brukt den grunnleggende medisinske forståelsen jeg har og det kjennes godt ut å bruke kunnskapen på en annen måte enn i den vanlige hverdagen.

Savnet etter vanlig hverdag

Allikevel savner jeg selvfølgelig å jobbe som kiropraktor, og gleder meg veldig til ting normaliserer seg og vi er tilbake til den vanlig hverdagen. Da skal jeg ihvertfall ikke være drømme om roligere tider!

Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor avd. Skøyen

Her er Helene sammen med de andre kiropraktorene som har fått seg midlertidig jobb på legevakten.

Gravid og vondt i rumpa

Er du gravid og har vondt i rumpa?

Da er du ikke alene. Når du er gravid og har vondt i rumpa, kan smerten akkurat som baken, deles i to. Enten har du vondt i sete, eller i rumpa. Fordi det er ikke alltid så lett å vite om det er setet eller rumpa som er vond når det snakkes rumpesmerter, begynner vi å fortelle deg litt om setesmerter. Deretter passer det fint å se videoen om rumpesmerter som ligger nederst i artikkelen. Etter du har lest artikkelen og sett videoen, håper vi det er klarere for deg om du har vondt i sete eller rumpa, og hva du kan gjøre med smerten. Halebeinet kan også gi rumpesmerter, og det kommer vi til å skrive mer om i neste blogg.

Vondt i sete

• Har du vondt når du går i trapper?

• Har du vondt når du reiser deg?

• Har du vondt når du står på et ben?

• Kjennes det ut som en skarp, eller dump smerte, eller en klo i rumpa?

Da kan du enten ha veldig stram rumpemuskulatur eller en låsning i bekkenet. Det er helt vanlig å ha begge deler samtidig.

Ubevisste holdningsendringer

Når du blir gravid endres holdningen din gjerne ubevisst. Kroppen din beveger seg på en annen måte når magen gradvis blir større. Når du i tillegg har vondt i bekkenet eller i rumpa, endres bevegelsesmønsteret enda mer. Det kan gjøre at du får spente muskler, en ubalanse i styrken mellom de forskjellige musklene som må bevege seg samme, eller låsninger i bekkenleddene. For at du skal få en bedre forståelse av dette, vil vi gjere fortelle deg litt mere om de store rumpemusklene.

Mer om rumpemusklene

De store musklene i rumpa kalles gluteus muskulaturen. De forbinder baksiden av bekkenet med lårbenet.

Gluteus Maximus

Den største av musklene går fra korsbenet til lårbenet. Muskelen gjør at du kan bevege benet ditt rett bakover.

Den er spesielt viktig når du reiser deg opp fra en stol, eller går i trapper. Den gjør at du kan rotere benet innover og utover.

Gluteus medius og gluteus minimus

Den innerste og den midterste rumpemuskelen går fra baksiden av hoftekammen og ned til hoftekulen eller lårbeinknoken. Muskelen gjør at du kan stå stabilt på et ben, uten at bekkenet synker ned på den ene siden.

Piriformis muskelen

Noen ganger kan muskelen som heter piriformis, som ligger dypt inne i rumpa også bli stram. Det kan irritere den store nerven som går nedover i benet som heter isjiasnerven (Sciatic nerve). Da kan du få vondt nedover beinet i tillegg til vondt i rumpa.

Nå når du vet litt mer om setemusklene, vanlige endringer i holdningen og bevegelse når du er gravid, håper vi at det er lettere for deg å forstå hvorfor du får vondt.

Hva skal til for at musklene skal fungere?

For at muskulaturen skal fungere som den skal er to ting spesielt viktig.

Du trenger god bevegelse og funksjon i bekkenleddene. Hjernen trenger informasjon fra bevegelsen i bekkenleddene for å kunne styre muskulaturen. Dersom muskulaturen ikke fungerer som den skal, om den er blitt svak eller ekstra spent, fungerer ikke alltid bevegelsesmønsteret som det skal.

Ond sirkel

Ledd som ikke fungerer som de skal påvirker musklene, og musklene påvirker leddfunksjonen. Den onde er sirkelen i gang. Denne sirkelen er det vanskelig å komme seg ut av uten hjelp.

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Når du kommer til oss undersøker vi bekkenet ditt. Vi finner ut om det er bekkenet som er låst, eller om muskulaturen er stram. Ofte finner vi begge deler.

Vi kan vise deg hvordan du kan bevege deg på en bedre måte for å tilpasse deg magen som vokser. Vi kan løse opp låste ledd, spenninger i muskulaturen og gi øvelser for muskler som trenger litt ekstra styrke for å støtte gi deg god gjennom graviditeten.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Skøyen

Tips for deg som har vondt i rumpa og sete

I denne videoen forteller Tove Villumstad, mensendieck fysioterapeut og akupunktør på avd. Skøyen, hva vondt i rumpa kan være og hva du kan gjøre selv.

Nettkurs for deg som er gravid og har vondt i bekkenet

Bilde fra en av de 7 modulene og 54 leksjonene som du får tilgang til i kurset.

Det kommer heldigvis noe godt ut av de fleste kriser. Det å måtte stenge klinikken på grunn av koronakrisen, har gitt meg den tiden til overs for å ferdigstille et prosjekt jeg har jobbet med i flere år. Derfor gleder jeg meg over at Bekken og Barn endelig kan lansere nettkurset “Gravid og vondt i bekkenet”.

Fordi jeg har voksne barn har jeg hatt anledning til å sitte foran skjermen tre strake uker for å bli ferdig med kurset. Jeg har et oppriktig ønske om å hjelpe deg som er gravid. Et godt svangerskap er en god start på livet. Nå har vi muligheten til å nå ut til deg som er gravid og har vondt i bekkenet på en helt ny måte. Jeg håper du har like god nytte av å rådene og tipsene i kurset, som jeg har hatt glede av å jobbe frem materialet.

Hvorfor lage et helt kurs for deg som er gravid og har vondt i bekkenet?

Er du gravid, er sjansen for at du skal få ditt aller første møte med ryggplager stor. Har du slitt med rygg, nakke eller tidligere så er det stor sannsynlighet for at du er redd for hva som kommer til skje med plagene dine i svangerskapet.

Første møte med ryggplager

Nettopp fordi mange kvinner har sitt aller første ”møte med ryggen i svangerskapet”, er informasjonen man får eller kunnskapen man allerede har tilegnet seg om ryggen så viktig.

Er det ingenting å gjøre?

Det er vanlig å høre: ”Det er bare å holde ut, smertene forsvinner med en gang du har født. ” eller ”Det er ingenting du kan gjøre selv, og det er ingen behandling som hjelper mot bekkenplager. Du må bare ta det helt med ro.” Disse rådene er lite hensiktsmessige, og de er heller ikke riktige. Det finnes behandling og hjelp for deg som har vondt, som ønsker å stå i jobb så lenge som mulig, og ikke minst ha en best mulig livskvalitet i svangerskapet.

Mitt hvorfor

Hva er det egentlig som gjør jeg at brenner så intenst for bekken og ryggplager? Mitt store ”hvorfor” er livskvalitet. Jeg brenner for livskvaliteten til gravide, ikke bare fordi det påvirker barnet som vokser i magen. Smerter og dårlig funksjon i rygg, bekken, muskler, ledd og nervesystem, påvirker søvnkvalitet, arbeidskapasitet, livsglede og de fleste aspekter av livet vårt. Ikke bare for deg som sliter med smerter, men til de rundt som ektefeller, arbeidskolleger og barn.

Basert på 24 år som kiropraktor

Dette kurset er basert på erfaringer etter å ha jobbet i over 24 år som kliniker. De siste 13 årene har jeg jobbet i og drevet en tverrfaglig klinikk hvor kiropraktorer, fysioterapeuter, akupunktører, massører, osteopater og jordmødre som jobber sammen for livskvaliteten til gravide og barn. I tillegg har jeg sett på internasjonale trender og forskning om plagene som disse gruppene søker til hjelp for. Jeg skrev også masteroppgaven min om rygg og bekkensmerter i graviditeten.

Råd og tips

I dette kurset får du råd og veiledning for å ha nok kunnskap til å vite hva du skal gjøre når du møter ryggen i graviditeten.

God hjelp av kolleger

Jeg har fått hjelp av mine kolleger fysioterapeut Marina Nedovic, mensendieck fysioterapeut Tove Villumstad til å lage illustrative videoer til noen av modulene. Kollega Helene Mejdell har vært "pasientmodell” i flere av videoene.

Flere kurs kommer!

Dette er det første av flere kurs fremover fra oss i Bekken og Barn. Gi oss gjerne tilbakemelding om du har et tema som du ønsker at vi kan lage et kurs om!

Beste hilsen,

Elisabeth Aas-Jakobsen, Kiropraktor, MSc, Spes. i muskel og skjeletthelse barn og unge

Les mer om det oppdaterte nettkurset her