En god morgenrutine i en unormal hverdag

Bilde tatt av Asanas Yoga

Det kan være vanskelig å motivere seg, og holde på de vanlige hverdagsrutinene når verden blir snudd på hodet. I disse tider når vi ikke kan være sammen med kolleger og venner å ikke får den hverdagslige stimuleringen, så er det vell så viktig å ha noen faste rammer og rutiner. Det er jo også en spennende tid på et vis, og vi må forsøke å se det positive i denne situasjonen. Kanskje kan du lage deg noen nye rutiner og få gjort ting du ellers aldri ville fått tid til.

Så... hva er en god morgenrutine? Jeg skal dele noen av de tingene som gjør at jeg får en bedre start på morgenen og mer energi gjennom dagen:

Jeg våkner vanligvis av meg selv i 7 tiden, selv om jeg ikke har alarmen på. Det kan være deilig å slippe å våkne til alarmen hvis du uansett våkner i rimelig tid. Hvis du ikke blir vekt av mann eller barn, eller er en person som kan sove hele formiddagen er det lurt å sette alarmen, så du kommer deg opp til omtrent den samme tiden du pleier i ukedagene. Forsøk å få minst 7 timer søvn, det er anbefalt mellom 7 og 9 timer per natt. Kanskje dette er en mulighet for deg til og få sovet ut.

Start med å re opp sengen... der! Nå har du alt gjort noe for å starte en god rutine for dagen.

Bilde tatt av Asanas Yoga

Gjør 10 minutter med tøyning, yoga eller meditasjon for å vekke opp kroppen og kanskje ta deg et øyeblikk til å sette en intensjon for dagen. Nyt en kopp grønn te eller kaffe. Det er lurt å ha fokus på avspenning da man kanskje er mer bekymret eller det bygger seg opp et innvendig stress pga den nye og ukjente situasjonen man er i.

Spis en sunn og næringsrik frokost mens du leser avisen, ser siste nyhetsoppdatering eller hører på radio.

Lag en skriftlig plan for dagen. Det er alltid enklere å få gjort det du skal om du har en plan å følge. Jeg pleier å skrive den ned på papir og stryke av punkt for punkt ettersom jeg jobber meg gjennom dagen. Husk: det trenger ikke bare være slitsomme eller "kjedelige" ting du skriver ned. Det kan også være et punkt som heter " trening" eller " tur med barna kl 13 ". Deretter kan du sitte å jobbe noen timer igjen. Om du ikke har hjemmekontor så er kanskje dette din sjanse til å få gjort ting du aldri ellers ville fått tid til, som å lage fotoalbum, fra barna var små eller strikke den genseren du har hatt lyst på. Personlig fikk jeg ryddet boden, klesskapet og lest bøker som har ligget å støvet ned lenge nok. Prøv å tenke positivt å se på denne nye og rare hverdagen som en tid du mest sannsynlig aldri vil oppleve igjen.

Nå som du har planen klar er er bare å sette i gang med dagen og kanskje føler du deg allerede litt mer motivert!

Skrevet av Marita Jacobsen, kiropraktor avd. Storo

Dobbelthaken forsvinner når du sitter riktig!

Hjemmekontor i koronatider

Det er koronatider, og jeg sitter alt for mange timer foran skjerm. Etter en fotoseanse hvis mål var å ta fire bilder med påfølgende tips til deg og hjemmekontoret, oppdaget jeg noe artig. Jeg kan ikke huske å ha lest om oppdagelsen i fagbøker. Dobbelthaken forsvinner når jeg sitter riktig! Dette er jo kjempe motiverende nyheter for oss som er litt forfengelige.

Torsdag satt jeg 11 timer foran skjerm med kun noen få pauser. Dette er spesielt klønete når jeg jobber som kiropraktor og blant annet lever av å gi gode ergonomi råd. Rådene inneholder gjerne varianter av: Ikke sitte foran skjermen for lenge, bytt stilling ofte, reis deg opp, ha en god sittestilling, og ha skjerm i riktig høyde.

Jeg fulgte ingen av mine egne råd da jeg mentalt forsvant inn i arbeidet. Korona-stresset hadde begynt å stramme nakkemuskulaturen min allerede før jeg satt meg foran maskinen. Ikke rart det gikk galt.

Hodepine

Mac seansen resultert i tre dager med dundrende nakkehodepine. På toppen av elendig form og korona-stress, vokste irritasjonen over at det ikke var mulig å få behandling når jeg trengte det på grunn av korona tiltakene. En nakkejustering ville uten tvil tatt knekken på denne kombinasjonen av min nakke-stress-hodepine. En av nettene drømte jeg til og med at en kollega varsomt kjente på nakken min og med lette kjærlige grep befridde meg fra smertefengselet.

Det kommer som regel alltid noe godt ut av alle små og store kriser. Her kommer råd om hvordan du kan få en litt bedre sittestilling når du har hjemmekontor. Takk for inspirasjon Anette Kristvik, kiropraktor kollega på Lysaker som la ut en glimrende video for hva vi bør tenke på når vi sitter hjemme og jobber.

Råd for deg med hjemmekontor

Råd for en bedre sittestilling, for å få mindre vondt i nakken og hvordan få dobbelthaken til å forsvinne (ihvertfall en liten stund).

Sittestiling:

Utgangstillingen.

Nakken er bøyd fremover, som gjør at hodet blir tungt å holde over tid og gjøre at nakkemusklene jobber overtid og blir sliten og strammer seg. korsryggen blir krum og vond.

- dobbelthaken på bildet tar all oppmerksomheten min

Sett deg på en pute

Jeg setter meg på en pute, det gjør at jeg får en bedre svai i korsryggen. Det kjennes bedre ut allerede, men, jaggu er ikke dobbelthaken der enda. Er det virkelig sånn jeg ser ut? tenker jeg.

Legg til tastatur og mus.

Nå begynner det å kjennes litt bedre ut i også i nakke og skuldre!

Hev skjermen

Få opp skjermen med noen gode tjukke bøker eller en skoeske. Nå ble det plutselig lett å holde hodet- som om hodet var en ballong som lett trekker som oppover av seg selv.

Der kom haken opp, det er mye mindre stress på nakken og se der ja, der forsvant dobbelthaken. Mindre vondt i nakken og mindre vondt i hodet - pluss en dobbelthake som forsvinner! Det er litt som et kinderegg det.

Lykke til med hjemmekontor!

Husk:

• Ikke sitte foran skjermen for lenge

• Bytt stilling ofte

• Reis deg opp og ta pauser

• Ha en god sittestilling

• Ha skjerm i riktig høyde

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Skøyen

Hva gjør jeg når barnet mitt har en favorittside?

Tips og råd mot favorittside

Vi blir ofte kontaktet av foreldre som er bekymret for at babyen deres har utviklet en favorittside og som ønsker tips og råd for å behandle dette. Favorittside er et vanlig problem og det er ofte flere tiltak du kan ta for å hjelpe babyen din.

Begrepet favorittside beskriver at babyen din foretrekker å ha hodet en vei. Dette er ofte tydelig når babyen ligger flatt eller ved amming, for eksempel kan et bryst være enklere å amme enn det andre. Det er flere årsaker til at favorittside kan oppstå, for eksempel etter en vanskelig fødsel, eller hvis det har vært trangt inni magen til mor som ved seteleie eller tvillinger.

Spiller det noen rolle at babyen mitt har en favorittside?

Når babyen din har en favorittside kan ofte nakken bli stiv fordi det er de samme musklene som er i spenn hele tiden. Dette kan etterhvert forplante seg til stivhet nedover i ryggen og i bekkenet og babyen din kan bli liggende i en C-form. Hvis babyen din blir liggende den samme veien over lengre tid kan det etterhvert også føre til avflatning av bakhodet og asymmetri av ører og ansikt. Dette skyldes at hodeskallen til et spedbarn ikke er fullstendig utvokst og vil tilpasse seg langvarig trykk eller press. Noen studier tyder på at utviklingen av flatt hode kan hindre motorisk utvikling, og gi en varig asymmetri av hodeform og ansikt. På lang sikt er det mulig at dette kan påvirke tannbittet og synsutvikling.

Hvordan kan du hjelpe babyen din med favorittside?

Det viktigste du kan gjøre er å sørge for at babyen din får tilstrekkelig med mageleie, fordi mageleie hjelper babyen din å styrke nakkemuskulatur og nakkekontroll. Når nakken er sterk blir det lettere for babyen å snu hodet bort fra favorittsiden.

Det er viktigere at du gir babyen flere korte økter på magen i løpet av dagen enn få lengre økter. Mange synes det kan være greit å legge babyen over på magen etter bleieskift, når babyen ofte er i godt humør. Det kan også være fint å ha som mål at babyen skal ligge 8 ganger på magen i løpet av en dag.

Stimulere babyen bort fra favorittsiden

Du kan også prøve å stimulere og underholde babyen bort fra favorittsiden. Legg de morsomme lekene, plasser lys og lyd og aller viktigst deg selv på motsatt side av dit babyen vanligvis ser. Mange har alltid babyen liggende på samme side av mor ved soving, og dette kan påvirke favorittsiden. I løpet av natten vil babyen nesten alltid snu hodet mot mor, og hvis mor alltid ligger på samme side, økes sjansene for å forverre favorittsiden. Prøv derfor å legge babyen på forskjellig sider av mor eller hvis dere har en bedside crib, legg babyen din annenhver dag med hodet i fotenden.

Det er også viktig at dere er flinke til å variere bærestillinger. Hvis babyen alltid blir båret på samme måte vil dette også kunne forsterke favorittsiden. I tillegg øker du også sjansene for at du selv utvikler senebetennelser og vonde skuldre og rygg.

Behandling av babyer med favorittside

I noen tilfeller er ikke rådene over tilstrekkelig for å behandle en favorittside. Spesielt hvis babyen har hatt en favorittside lenge og har fått en avflatning av hodet kan det være vanskelig å få løsnet på stivheten uten behandling. Hvis babyen rett og slett ikke får til å ligge på magen grunnet stivheten i nakken kan det også være lurt å oppsøke en kyndig behandler med spesialisering innenfor barn.

Babyen din vil da få en grundig undersøkelse og vurdering av låsninger og spenninger. Hvis det er låsninger, er dette som regel ganske greit å behandle. Behandlingen består av skånsomme teknikker tilpasset babyens alder, og det blir ikke brukt mer trykk enn hvis du skulle tatt deg selv på øyelokket. Det er vanligvis ikke nødvendig med mange behandlinger, og som regel er det tilstrekkelig med 2-5 behandlinger for å få løsnet på låsninger hos barn med favorittside. Ved undersøkelse vil dere som foreldre i tillegg få tilpassede råd og tips for hvordan dere kan tilrettelegge best mulig for babyen din.

Hvis du har noen spørsmål eller ønsker en vurdering av babyen din, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Både kiropraktorene, fysioterapeutene og osteopatene hos oss er dyktige til å vurdere og behandle slike problemstillinger.

Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor

Hvordan lage en ammeplan?

Vannet går, riene starter. Du ringer jordmor og får beskjed om å komme til sykehuset så raskt du kan. Fødebagen er pakket, og du vet det tar 16 minutter dør til dør for å komme deg til sykehuset. Babyklærne, sengetøyet og bleier er klart og vasket med organisk såpe. Naboen er klar til å mate katten og vanne blomstene mens du er på sykehuset. Du har planlagt en naturlig fødsel og vil helst ikke bruke verken medisiner eller andre intervensjoner om det kan unngås. Hver eneste lille detalj er godt planlagt. Dette scenariet er kjent for de fleste vordende mødre, og går gjerne på repetisjon om og om igjen desto nærmere det nærmere seg termin.

Det som ofte blir glemt er:

Hva er planen når det kommer til å mate babyen? Det er mye nyttig informasjon om å føde, men hva skal du gjøre når babyen har blitt født? Hvordan ammer man egentlig? Har jeg laget en ammeplan?

Amming er best for barnet, men hvorfor?

De fleste mødre vet at amming er det beste for barnet, men ofte ikke hvorfor. Mange har ingen plan for hvordan de skal få til ammingen lettest mulig. Jeg har flere ganger hørt mødre si “amming er naturlig”, og forventningen er at de og den nyfødte babyen dermed kommer til å få noen utfordringer knyttet til ammingen. Andre har hørt for mange skrekkhistorier og frykter hele amme situasjonene Det er ingen tvil om at amming er naturlig, men det kreves planlegging, og grunnleggende kunnskap for å få det til.

Det er lett å bli overveldet av all informasjonen som finnes. Hva kan du forvente av melkeproduksjon i de første dagene og ukene etter fødsel? Når du vet hva du kan forvente deg er det lettere å vite når du skal søke hjelp hvis ting ikke går som planlagt. En plan for ammingen hjelper deg å nå ammemålene og ønskene dine. Om målet er å amme i 6 måneder, et år eller enda mer!

Trenger jeg en ammeforberedende samtale?

Det rette tidspunktet for å starte ammeplanleggingen er under graviditeten. Du trenger gode åpne samtaler med jordmor, lege eller ammeveileder om hva du kan forvente deg av amming. En kyndig veileder kan hjelpe deg å lage en god plan for ammingen sammen med deg. Den inneholder hva du kan gjøre de første timene, og dagene etter du har født for å hjelpe å sikre at ammemålene dine blir nådd.

Bruk svangerskapet til å utforske spørsmål rundt amming; fysiske, medisinske, og følelsesmessige. Ofte vet man ikke engang hva man egentlig lurer på om amming. Alt er jo helt nytt! Hva i all verden kan man forberede når det kommer til amming?

“Du skal amme, ikke sant?”

Når du klarer å identifisere dine egne spørsmål rundt amming er det en god start. Mange av spørsmålene dukker opp først når du har en samtale om amming. Hver mor er unik og det er viktig å ha åpne samtaler, uten at noen dømmes. Å spørre en nybakt mor “du skal amme, ikke sant?” er ikke å ha en åpen samtale. Jeg begynner ofte samtalene før eller etter fødsel med “fortell meg hva du vet om amming, eller hva føler du rundt det å skulle amme”. Denne typen åpne spørsmål skaper rom for en god dialog og er en måte å jobbe sammen for at du skal oppnå målene og klare å følge planen din.

Sammen kan vi:

• Identifisere spørsmålene rundt amming

• Legge en god plan for din amming, og identifisere vanlige milepæler

• Forberede deg på utfordringer du kan møte

Hvis du vil høre mer om hvordan du best mulig kan forbedre deg på amming, sett opp en time med en ammeveileder på Bekken og Barn

Skrevet av Kendall Sonnenberg, IBCLC sertifisert, ammeveileder

Bestill time for å lage en ammeplan

Se meg, trygg meg!

«Mamma, legg vekk telefonen din, du er jo alltid på telefonen»! Nå fikk jeg altså høre det igjen, og må igjen konstatere at jeg må skjerpe meg! Men hvor vanskelig er det ikke da, når så stor del av livene våre befinner seg inne i denne lille boksen?

Datteren min er tenåring og talefør. Hva om hun var et lite barn uten mulighet til å påvirke situasjonen, hadde jeg da lagt vekk telefonen? Mye av mitt sosiale liv leves gjennom sosiale medier, men datteren min er selvfølgelig det viktigste i livet mitt! Ja det mener jeg, men er det det hun oppfatter?

At eldre barn kan være «vaktbikkjer» er til god hjelp, men som sagt hva med de yngste barna? Det sies at en god tilknytning mellom foreldre og barn forutsettes av en rekke kvaliteter. En av disse er sosial referering. Kort fortalt handler det om at du og babyen din har blikkontakt, eller en felles oppmerksomhet rettet mot noe. Det du utstråler blir en bekreftelse for babyen din på hvordan ulike situasjoner bør oppfattes og reageres på hos den lille, der alt skal erfares for første gang. Her kommer et eksempel på sosial referering:

Lilly og pappa

Lilly 7 måneder er i bæresele hos pappa. Lilly trenger ikke å løfte hodet mye før hun møter pappas blikk. Lilly og pappa skal på besøk til nabogutten Leo, og i det de er innenfor porten kommer hunden deres Leroy byksende mot dem. Hverken bjeffing eller hunder er noe Lilly har erfaring med. Hunden er nå kommet helt bort til dem, og pappa ser at Lillys underleppe dirrer og at øynene hennes er fylt med tårer. Pappa er glad i ansiktet, og snakker til Lilly med rolig stemme. Han stryker henne på ryggen i det han setter seg på huk for å hilse på Leroy. Lilly ser på pappa som smiler og koser med hunden. Pappa har nå overbevist Lilly om at dette er en trygg situasjon, og man kan ane en antydning til smil rundt munnen hennes.

I situasjoner som denne er det lille barnet helt avhengig av omsorgsperson som stressregulator for beroligelse. På den måten investerer vi i psykisk helse og livsmestring for barnet vårt. Sosial referering foregår hele livet. Så fort barnet kan bevege seg ved å krabbe eller gå vil det selv oppsøke omsorgspersonen når noe oppleves som utrygt. Det er ikke de aller yngste i stand til, og derfor er de så avhengige av vårt blikk, vår stemme og vårt kroppsspråk.

Tenk på dette når du har babyen din i bæresele, bæresjal eller barnevogn. La babyen din kommunisere med deg. For babyen din er DU fortsatt hele verden!

Og så var det denne «Smart» telefonen da, hva med å ha perioder med telefonfri i løpet av dagen? Det blir det masse sosial referering av, og så unngår vi kanskje at våre yngste har hatt flere timers skjermtid i løpet av sine første leveår, enn det vi vil tillate dem når de er 12!

Skrevet av Wenche Ilar, Bekken og Barn avd. Bærum

Har det klikket helt for deg?

Kjeven er et ledd hvor man kan oppleve klikking fra i ny og ne, dette har kanskje du også kjent på? Har du i tillegg opplevd smerter i nakken eller hodepine? Hver dag ser vi pasienter med akutte og kroniske plager i nakke og hode som har stor nytte av den behandlingen våre behandlere kan tilby. Det mange ikke tenker på når de har smerter i nakke og hode er at smertene kan komme fra et annet sted enn der du kjenner det, for eksempel kjeven!

HVORDAN KAN KJEVEN GI HODEPINE OG NAKKESMERTER?

Refererte smerter er smerter som kommer fra et annet område enn det området du faktisk har vondt i. Eksempler er hodepine som kommer fra stramme nakkemuskler eller smerter på innsiden av munnhulen som kommer ifra kjeveleddet.

Kjeven består av ledd, leddkapsel, sener og brusk med tilhørende muskulatur. Alle disse delene kan føre til smerter i eller rundt kjeveområdet. Stramheter i muskulatur eller dårlig bevegelse i kjeven kan skape ubalanse fra side til side i kjeven. Flere av musklene i kjeven fester seg i skallen og foran i halsen og når disse er under økt eller ny aktivitet kan triggerpunkter skapes. Triggerpunkter er steder i muskelen med økt spenning som i mange tilfeller er ømme og såre å ta på. Disse triggerpunktene har ofte spesifikke steder de liker å gi smerte til som er lengre vekk fra stedet de er festet! Det er derfor kjeven kan føre til både munn, hode- og nakkesmerter.

HVORDAN TYPER PROBLEMER KAN JEG FÅ I KJEVEN?

Det finnes tre hovedtyper med kjeveplager:

• Smerter fra tyggemuskulaturen (ofte relatert til stress)

• Forskyvning av brusk inne i kjeveleddet. Kan forårsake klikkelyder og bevegelsesvansker.

• Leddgikt, hvor brusket i leddet brytes ned.

I listen over er det tre hovedtyper kjeveplager hvor alle typene fører til endret bevegelse og stress på muskler og mekanikk i leddet. Alle disse typene problem kan derfor gi både lokale og refererte smerter.

Type 1 er den type problem vi ser mest av. I en stressende hverdag har du kanskje lagt merke til at du biter tennene hardt sammen, tygger mer tyggegummi enn vanlig, eller får høye skuldre? Dette kan føre til at musklene blir overarbeidet og spenninger skapes. Det er individuelt hvordan man opplever disse spenningene, men mange kan oppleve de som gnagende og irriterende. Er det da farlig å tygge for mye tyggegummi? Det er selvfølgelig ikke farlig og i de fleste tilfeller kan behandling i området få plagene vekk igjen.

En annen problemstilling vi ofte ser er kjeveplager sammen med dysfunksjon av svelg og stramme tungebånd. Stram muskulatur inni munnhulen, rundt kjeveledd og tunge fører til nedsatt funksjon og bevegelighet av disse områdene. Når tungen blir holdt nede av et stramt tungebånd vil svelgeteknikken endres og muskulaturen i området vil tilpasse seg et nytt bevegelsesmønster. Har man stramt tungebånd vil muskulaturen i munnhulen tilpasse seg slik at både små barn og voksne får i seg så mye mat som mulig ved å gjøre så lite jobb som mulig. Disse problemene kan gå uoppdaget i lengre tid og kan etter hvert bli meget plagsomme.

HVA BURDE JEG GJØRE FOR Å BLI KVITT SMERTENE?

Hvis du opplever hodepine rundt tinningen eller som et stramt bånd rundt hodet kan du prøve å massere deg selv rundt tinningen og ned på kjevebenet. Som kiropraktor er man lært opp til å se på det større bilde når det kommer til muskel og skjelett systemet. Hos kiropraktor tar man en grundig historie for å avdekke hendelser som har skjedd og som skjer i din sykehistorie og ditt liv for å sette dette i kontekst med undersøkelsen vi gjør. Under både undersøkelse og historie vil vi prøve å avdekke ting om området du har smerter i samtidig som vi ser etter faktorer som gir oss grunn til å tenke at smertene kommer fra et annet sted. Hvis du lurer på om en kiropraktor, eller andre fagpersoner som jobber hos oss, kan hjelpe deg er vi klare til å ta imot dine spørsmål!

Skrevet av Henriethe Tangeland

Alt for ungen

Regnet øser ned utenfor et hektisk kjøkkenvindu, og babyen din gråter, nærmest vræler! Du får lagt den til brystet, og babyen spiser godt mens du tenker «jeg er temmelig tørst, jeg burde drukket litt jeg og» det er så fort gjort å glemme.  

I dag er det 6 – ukers kontroll på helsestasjonen, og du tenker at dette blir spennende i det du trekker en litt for stram genser over en svett og sliten kropp. Starten ble ikke den du hadde drømt om, og skorpene på brystknoppene er der fortsatt til minne om smertefulle netter med en hylende sulten unge ved brystet. 

 Alt har gått seg litt til de siste ukene. Babyen virker mer tilfreds, har lengre soveøkter – den kjennes litt tyngre i armene. Du tar deg selv i å vugge frem og tilbake med kroppen, til tross for at babyen ligger i dyp søvn på fanget ditt. Har du utviklet en indre motor? Er «den indre motoren» blitt til en stressfaktor og et energisluk? Du var jo forberedt på at livet ville bli annerledes, men at det skulle bli så krevende – hvem kunne vel forberede seg på det? Det er som om kroppen din er i full beredskap 24/7.  

Som førstegangsfødende var du jo innforstått med at det ville bli en stor omveltning å bli mamma, men du hadde da regnet med å i det minste få litt tid til deg selv. I dagene etter fødselen har det ikke vært rom for annet enn babyens behov, og egen nattesøvn er total mangelvare.

Men som sagt, den kaotiske starten virker litt fjernere, og den nye hverdagen kjennes litt mer overkommelig. Er det nå det er tiden for endelig å slippe skuldrene ned, kjenne pusten i magen og tenke «men hva med meg da»?  

Du skal være mamma et helt liv. Lykken, gledene og utfordringene vil være der hver eneste dag. Hva med at du allerede nå finner plass til noe egentid, og kjenner litt mer på egne behov? 

Babyen din ligger endelig i vognen sin, godt beskyttet for været der ute -  

Husk å få på deg regnfrakken din da! 

Skrevet av Wenche Ilar

Hjelp, jeg har delte magemuskler!

Hva er egentlig delte magemuskler?

Når du er gravid og tiden etterpå, snakkes det ofte om delte magemuskler. Men, de fleste av mine pasienter aner ikke hva delte magemuskler egentlig er. I denne bloggen får du vite litt mer om magemusklene, hva som skjer når de deler seg når du er gravid, og ikke minst hvorfor de gjør det.

La oss begynne med muskulaturen.

I magen har vi flere lag med muskler.

• Den ytterste kalles Rectus abdominis (den rette magemuskelen) og er den vi ser, og som kan gi oss vaskebrettutseendet ved lite nok underhudsfett.

• Under denne har vi de ytre- og de indre-skrå magemusklene.

• Helt innerst har vi m. Transversus abdominis. Denne muskelen fungerer som et belte eller korsett.

Akkurat som i armene og bena er kroppen, også i mageregionene, delt i to. Alle magemusklene kommer i par og finnes både på høyre og venstre side. Langs midtlinjen, rett over ryggsøylen, har vi en sene eller et bindevevsdrag som kalles den hvite linjen (linea alba). Det er her musklene fester seg, og denne holder de to sidene sammen.

Under en graviditet trenger vi mer plass i mageregionen, sånn at barnet kan vokse og utvikle seg normalt. En av de tingene som tillater dette er at den hvite linjen tøyes (Linea alba) eller strekkes. Det gjør at vi får en større avstand mellom høyre og venstre del av den rette magemuskelen.

Det er dette som kalles delte magemuskler eller på fagspråk diastase recti. Diastase betyr mellomrom og recti viser til at mellomrommet er mellom den høyre og venstre delen av rectus abdominis.

Bildene til høyre viser en mage med strukket hvit linje (linea alba), mens bildene til venstre viser en «normaltilstad»

Hos de fleste vil musklene trekke seg sammen igjen i løpet av de første måneder etter fødselen. Hos noen skjer ikke dette, og det kan gi utslag i funksjonelle og/eller kosmetiske plager.

Lurer du på om dine magemuskler ikke har trukket seg sammen igjen, kan dette lett sjekkes hos en av våre terapeuter. Velkommen til oss, vi undersøker gjerne magen din etter fødselen.

Thale Osteopat

Et godt svangerskap er en god start på livet!

Vår visjon er et et godt svangerskap og er god start på livet. Har du det bra i svangerskapet, er det en god start på det nye livet. Vi ønsker å hjelpe alle kvinner til å få et så fint svangerskap som mulig!

Hvordan gjør vi det?

Vi jobber tverrfaglig. Når du kommer til oss er du i trygge og kompetente hender. Vi er har spesialisert oss på å behandle gravide og hjelper deg finne den behandlingsformen og terapeuten vi mener er best for deg.

Hva kan vi hjelpe deg med?

Bekkenplager, ryggplager, hoftesmerter, hodepine, nakkesmerter, skuldersmerter, leggkramper. You name it. Er du gravid og har vondt, kom til oss. Det er ofte ikke så mye som skal til for at du får det bedre. Vi vil hjelpe deg å legge en plan slik at du har det best mulig i ditt svangerskap.

Hvordan vet vi at behandling vår virker?

Våre pasienter forteller oss det hver eneste dag.

Låser bekkenet ditt seg, gjør det vondt å gå, stå eller snu seg i sengen?

Ønsker du å få øvelser som er tilpasset gravide?

Er du kvalm og ønsker å prøve akupunktur? Hva med fødselsforberedende akupunktur? I sommer har vår akupunktør på Storo tørket fostervann flere ganger da vannet til pasienter har gått etter behandling hos henne.

Eller ønsker du deg rett og slett en god gravidmassasje?

Vi kan tilby deg alt dette og mye mer!

Erfaring og kompetanse

Hver eneste dag møter vi gravide med smerter. Dette gjør at vi har en mye erfaring og kompetanse. Vi opplever at mange førstegangsgravide har mange spørsmål. Ikke bare om smerter, men om svangerskapet generelt. Vi tar oss tid til å svare og for noen kvinner blir våre behandlere en god samtalepartner gjennom hele svangerskapet også. Vi har taushetsplikt så det du sier til oss, blir hos oss.

Det neste svangerskapet trenger ikke å være likt det første

Kvinner som har barn fra før blir ofte overrasket over at påfølgende svangerskap ikke kan sammenlignes med det forrige. Det er ikke så rart. Totalbelastningen er større. Det er ikke bare å legge seg ned etter jobb når du har en 2-åring som skal hentes i barnehagen eller større barn som trenger hjelp til lekser eller skal kjøres på aktiviteter. Vi forstår dette. Vi hjelper deg å finne løsninger. Våre kiropraktorer har også sykemeldingsrett.

Forberedende behandling

Når fødselen nærmer seg vil vi sørge for at bekkenet ditt beveger seg optimalt. Ligger barnet i seteleie eller tverrleie kan det være en fordel å ta en tur til en av våre kiropraktorer eller osteopater for å ta en sjekk av bekkenet, korsryggen og midtryggen.

Bekkenet skal åpne seg under fødsel. Derfor er viktig at alle tre bekkenleddene, hoften og korsryggen beveger seg optimalt.

Du kommer også til å bruke pustemuskelen mye under fødselen. Både når du puster deg gjennom riene under åpningsfasen, men også når du skal presse babyen din ut.

Fri bevegelse av ribbena og midtryggen er derfor også en fordel.

Bekkenbunnen din består av muskler som skal tøyes kraftig under fødselen. Har du født før, blitt klippet eller fått rifter kan det være en god ide og la en av våre osteopater behandle bekkenbunnen din når fødselen nærmer seg.

Etter fødselen

Vi ønsker at så mange som mulig skal oppleve så fine og komplikasjonsfrie fødsler som mulig. Bruk av tang, vakuum og keisersnitt er en større belastning for både deg og din baby.

Skulle det dog ende med f.eks en vakuumforløsning eller et klipp.

Ikke fortvil. Vi behandler mor og barn etter fødsel også.

Skrevet av: Silje Bernhoft Osa,

Tisser du på deg?

Har du noen gang løpt etter bussen og plutselig kjent at du har tisset litt på deg? Du er i så fall ikke alene! Hos oss møter vi ofte kvinner og menn som har problemer med å holde på urin og/-eller avføring. Dette er veldig plagsomt for den det gjelder!

Inkontinens

Ordet brukes om manglende evne til å holde på avføring og/-eller urin.

Det finnes flere typer inkontinens; Stressinkontinens, hastverksinkontinens, blandningsinkontinens og anal inkontinens.

Noen av fysioterapeutene og osteopatene på Bekken & Barn kan hjelpe deg med disse plagen. Ring resepsjonen vår og fortell oss om dine plager så setter vi deg opp hos riktig terapeut.

For å bli bedre av dine plager lærer vi deg å bruke bekkenbunnsmuskulaturen riktig og gir deg et treningsopplegg. Jobben med treningen må du gjøre selv hjemme hver eneste dag noen måneder fremover, men vi følger deg opp for å sikre at du gjør det riktig og motiverer deg frem til bedre funksjon.

Antall behandlinger du trenger er avhengig av blant annet årsaken til lekkasjen og alvorlighetsgraden. Ofte trenger du ikke mange timene, men vi ser at resultatene kommer raskere ved oppfølging.

Stressinkontinens

Stress-inkontinens betyr urinlekkasje ved fysisk stress eller belastning. Det vil si at man kan lekke ved fysisk aktivitet som hopp, løp og brå bevegelser, og ved hosting og nysing. Dette er den vanligste typen av urinlekkasje. Faktisk opplever 1 av 4 kvinner og 1 av 10 menn stressinkontinens ved et eller annet tidspunkt i livet.

Svak bekkenbunnsmuskulatur regnes som å være den viktigste faktoren for stressinkontinens. Musklene er ikke sterke nok til å holde urinrøret oppe under økt trykk på blæren, for eksempel når du hoster, nyser, ler eller trener.

Fødsler, overvekt, kronisk hoste, østrogenmangel, urinveisinfeksjon, funksjonstap (hjerneslag), demens og andre tilstander med svekket mental status er vanlige årsaker til svekket bekkenbunnsmuskulatur.

Behandlingen av stressinkontinens er i første rekke opptrening av bekkenbunnsmuskulatur.

Ofte er dette tilstrekkelig behandling og det er internasjonal enighet om at trening og konservativ behandling skal prøves før en eventuell operasjon. Dette tar oftest 4-6 måneder med daglig trening av bekkenbunnsmuskulaturen før du får resultat. Noen ganger kan elektrostimulering og/eller biofeedback trening være gode hjelpemidler for å finne og til å trene riktig muskulatur.

Hvis operasjon er nødvendig, er den vanligste operasjonen en TVT/ TOT operasjon. Et bånd føres da opp bak symfysen og legges under midtre del av urinrøret.

Urgencyinkontinens/ hastverksinkontinens

Er en plutselig ufrivillig trang til å late vannet, uten evne til å holde igjen. Vanligvis med hyppig vannlating og vannlatning om natta. Det kan være snakk om lekkasje av ganske store mengder urin. Urgeinkontinens er den vanligste typen inkontinens hos menn. Det er ofte et resultat av en forstørret prostata.

Årsaken er ofte uklar, men inkontinensen kan skyldes dårlig samspill mellom muskelen i blæra og musklene i bekkenbunnen. I de fleste tilfeller finner man ingen annen sykdom hos pasienten.

Blæretrening er den mest brukte behandlingen. Dette er et nøye strukturert treningsprogram, hvor man skal "holde seg", og gradvis øke tidsrommet mellom vannlatingene.

En annen mulig behandlingsmetode er bekkenbunnstrening som fysioterapeuter eller osteopater med spesialkompetanse hjelper deg å utføre korrekt. Medikamentell behandling kan også forsøkes dersom blæretrening alene ikke helbreder tilstanden. Elektrostimulering er en aktuell behandlingsmetode ved lett og moderat grad av urgeinkontinens. Apparatet lånes fra hjelpemiddelsentralen. Fysioterapeuten hjelper deg med å få bestilt og lærer deg å bruke elektrostimulatoren. Gratis utlån. Elektrostimulatoren skal benyttes i 20 minutt, 1-2 ganger daglig i inntil 3 måneder.

Blandingsinkontinens

Noen kan oppleve blandingsinkontinens - en kombinasjon av stressinkontinens og hastverksinkontinens.

Analinkontinens

Anal inkontinens vil si lekkasje av avføring og/eller luft og hastverk i forbindelse med toalettbesøk

Årsaker kan være komplikasjoner etter fødsler, tidligere operasjoner i området, for eksempel hemoroideoperasjon, fistler, eller nevrologiske tilstander.

Behandlingen er avhengig av årsaken til tilstanden. Operasjon med reparasjon av lukkemuskelen kan forsøkes, men bekkenbunnstrening kan være et godt alternativ. Fysioterapeutene og osteopatene våre lærer deg hvordan du korrekt utfører styrketrening av bekkenbunnsmusklene.

Skrevet av Tove Villumstad, akupunktør og mensendieckfysioterapeut avd. Skøyen

Visste du at det aller viktigste i barneoppdragelsen er empati?

Det hevder i hvert fall en av våre fremste psykologer, Magne Raundalen. Selv er jeg overbevist om at han har rett, og selv er jeg livredd for at dagens utøvelse av foreldrerollen bidrar til det stikk motsatte!

Barnets første leveår tilbringes i hovedsak sammen med familien, og hjemmet blir dermed barnets første mulige arena for utvikling av empati. Empati kan utvikles gjennom et helt liv, men grunnlaget legges tidlig. Hva skjer når vi blir så «gode» på å ivareta barnet vårt, at vi stadig legger egne behov til side?

Med all den viten vi har i dag om hvordan å få til «de beste barna» så kjenner vi oss mer og mer usikre, og står i fare for å bli så «gode» at vi avler frem den mest bortskjemte, selvopptatte, og minst empatiske generasjonen noensinne.

Vi går på kurs, og leser om hvordan å bli gode omsorgspersoner for barnet vårt. Vi lærer at vi skal: se, forstå, anerkjenne, støtte, å la oss begeistre oss over dette vidunderet av et lite menneske. Mange av oss lever ikke sammen med den andre forelderen, men er kanskje «deltidsforeldre». Den dyrebare tiden vi har med barnet vårt skal i hvert fall være preget av kvalitet og harmoni. Vi må sørge for at barnet vårt kan glede seg til å komme tilbake igjen når det blir vår uke.

Men hva med meg som voksen, hva med mine behov? At ansvaret alltid ligger hos den voksne i en barn – voksen – relasjon er ikke til diskusjon, men hvor blir det plass til meg i denne foreldreskapets krevende verden? Er det kun barnets behov som skal ivaretas, eller er det lov til å fremme noen behov selv også?

Jeg mener at det er i denne «behovsprøvingen» kilden til barnets gryende empati er å finne. Det er når vi tydelig fremmer også egne behov at barnet tvinges til justering, og derav blir minnet på at foreldrene også er mennesker med mange av de samme behovene som barnet selv. Det blir naturligvis av kritisk betydning at vi har realistiske forventninger til barnets justeringsevne.

Jesper Juul sier:

«Småbarnsforeldre strever unødvendig»!

Her kommer noen tips til hvordan du kan streve litt mindre, og ivareta deg selv litt mer i foreldrerollen:

• Om barnet ditt gråter eller roper på deg, tillat deg selv å skylle ut balsamen av håret før du stormer ut fra badet.

• Om du drømmer om et deilig karbad, kan lekegrinden være et utmerket oppholdssted for barnet ditt - selv om du ikke umiddelbart oppnår en 100 % felles forståelse.

• Barnet ditt opplever seg ikke nødvendigvis forlatt, om du lar det ligge å småpludre en stund etter at det er lagt/ har våknet.

• Om barnet ditt ikke ønsker å delta lenger i måltidet, la det gå fra mens du nyter maten og vier oppmerksomheten til de som ønsker å delta.

• Om barnet ditt ikke vil legge seg, så legg det - men ikke krev at det skal sove.

• Samsoving kan være en god løsning og anbefales for ammende mødre/foreldre til spedbarn Enkelte velger samsoving også med eldre barn, og dette blir den enkeltes vurdering. Imidlertid, hold aldri barnet ditt ansvarlig for mangel på egen søvn!

• Barnet har rett til privatliv på eget soverom, det har foreldrene også.

• Barnet ditt får etter hvert egne hobbyer, sørg for at du har minst like mange!

Skrevet av familieterapeut Wenche Ilar,

Hvorfor bør babyen ligge på magen?

Magetid er vikitg for utviklingen til babyen din.

At det er lurt å trene er alle enige om. Men, hvor tidlig begynner vi egentlig å trene? Magetid er på mange måter babyens aller første og viktigste treningsøkt. Når babyer får ligge på magen, får de aktivert og trent muskulatur i skuldre, armer og nakke som de ikke får trent når de ligger på ryggen. De begynner også å aktivere kjernemuskulaturen som stabiliserer ryggen. Magetid legger til rette for å oppnå store øyeblikk som å holde hodet selv, rulle rundt, åle, krabbe og til slutt reise seg opp å gå på to ben. Det er jo tross alt det store målet det første leveåret, og et stolt øyeblikk for foreldre.

Fordeler med magetid

Trening på magen bidrar til utviklingen av nakke kontroll og grovmotorikk, det hjelper mot luft i magen, og gjør at babyen kan trekke pusten dypere, det kan bidra til å motvirke skjevt eller flatt bakhodet. Magetid trener muskelgrupper som ikke blir trent når vi ligger på ryggen, og det lar babyen observere omgivelsene fra et annet synspunkt. Det oppfordrer barnet til bevege seg og er viktig for utvikling av motoriske ferdigheter og av hjernen.

Hvordan trene magetid?

Finn et egnet sted på gulvet, og legg babyen på magen på for eksempel et leketeppe eller et rent underlag. Prøv å la babyen ligge på magen i 3-5 minutter, 2-3 ganger om dagen. Når babyen liker å ligge på magen, kan du trene oftere, eller ha lengre økter. Prøv å motivere barnet og ”heie” på babyen. Det kan være anstrengende med denne treningen. Dersom babyen blir veldig sliten eller misfornøyd kan du avslutte økten. Så kan du prøve igjen senere. Husk at babyen din ikke skal ikke sove på magen.

Når bør vi trene magetid?

The American Academy of Pediatrics anbefaler å starte magetid fra dagen babyen er født. Det kan være fint å trene litt på magen når babyen er våken og opplagt. Om du ikke er veldig glad i gulp, kan det være lurt å vente 20-30 minutter etter et måltid, før dere gjør denne treningen. En mulighet er å rulle babyen over på magen i forbindelse med bleieskift, og det blir det jo tross alt noen av iløpet av en dag J, så her kan man snike inn mye ”gratis” trening. Noen dager er babyen mer motivert enn andre, akkurat slik som at vi ikke alltid er like motivert for å trene. Selv om det kan være slitsomt å trene vet vi at det er bra for oss, det samme gjelder magetid. Det kan komme litt an på dagsformen hvor mye man får gjort, og det er helt greit at det varierer fra dag til dag. Følg nøye med på babyen og hør på signalene han/hun sender.

Hva om babyen ikke liker å ligge på magen?

Hvor godt babyen liker å ligge på magen kommer ofte an på barnets alder. Noen babyer synes det er helt fint å ligge på magen fra de en nyfødte, mens andre misliker det. Det er som sagt en liten treningsøkt, og det kan være slitsomt før man er sterk nok, og får god kontroll over muskulaturen som holder hodet og i armene som gjør at vi kan ligge i en slags planke. Du kan prøve å motivere babyen ved å legge deg på gulvet sammen med han/henne og ha god blikkontakt. Du kan prøve å legge noen favorittleker i nærheten, eller bruke en babygym. Babyer liker å se sitt eget speilbilde, så et lekespeil kan være morsomt og motiverende. Babyen kan ligge på mors eller fars bryst, da får de trent samtidig som det er veldig koselig og se/være nær mor eller far. Du kan også ha barnet liggende på fanget på magen mens du stryker på ryggen eller masserer føttene. Prøv å gjør det til en lek, og ha det gøy sammen.

Øvelse gjør mester!

Som med de fleste nye ting, så gjør øvelse mester. Det kan være vanskelig og anstrengende i starten, men dess mer anledning babyen får til å ligge på magen, dess lettere går denne utviklingen. Magetid har mange fordeler og er viktig for den motoriske utviklingen. Når vi ligger på magen får vi trent muskelgrupper i arm og skuldre, og får kontroll over blant annet nakkemuskulatur. Videre vil magetid oppfordre babyen til å rulle rundt, og å utforske omgivelsene ved hjelp av åling, dette utvikler seg videre til krabbing, og til slutt oppnår vi det ultimate målet, nemlig å gå på to ben rundt 1 års alder.

Det er viktig å huske på at en baby skal sove på ryggen, og magetid skal gjøres i våken tilstand under tilsyn.

Trenger du hjelp, eller er usikker på noe rundt magetid? Ta kontakt så hjelper våre erfarne terapeuter deg gjerne.

Skrevet av Catherine Anker-Sletholt

Gravid og vondt i hodet?

Er hodepinen relatert til svangerskapet?

Har du opplevd mer hodepine etter at du ble gravid eller etter fødselen? Du er i så fall ikke alene. Etter fødselen er det mye som er nytt. Hverdagen endrer seg og dagen går med til hverdagen amming, bleieskift, byssing og bæring

 I tillegg ender søvnmønsteret ditt seg. Det er ikke lenger du som er sjefen over egen søvn. Det er dessverre ofte slik at kroppen ikke alltid klarer å kompensere for den nye hverdagen og reagerer med muskelspenninger og da også hodepine. Hodepine og nakkesmerter kan også komme fra låsninger og feilbelastninger av bekkenet.

Viktigheten av god holdning

For å ha en smertefri graviditet så er kroppsholdningen din spesielt viktig. En god kroppsholdning vil redusere belastningen det er å bære frem et barn. Det er ikke bare holdningene når du sitter som er viktig men også når du ligger,står og går. Under svangerskapet så får du ofte en større svai i nedre del av korsryggen fordi den voksende magen gjør at tyngdepunktet på kroppen beveger seg fremover. Når tyngdepunktet forandrer seg så blir det også mye mer strekk på magemusklene og musklene mister litt av styrken til å minke svaien.

Det som er spesielt greit for deg å gjøre hjemme for å opprettholde en bra holdning er å øve på og tilte bekkenet fremover og bakover mens du står til du finner midtpunktet som gjør at ryggraden blir mer rett, men ikke for rett slik at det blir ubehagelig og at du blir veldig fort sliten. Når du minker svaien i ryggen så minimerer det også stresset på både ledd og muskler. Å holde en posisjon for lenge er heller ikke bra både når du står og når du sitter, alt med moderasjon er ofte nøkkelen.

Bekkenproblemer og hodepine

Ubalanse i bekkenet kan skape mer ubehag og smerte enn mange tror. Det er vanlig å tenke at hvis bekkenet er låst så får du smerter i bekkenet og korsryggen, men visste du at bekkenproblemer også kan være grunnen til både knesmerter, nakkesmerter og hodepine? Når leddene i bekkenet ikke beveger seg optimalt så blir det ubalanse i hele kroppen. Bekkenet kan ha vært i ubalanse lenge uten at det har forårsaket smerte. Det er når musklene rundt bekkenet har jobbet overtid i lengre tid og de begynner å bli mindre effektive til å kompensere for den manglende funksjonen at det går fra mild ubehag til smerter. En av de veldig viktige musklene er Quadratus Lumborum (QL) som går opp fra bekkenet til det laveste ribbeinet og er den muskelen som støtter kroppen. Når denne muskelen er overarbeidet og trekker seg sammen så kan det skape en ujevnhet i lengden på beina. Siden nakkemusklene beveger hodet vil disse musklene bli overarbeidet for å kompensere for skjevheten i bekkenet. Spenninger i nakken vil ofte påvirke spenningene i skuldrene. Det hele henger sammen. Det vet vi!

Spenning i skuldrene og hodepine

Musklene i nakken kan også bli mer anspente når kroppen gjør seg klar til at du skal amme. Når brystene blir større og du begynner å bære mer vekt på brystkassen en det du er vant med, da blir skuldrene dratt frem for å kompensere og musklene mellom skulderbladene blir svakere. Dette gjør at hodet også går lengre fremover og du får en mer krummet nakke. Da må musklene bak i nakken jobbe ekstra hardt og det kan forårsake dannelse av triggerpunkter som gir smerter som også kan stråle opp til hodet og gi hodepine.

På Bekken og Barn jobber kiropraktorer, fysioterapeuter, osteopater, akupunktører og massører sammen for å løsne på låsninger og muskler som forårsaker både bekkensmerter og hodepine og det blir også gitt gode tøye øvelser og trenings øvelser som du kan gjøre hjemme.

Skrevet av: Av Eline Færestrand, BSc, MSc, DC

Kan stress rundt økonomi føre til vondt i rygg og nakke?

Kan stress rundt økonomi føre til vondt i rygg og nakke? Ja, økonomiske problemer kan gi muskel, og skjelettplager. Her er råd som forebygger.

Psykisk stress er en stor årsak til muskel, og skjelettplager som hodepine, vondt i rygg, skuldre og nakke. Det er få ting som er mer stressende enn usikkerhet rundt sin egen økonomi kombinert med et dårlig kjærlighetsforhold. Heldigvis kan stress forbundet med egen økonomi ved et eventuelt brudd forebygges.

“Du skal ikke få en krone av meg!” stemmen hans er iskald og øynene svartner. Hun har akkurat fortalt at det er helt slutt nå. Ingen flere forsøk. Det er ikke mer kjærlighet igjen.

Angsten for hva som skjer med økonomien hennes ved bruddet, river og sliter. De har tre barn som fremdeles bor hjemme. Hun har jobbet mindre enn ham siden de fikk barna. Hun har fremdeles hovedansvar for skole, trening logistikk og maten. Handling og produksjon av næringsrike, økologiske, hjemmelagde måltider. De er enige om at dette er viktig. Familien blir satt foran alt. Den er viktigere enn karriere og lønn.

De har klart seg bra. I mange år før ekteskapet ble inngått, bodde de i huset han eide. Hun kjøpte og betalte for all mat, utstyr til barna. Han sørget for å betale lån forsikring, oppussing og bil. De har sett på utgiftene og fant utgiftene til å være relativt likt fordelt hver måned. Samtale om eierskap i huset kom aldri opp. Samboerkontrakten venninnen maste om i flere år ble aldri skrevet. Hvem har lyst til å snakke om brudd i et harmonisk forhold? Hytta blir bygget. Nok et fellesprosjekt. Lånet står i hans navn. Endelig gifter de seg. Skjøtet på hus og hytte har begge navn. Hun føler seg trygg. Til nå. Plutselig vet hun ikke om tryggheten er falsk. De har aldri tatt samtalen om hva som skjer med økonomien deres ved et eventuelt brudd.

Hun er ikke alene. Undersøkelser viser at i Norge er det fremdeles slik at det mannen som oftest har det økonomiske hovedansvaret i husholdningen. De tjener bedre og jobber mer enn kvinner. Kvinner jobber oftere enn menn deltid når barna er små. Kvinner har oftere dårligere økonomiforståelse enn menn, viser en ny undersøkelse (link nederst i artikkel).

Råd til deg som ikke er interessert i økonomi:

Øv deg! “Fake it to you make it”.

Snakk om :

• økonomi med venner og familie.
  rente

• renters rente

• lån og lånebetingelser

• investeringer.

• sparing.

• gjeld

• forbruk

Det er ditt ansvar å sette deg godt inn i hva som skjer ved et brudd. Helst tidlig i forholdet, når et brudd anses som noe kun skjer andre. Når dere er venner, enige, og ikke minst fremdeles har de gode samtalene

Det er helt andre regler som gjelder når man er gift kontra et samboerskap.

Er man samboere tar man med seg det man tok inn i fellesskapet ut. Det du opparbeider deg er ditt, og du tar det med deg videre i livet.

Dersom man er gift deles eiendelene man har sammen likt. Arv, gave eller det man tok med seg inn i ekteskapet holdes som hovedregel utenfor. Det dere har opparbeidet dere sammen gift deles likt, etter at gjelden er trukket fra. Inkludert bolig, verdipapirer og bankinnskudd.

Her er tema for samtalen du bør ha med partneren din tidlig i forholdet.

• Hva skal vi ha med i en samboerkontrakt og hvorfor er den viktig?

• Hva betyr særeie, og hvordan forholder vi oss til det?

• Hva er skjevdeling, er dette noe som vil berøre oss?

• Hva er en ektepakt, er det noe vi skal ha?

• Hva skjer dersom en av oss dør? Hva skal stå i testamentene våre?

• Hvilke utgifter skal gå ut fra felleskontoen vår og hvor mye skal vi sette inn hver måned.

• Hvordan regner vi ut pensjonen vår?

• Hvordan ser forsikringene våre ut?

• Hvordan kan det at vi ikke trenger å krangle om økonomi påvirke vårt forhold til felles barn videre i livet ved et brudd?

Ta vare på alle aspekter ved helsen din. Stress og usikkerhet er roten til mye vondt.

Lykke til med de store forebyggende helsebringende økonomisamtalene!

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, Kiropraktor, MSc, Bekken og Barn avd. Skøyen

Her finner du gode artikler som tar opp temaene over:

https://www.nettavisen.no/na24/slik-sikrer-du-deg-okonomisk-ved-samlivsbrudd/3423187620.html

https://www.nrk.no/sorlandet/ny-undersokelse-om-okonomi_-kvinner-kommer-darligere-ut-enn-menn-1.14510912

https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/slik-deler-dere-boligen-ved-skilsmisse/

https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/slik-unngar-du-okonomisk-ufore-ved-samlivsbrudd/

Har barnet mitt refluks?

“Det er gulp over alt! Garantert etter hvert måltid og gjerne lenge etterpå også. Jeg kan ikke skjønne hvordan han legger på seg i det hele tatt!” Mor forteller om sønnen på 3 måneder som har gulpet mye siden han ble født.

“Siden fødselen har han spist hver andre time gjennom dagen.” Svarer mor når jeg spør hvor ofte han spiser. Denne og lignende historier hører vi fra mammaer daglig. Nesten alle spedbarn gulper, noen en sjelden gang, andre mye oftere slik som gutten over.

Hva er gulp og refluks?

Når vi har spist, både voksne og barn, vil ofte litt av innholdet i magesekken skvulpe opp i spiserøret når lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk er åpen. Dette er refluks. Vanligvis svelges dette igjen og innholdet kommer ned i magesekken. Noen barn svelger ikke raskt nok igjen og vil gulpe opp melken. Man lurer også på om sen utvikling av eller treghet i lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk kan være årsak til refluks og gulping.

Opp til 60 % av spedbarn gulper, med en topp ved 3-4 måneders alder. Vanligvis følger rask bedring.

Melkemengde

Spedbarn eldre enn 2-3 måneder drikker mye melk, gjerne rundt en liter i løpet av et døgn. Mengden i forhold til kroppsvekt tilsvarer at vi som voksne skulle drukket omtrent 11 liter melk i døgnet!

Surt mageinnhold

Innholdet i magesekken til de minste barna er ikke like surt som det er hos voksne. Små barn drikker melk ofte som gjør at mageinnholdet hele tiden nøytraliseres.

Svært få barn under 6 måneder har tegn til betennelse i spiserøret som følge av surt mageinnhold.

Endringer når barnet begynner med fast føde

De fleste barn begynner å spise noe fast føde i tillegg til melk rundt 4-6 måneders alder. På denne tiden skjer det endringer og mange opplever at barnet gulper sjeldnere jo mer fast føde det spiser. Og det gir mening. Fast mat med tykkere konsistens holdes lettere nede i magesekken og skvulper ikke så lett over slik som melk gjør.

Hvem trenger behandling?

Barn som gulper mye og ofte, men som er blide og fornøyde og har god vektoppgang og ellers er friske trenger ingen behandling. Gulpingen vil gå over av seg selv. Noen barn plages av gulpingen og det kan gi problemer som gråt og uro, eller dårlig vektoppgang. Når en baby kommer til oss med mor på grunn av gulping, kartlegger vi først barnets helse. Barn med dårlig vektoppgang, svelgevansker eller blodig oppkast skal utredes videre hos lege. Har barnet god vektoppgang og ellers ikke viser tegn til å være alvorlig sykt gjør vi undersøkelser og sjekker barnets ryggsøyle, muskler og bindevev.

Behandling for gulping

Selv om gulping er helt vanlig hos spedbarn som ellers er friske kan man gjøre behandlingstiltak.

• Unngå overmating. Barn som spiser mye men sjelden kan bli bedre av mindre men hyppigere måltider. Andre barn kan ha nytte av færre men større måltider.

• Barn som får morsmelkerstatning kan i samråd med lege bruke fortykningsmiddel i melken.

• Fortsette med amming. Barn som får morsmelkerstatning gulper oftere enn barn som dier fra brystet.

• Tid i mageleie kan gi mindre gulping. Å bære barnet oppreist vil også kunne redusere gulping. Spedbarn skal likevel alltid sove på ryggen.

• Tilbakelent amming kan hjelpe barnet å holde melken i magesekken.

Kostendring som neste tiltak

Dersom barnet fortsatt er urolig, gråter mye eller ikke går opp i vekt anbefales en kostendring. En matvareallergi kan med andre ord være grunnen til plagsom refluks og gulping, men det forekommer sjelden. Bare 2,5 % av alle spedbarn har melkeproteinallergi som er den vanligste allergien blant barn.

I første omgang fjernes melkeprotein fra kosten i 2-4 uker for å se om dette gir endring. For barn som får morsmelk vil det i praksis bety at mor må kutte all form for melk, melkeprodukter, samt alle matvarer som kan inneholde kumelkproteiner. Her er det viktig å være konsekvent ellers kan en ikke stole på resultatet. For barn som får morsmelkerstatning må denne byttes med en hypoallergen erstatningsmelk som kjøpes på apoteket. Denne inneholder ikke hele melkeproteiner, men i stedet spaltet (hydrolysert) melkeprotein eller kun aminosyrer. Har barnet begynt å spise grøt må denne også være helt melkeproteinfri.

Dersom det ikke hjelper å kutte ut melkeprotein vil andre matvarer vurderes, vanligvis egg i neste omgang, som er den nest mest vanlige matvareallergien hos barn. Kostendringene bør gjøres i samarbeid med barnelege.

Videre undersøkelser

Dersom barnet ikke viser bedring med kostendringer skal barnet til videre utredning hos barnelege. pH måling, gastroskopi og andre undersøkelser kan være nødvendig for barn som blir syke og har refluks. Disse undersøkelsene er ubehagelige inngrep som kan være vondt og stressende for barnet og skal være siste utvei for å løse problematisk refluks og gulping. Derfor skal alle andre tiltak prøves først.

Medisiner

Har barnet ditt fått medisiner før de andre tiltakene er prøvd ut? Medisiner som Nexium, Gaviscon og Galieve frarådes brukt til barn under 1 år ifølge Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Forskning har vist at disse medisinene ikke hjelper mot gulping, refluks og relaterte plager når barnet er under 1 år.

Hva kan vi gjøre for barnet ditt?

Når vi undersøker barn som plages med gulping sjekker vi ledd, muskler og bindevev. Kanskje er en ammeveiledningstime nødvendig for å finne optimal diestilling for ditt barn. Noen barn har spenninger i nakke, hals, mellomgulv og rygg som vanskeliggjør lukking mellom spiserør og magesekk og svelging. Barn og foreldre som trenger hjelp til kostendring henvises til helsepersonell med denne kompetansen. Vi fanger også opp barna som som har komplisert refluks og gulping, og som trenger ytterligere undersøkelse og oppfølging hos barnelege.

Ønsker du en vurdering av ditt barn sett opp en time hos en av våre kiropraktorer eller osteopater.

Skrevet av kiropraktor Silja Gustafsdottir, avd. Skøyen.

Trening etter fødsel, hvor og når starter jeg?

Trening med babyen din kan gjøre det morsommere å komme i gang!

Trening etter fødsel har mange fordeler. Riktig trening bidrar til å styrke bekkenbunn og magemuskler, gir økt energi, kan lindre stress og angst, gir bedre søvn og reduserer risiko for fødselsdepresjon.

Hvordan trene opp kroppen?

Husk at du har vært gravid i 9 måneder. Det tar tid å hente seg inn etter et svangerskap og fødsel. Etter fødselen er livet snudd på hodet og det er en ny sjef i huset. Bruk den første tiden til å bli kjent med babyen. Hud mot hud og god tid til å være barselkvinne er det aller viktigste de første 4-6 ukene. Kanskje lenger hvis fødselen har vært tøff, babyen er veldig urolig, ammingen ikke fungerer optimalt etc.

Kvinnekroppen er fantastisk den trekker seg sammen igjen etter fødselen. Ammingen og hudkontakt med barnet stimulerer hormoner som bidrar til dette. Stol på kroppen din. Mye skjer av seg selv de første ukene.

Den første tiden vil det være mer enn nok å gå trilleturer. Når du føler deg klar for mer, bør du fokusere på øvelser som styrker de muskler som har lidd mest under svangerskapet. Dvs bekkenbunn og kjernemuskulatur. Deretter muskler i rygg, ben og armer.

Du kan eksempelvis starte med:

Bekkenbunns øvelser: Klem og løft musklene rundt skjeden din som om du prøver å stoppe tissestrålen. Hold i 3-6 sek og slapp av like lenge eller lengre. Gjenta 10 ganger hver dag. Øk gradvis til 10 sek. Er du usikker på om du gjør dette riktig ta kontakt med en av våre fysioterapeuter eller osteopater.

Mageøvelser: Ligg på ryggen trekk magen din ned mot ryggraden ( press korsryggen ned i underlaget) Hold i 5 til 10 sekunder og pust normalt. Gjenta 8 til 12 ganger, hver dag.

Ønsker du å inkludere babyen din når du trener så har vi gruppetimer som passer for deg. Vi tilbyr tilbyr trening for mamma med baby som har fokus på å få kroppen i gang igjen, med enkle øvelser for hele kroppen. Passer for deg som har født for minimum 6 uker siden.

Når kan jeg begynne å trene?

Du kan starte med bekkenbunnsøvelser rett etter fødselen. Dette er de aller viktigste musklene å få tak i. Årsaken til dette er at en sterk bekkenbunn forebygger, urinlekkasje, livmorprolaps, ufrivillig luft etc.

Hvor raskt du blir klar til å begynne å trene mer er avhengig av dine individuelle omstendigheter- så sjekk alltid med en helsepersonell først. De fleste kan starte med lett/moderat trening 4-6 uker etter en naturlig fødsel, eller 8-12 uker etter keisersnitt. Etter fødsel med komplikasjoner eller tvillinggraviditeter, blir denne starten forsinket litt. Våre fysioterapeuter er kvalifisert til å sjekke din bekkenbunn og gi deg klarsignal for å begynne og trene igjen.

En viktig huskeregel er at du ikke skal tisse på deg når du trener, du skal ikke føle at “noe faller ut” eller kjenne på et voldsomt nedpress. Da er du ikke klar. Da trenger du å jobbe mer med bekkenbunnen din!

Delte mage muskler:

Diastase recti er delvis eller fullstendig separasjon av rectus abdominis, eller "six-pack" musklene. Alle kvinner får delte magemuskler ila av svangerskapet. Det er helt naturlig og nødvendig for å gi plass til fosteret som vokser. Sjansene for diastase recti økes med betydelig vektøkning under graviditet eller ved tvillinggraviditet, og hos mor som er eldre enn 35. Hvis du fortsatt ser gravid ut flere måneder etter fødselen, kan du ha en diastase recti.

For å sjekke om du har delte magemuskler, du kan ligge på ryggen, med bøyde knærne og føttene på gulvet. Trykk fingrene forsiktig inn i navleområdet, og løft langsomt hodet. Hvis du føler et gap på minst to fingerbredder mellom musklene mens de trekker sammen, har du en diastase. Et gap så bredt som fire eller fem fingre regnes som alvorlig. Gjenta prosedyren under og over navlen din fordi separasjonen kan være bredere på forskjellige steder.

Unngå crunches, situps og planken til magen din er helbredet fra diastase recti. Disse øvelsene kan gjøre tilstanden verre. Vi foreslår at du starter med å trene skrå dype magemuskler for å samle de adskilte musklene.

"Bare å jobbe med de skrå musklene vil bringe de to bukveggene sammen igjen". Tenk på de dype magemusklene som en korsett som går fra hoftebenene opp i ribbenene, og tenk på handlingen som du ville gjøre for å stramme korsetten. Hold den kontraksjon i ett par sekunder og øk gradvis. Pust normalt. Det er også viktig med riktig pusteteknikk. For å unngå å skape kompresjon i magehulen, er det grunnleggende å puste ut ved belastning.

Vi hjelper deg gjerne om du har spørsmål om trening ettersvangerskapet, ønsker en sjekk av bekkenbunn og mage. Vi setter gjerne opp et spesialtilpasset program for deg!

Bestill time hos en av våre fysioterapeuter.

Skrevet av fysioterapeut Marina Nedovic-Bekken og Barn avd. Skøyen.

4 gode grunner til at du bør unne deg en gravidmassasje

Mange lurer på om det er trygt å få massasje når man er gravide. Det er det. Ikke bare er det trygt, men det er også mange gode grunner til at det kan være lurt å unne seg en massasje når du er gravid.

Våre massasjeterapeuter skreddersyr massasjen sånn at den skal passe helt perfekt for deg. Vi tar hensyn dersom du har noen vondter som gjør at du kan trenge litt ekstra hjelp til å finne en god og avslappende stilling når du er på benken. Du kan ligge på ryggen, på siden eller sitte. Vi har den kunnskapen som trengs om endringene som skjer i kroppen under svangerskapet for å ta de hensyn der det er nødvendig.

Massasje av den gravide kroppen er en utmerket måte å lindre smerter og plager. Det er uten tvil godt for den gravide å få hjelp til å løse opp vonde muskler. Å kunne slappe av bedre når smertene i kroppen blir mindre, vil kunne gjøre at stress eller angst som sitter i kroppen lettere kan slippe taket. Å få hjelpe til å bryte den onde sirkelen som kroppen har kommet i vil uten tvil også være bra for babyen i magen. De fleste gravide legger på seg mellom 12 kg og 25 kg. Dette innebærer en ekstra belastning på musklene, skjelettet og bindevevet. Variasjonen i vektøkning blant gravide kan komme av at noen gravide får mye hevelser og vann i kroppen. Dette er tungt for den gravide og en god massasje vil da kunne hjelpe til å øke sirkulasjon og redusere hevelsene.

Et godt svangerskap er en god start på livet, det er en av grunnpilarene i behandlingsfilosofien vår på Bekken og Barn.Våre massasjeterapeuter bruker trygge massasjeoljer, har gode hender og får veldig gode tilbakemeldinger fra sine klienter. Er du usikker på om gravidmassasje er noe for deg. Rådfør deg med en lege eller kiropraktor først.

4 veldig gode grunner til å unne seg en gravidmassasje

1. Smertereduksjon
   Smerter i bekkenet, sete, korsrygg, skuldre og nakke, blir ofte mye bedre etter en massasje hvor man får løst opp i spenninger og får i gang den naturlige sirkulasjonen som skal være i muskulaturen.

2. Avspenning.
   Dette er alltid er viktig. Avspenning er spesielt viktig før en fødsel.

3. Søvnkvalitet
   Mange gravide sliter med å sove godt. Både når det gjelder å finne en god sovestilling fordi man har vondt. Når du har mindre vondt, er mere avslappet er det lettere å få bedre søvnkvalitet.

4. Barnet i magen
   Det som er bra for den gravide er bra for den lille i magen.

Vi anbefaler gravide kvinner i 2.- og 3. trimester å unne seg en massasje. Våre massasjeterapeuter har lang erfaring, og er dyktige til å kjenne når du som gravid eventuelt trenger en annen form for behandling i tillegg til massasjen. De samarbeider tett med våre kiropraktorer, osteopater, fysioteraeputer og akupunktører. Hos oss på Bekken og Barn er du i gode hender!

Skrevet av Marina Nedovic, fysioterapeut og massør på Bekken og Barn avd. Skøyen.

Ta kontakt for å booke en time i dag!

Bestill time

Vondt i kneet er ikke alltid voksesmerter

Jumpers knee er noe som både barn, ungdom og voksne kan få.

Vondt i knærne er vanlig, og knærne er kompliserte ledd. Mange pasienter, uavhengig av om de er profesjonelle idrettsutøvere eller ikke, plages av smerter i knærne uten å forstå hvorfor. Behandling og øvelser hjelper, men veldig mange kneskader kan forebygges ved å korrigere og årsakene som ligger til grunn FØR de gir symptomer som smerte! Det finnes mange ulike knediagnoser, denne artikler handler om Jumpers knee.

Patellar tendinopati

Jumper’s knee, også kjent som patellar tendinopati beskriver en betennelse som oppstår som følge av overbelastning i senefestene til den store lårmuskelen på undersiden av kneskålen. Denne senen går over kneskålen (patella) og fester på leggbenet (tibia), og gjør at vi kan rette ut kneleddet og dermed også benet.

Årsaker

Mye av svaret ligger i selve navnet. Du gjettet riktig, jumping! Altså hopping ;-) Årsaken er først og fremst idretter med mye hopping, men av og til oppstår det også hos pasienter som ikke driver med denne typen idrett. Grunnen til dette er at årsaken til betennelse kommer av en overbelastning i senefestet til den store lårmuskelen. Overtrening, trening på hardt underlag, spensttrening, korte og stramme lårmuskler på fremsiden og baksiden av kneet er noen av risikofaktorene.

Symptomer

Smerter på undersiden av kneskålen. Hos noen gjør det vondt å ta på området. Hevelse er sjeldent. Tidlige tegn kan være smerter etter trening, som etterhvert kan utvikle seg til smerter under trening og tilslutt ende med at det blir vanskelig å gjennomføre trening på grunn av smertene.

Diagnose

Din kiropraktor, fysioterapeut eller osteopat vil undersøke deg etter at du har fortalt om dine smerter og hvordan de oppstod. I undersøkelsen vil hun se på knær, hofter, ankler, bekken og korsrygg. Alt henger sammen. Din terapeut vil kartlegge dine bevegelsesutslag, muskulære ubalanser og kompensasjoner.

Behandling:

• Hvile

• Ta deg en pause! Muskelsener trenger hvile for å bli bra igjen.

• Is

• Legg på en ispakning eller en pose med frosne grønnsaker der du har vondt. Husk at du ikke skal legge isposen direkte på huden. Legg en klut eller et håndkle mellom. La isposen ligge på i 15 minutter 3-5 ganger om dagen, spesielt de dagene du har vært i mye aktivitet.

• Behandling

• Kiropraktisk behandling av låste nærliggende ledd og områder med dårlig bevegelse for å avspenne området og bedre funksjonen.

• Behandling av muskler og bindevev hos fysioterapeut eller osteopat.

• Noen av våre terapeuter setter nåler og noen av våre fysioterapeuter bruker kinesiotape. Mulighetene er mange!

• Tøying

• Tøyning av muskulatur rundt hofte- og kneledd. For eksempel hoftebøyere, hamstrings, setemuskulatur og quadriceps.

• Styrketrening

• Øvelser der du har begge bena i bakken og eksentrisk styrketrening. Det vil si trening der muskelen forlenges samtidig som den utvikler kraft.

Det er mange komponenter som utfyller hverandre ved rehabilitering av slike skader. Når det gjelder jumpers knee vil også ankelmobilitet, balanse og kjernemuskulatur spille en rolle i rehabiliteringen. På Bekken og Barn jobber vi tverrfaglig. Du vil bli undersøkt av en kompetent terapeut og sammen med deg vil vi legge en plan for at du skal bli bra igjen.

Skrevet av: Av Lauren Herrick

Ønsker du mer informasjon og behandling for å forebygge skader. Book en time hos oss i dag!

Bestill time

5 råd for å forebygge plager når du er gravid

Små justeringer i dagliglivet kan gjøre en stor forskjell.

Å være gravid er en spennende fase i livet. Det er mye nytt som skjer i kroppen og de fleste er spente på den nye tilværelsen som mamma. Mange opplever graviditeten som en positiv tid, men det er dessverre også mange som strever med smerter, ofte i rygg- og bekken, kvalme, manglende energi og andre plager. Da er det viktig å være klar over at det er flere små justeringer man kan gjøre selv i dagliglivet som kan utgjøre en stor forskjell!

Fysioterapeut Stine Opstad Nilsen jobber på Bekken og Barn, Skøyen er tobarnsmor og har lang erfaring i å behandle gravide kvinner. Her er hennes 5 råd for å forebygge plager i svangerskapet.

5 råd for å forebygge plager når du er gravid:

• Unngå «vagging»! En naturlig reaksjon på det endrede tyngdepunktet på grunn av den voksende magen er å legge vekten bakpå og gå med den klassiske «vaggende» gangen. Slipp løs hoftene og rull over føttene når du går. Et godt tips er å gå med litt mindre avstand mellom føttene og kjenne etter at du bruker forfoten i frasparket

• Hold deg i aktivitet Fysisk aktivitet er viktig for gravide kvinner. Det som er viktig er at denne aktivitet er styrt etter kroppens signaler og hvilken fase av graviditeten du er i. Føles det ok kan du gjøre det! Husk samtidig at svangerskapet og den første tiden etterpå kan være en god anledning for å legge om treningen litt, gjerne med fokus på kroppsbevissthet og stabilitet i kjernemuskulatur.

• Gode sko. Forsøk å unngå hardt underlag der du kan og kjøp deg et par brodder i vinterhalvåret. Gå helst med sko som stabiliserer og demper godt, gjerne joggesko. Dette er noe jeg opplever at mange gravide har stor nytte av, de kjenner at de kan stå og gå lenger uten å få like vondt i bekkenet.

• Finn gode hvilestillinger. Ligg på siden med en pute som støtter godt mellom knær og ankler. Dette er en avlastende stilling for rygg og bekken som kan gjøre at du sover bedre gjennom natten. Hos oss er vi veldig glad i å anbefale bbhugme puten. Vi anbefaler bbhugme!

Med bbhugme er det lettere å finne en avlastende hviilestilling.

• Sittestilling: Mange av de gravide som kommer til meg opplever det best å sitte litt høyt med hoftene i forhold til knærne. Du kan bruke en skråpute, bygge opp litt med en pute eller et pledd under bakre del av setet eller vinkle kontorstolen litt nedover foran. Jeg opplever også at mange merker stor bedring når de er mer bevisst på å ta hyppige små pauser og variere sittestillingen mer. “Den neste stillingen er den beste” sies det, og det er et godt poeng!

Det er mye å hente i de små endringene. Tenk på hvordan du går, sitter, står og hviler. Aksepter at kroppen er i endring og tilpass deg din nye tilværelse. Gjør det vondt å gå, ikke gå lange turer. Gjør det vondt å sitte, forsøk å finn en annen sittestilling. Kjenn etter hva som fungerer for din kropp!

Unngå å sammenlign deg med andre. Vi er alle forskjellige og det som fungerer for moren din, søsteren din eller venninnen din fungerer kanskje ikke for deg. Ta heller kontakt med oss hvis du lurer på noe. Har du ikke vondt, og ønsker råd om hvordan du for eksempel skal trene i svangerskapet så ta kontakt med oss. Har du allerede vondt så vil våre terapeuter kartlegge årsaken til dine plager og legge en plan for deg. Det kan være du trenger litt behandling hos en kiropraktor, fysioterapeut, osteopat, massør eller akupunktør. Vi er mange som kan hjelpe deg. Bare ring våre flinke resepsjonister så vil de veilede deg til riktig terapeut. På denne måten vil vi kunne hjelpe deg å forebygge videre utvikling av de plagene som allerede har oppstått.

Vi ønsker deg et godt svangerskap!

-Skrevet av Stine Opstad Nilsen, fysioterapeut på avd. Skøyen

Bekkensmerter etter fødsel-Et intervju med forsker Cecilia Bergstrøm

Det er mange som plages med bekkensmerter selv mange år etter fødsel.

Gravide som oppsøker oss er bekymret for hva som kommer til å skje med bekkenet og ryggen deres etter fødselen.

Mange har hørt, også fra helsepersonell, at bekkensmertene forsvinner med en gang de har født. Dessverre er ikke dette alltid sannheten. Litt problemer i rygg og bekken etter fødsel er helt vanlig, dette går som regel over av seg selv. Nyere forskning viser at det er mange som sliter med vedvarende bekkenplager mange år etter fødsel.

Cecilia Bergstrøm er kiropraktor og forsker ved Umeå universitet i Sverige og har lang erfaring med behandling med ryggpasienter, både gravide og ikke-gravide. Doktorgradsstudiene hennes ved Karolinske instituttet fokuserte på langtidsoppfølging og psykososiale faktorer for nakke og ryggsmerter. Siden høsten 2012 har hun drevet prosjektet ”Kvarstående bäckengördelsmärta mer än 10 år efter förlossning” , eller “Vedvarende bekkensmerter mer enn 10 år etter fødsel” hvis hovedmål var å studere risikofaktorer og langtidseffekt av bekkenløsning og bekkenleddsmerter. Hun og hennes forskerkolleger har akkurat publisert det studiet som har fulgt kvinner med bekkensmerter aller lengst, og de har stor kompetanse på området.

Jeg har vært heldig og fått et kort intervju med Cecilia Bergstrøm. Her er kort oppsummert mine spørsmål og hennes svar.

Hvor mange sliter med bekkenplager etter fødselen?

“Når det gjelder forekomsten av vedvarende bekkensmerter etter et gjennomgått svangerskap rapporteres det jevnt over i ulike studier at mellom 5-43% av kvinnene fortsatt har plager ca 6 måneder etter fødsel. Deretter viser andre studier at mellom 8,6% og 22% fortsatt plages av vedvarende bekkenledd og/eller kroniske korsryggsmerter 6 måneder til 11 år etter fødsel.

Vår forskning rundt bekkenleddsmerter ved Umeå universitet viser at ca 19 %, eller 1 av 5 kvinner som hadde bekkenløsningsproblematikk i graviditeten fortsatt plages av ulik grad 12 år etter fødselen.”

Finnes det tidlige kjennetegn på de som kommer til å slite med bekkenplager etter fødsel?

“På tross av at bekkenleddsmerter er en av de vanligste komplikasjoner under en graviditet, er de underliggende årsakene til plagene delvis ukjente. Bekkenleddsmerter har blant annet blitt forklart av biomekaniske dysfunksjoner i bekkenledd, hormonelle faktorer, holdningsendringer og tidlig første menstruasjon. Kjente risikofaktorer inkluderer blant annet tidligere ryggplager, hypermobilitet, overvekt/fedme og lav sosioøkonomisk status. Det er meget sannsynlig at årsaken til vedvarende bekkenplager ikke kan henges på en enkelt risikofaktor. Som oftest handler det om en kombinasjon av flere faktorer.

Basert på våre forskningsresultater har vi trukket konklusjonen at plager eller smerter i flere områder som ikke går over i graviditeten, er en av de sterkeste risikofaktorene for et problem som vedvarer etter fødselen.”

Hva kjennetegner de med vondt?

“Kvinner med vedvarende bekkenplager 12 år etter fødsel forteller å ha en høyere grad av utbredte smerter som vondt i brystryggen, nakke og nedover i bena enn kvinner uten plager.

Av de som rapporterte at de fremdeles har smerter etter 12 år, har mer enn 1 av 5 vært sykemeldt for plagene de siste 12 månedene, og flesteparten har vært fullt sykemeldt i mer enn 14 dager. Med tanke på at gjennomsnittsalderen for kvinnene med plager var så lav som 43 år, er det mildt sagt bekymringsverdig at nærmere 11% av kvinnene med plager 12 år etter fødsel har blitt bevilget uførhet. “

Hvordan påvirker dette livskvaliteten til kvinnene?

“Ikke helt overraskende forteller de om en lavere selvrapportert helse enn de som ikke hadde plager. I undersøkelsen spurte vi til og med hvordan kvinnene selv anså sjansen til å blir bedre av symptomene, og ikke helt overraskende så lå de på under 5 på en skala der 0 tilsvarer “ikke sannsynlig i det hele tatt” og 10 “veldig sannsynlig”.”

Du skriver at 50% av de som sliter med bekkenplager etter 12 år aldri har oppsøkt behandling for plagene. Hva tenker du om dette?

“Nesten 7 av 10 av kvinnene i 12-års oppfølgingen fortalte av de var fysisk aktive som kan antyde at de ikke opplever noen direkte funksjonsnedsettelse tross smertene sine.

Andre studier har vist at mange med vedvarende bekkensmerter kjenner seg ignorert av helsepersonell når de forteller om sine symptomer. Det kan delvis forklare at så få som 50% har søkt behandling for plagene sine.”

Hva vet man om forebygging av bekkenplager etter svangerskapet?

“Her har vi store kunnskapshull, spesielt når det gjelder hvilke behandlinger som er mest forebyggende. Til et slikt forskningsprosjekt trenger man store forskningsmidler og kvinner som ønsker å stille opp.”

Hva vet vi om behandling av bekkenplager etter fødsel?

“Tradisjonell fysioterapibehandling av bekkenleddsmerter under graviditeten har mislykkes i å vise til et evidensbasert godt resultat. En Cochrane-oversikt* viser at det ikke finnes grunnlag for sikre konklusjoner når det kommer til forebyggende tiltak og behandling under graviditet (Liddle et al 2015). Et annet oversiktsstudie har vist at kiropraktisk behandling av bekkensmerter gir symptomforbedring ( Stuber et al 2008). Individtilpasset fysisk aktivitet og trening, har vist seg å være viktige deler i behandling av bekkenleddsmerter. Dessverre finnes det få gode studier av vedvarende bekkenleddsmerter etter fødselen og betydelige kunnskapshull når det gjelder effektive behandlingsmetoder.”

Hvilke råd ville du gi som sliter med plager i bekkenet etter fødselen?

“Oppsøk hjelp!! Selv om de fleste kvinner henter seg inn i løpet av 6 måneder etter fødsel, så ikke vent for lenge før du oppsøker hjelp for plagene dine. Bekkenleddsmerter skal ikke ses på som en vanlig del av graviditeten, men som en (vanlig) komplikasjon, med andre ord så er det ikke normalt å ha plager. “

Etter å ha intervjuet Cecilia reflekterer jeg over flere ting:

Det første er at selv om plager ikke er normalt og ikke bør være det, er det samtidig vanlig at mange kvinner går med smerter opp til 12 år etter fødsel. Dette koster enormt med hensyn til tap av livskvalitet for så mange kvinner og familier som også blir rammet. I tillegg koster dette samfunnet vårt enorme summer.

Det andre er hvor viktig det er å oppsøke hjelp på et så tidlig som mulig tidspunkt. Dette stemmer godt overens med det vi opplever som behandlere. Behandling, råd om trening og bevegelsesveiledning gjør at den gravide ofte får mindre vondt, og det i seg selv gjør at deres sjanser for å havne i gruppen som fortsetter å ha vondt vesentlig lavere.

Det neste jeg reflekterer over er hvor trist det er at kvinner møter holdningen om at det ikke er noe vits i å oppsøke hjelp hverken når du er gravid eller flere år etter fødselen. Vi som er behandlere må bruke erfaring, kunnskap, den tilgjengelig relevante forskning og dine ønsker som pasient i behandlingsplanen vår. For deg som pasient er det viktig med en tverrfaglig behandlingstilnærming. Ikke bli avspist med at dette skal du bare leve med videre.

Det siste jeg reflekterer over er hvor lite penger det blir bevilget til forskning om kvinner og bekkenplager. Det er ingen store aktører innen legemiddelindustrien som har noe å tjene på denne forskningen, fordi de og vi vet at smertestillende medisiner ikke er løsningen på nerve, muskel og skjelettlidelser. De samme lidelsene har heller ikke særlig høy status når det kommer til forskning innen den tradisjonelle medisinske verden, da ingen operasjoner eller store inngrep kan løse nerve, muskel og skjelett problematikken i samfunnet vårt.

Oppsøk hjelp for bekkensmertene dine!

Ingen vet sikkert hvilken behandling som hjelper best, og halvparten av de med plager som kommer til legen føler seg ofte oversett og blir ikke anbefalt noen form for behandling.

Fordi den aller største risikofaktoren er vedvarende smerter i graviditeten som gjerne spredte seg over flere områder, så er det å søke hjelp og veiledning av et tverrfaglig behandlingsteam det aller beste du kan gjøre.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, MSc, MNKF kiropraktor avd. Skøyen

*Cochrane Collaboration er en uavhengig ikke-kommersiell organisasjon som har som formål å systematisere forskningsresultater fra helseforskning. Cochrane-samarbeidet består av 28 000 frivillige i mer enn hundre land.

Bestill time