Plass til babyen: Osteopati for et bedre svangerskapet og fødsel

Av osteopat Eva Graff Hugo avd. Storo.

En fødsel er kanskje den mest intense fysiske prestasjonen en kvinnekropp kan gå gjennom. Det er en prosess som krever enorm styrke, men vel så mye handler det om kroppens evne til å gi etter, åpne opp og gi slipp.

For at babyen skal kunne reise trygt og smidig gjennom bekkenet, trenger den plass. Min oppgave som osteopat er rett og slett å hjelpe kroppen din med å skape dette fysiske frirommet, slik at både svangerskapet og fødselen kan oppleves så naturlig og ukomplisert som mulig.

Hva gjør egentlig en osteopat for gravide?

Under et svangerskap endrer kroppen seg i et raskt tempo. Som osteopat handler behandlingen om å støtte opp under kroppens egen evne til å tilpasse seg disse endringene. Gjennom milde, manuelle teknikker beveger, tøyer og mobiliserer vi bindevev, muskler og ledd. Målet er å fremme god bevegelighet i hele kroppen – med et spesielt fokus på bekkenet, hoftene og ryggen – samt å optimalisere blodsirkulasjonen.

I stedet for å tvinge noe på plass, bruker vi hendene til å kartlegge spenninger i vevet. Vi hjelper kroppen med å finne tilbake til en funksjonell balanse, noe som avlaster ryggsøylen og gir deg bedre forutsetninger for å bære den voksende magen.

Behandlingen inviterer også til å puste rolig helt ned i bekkenet, slik at du kan møte fødselen med en mer avslappet og velfungerende kropp

De tre viktige passasjene i bekkenet

Under fødselen må babyen din bevege seg gjennom tre naturlige etasjer i bekkenet ditt. For at reisen skal gå så glatt som mulig, er det en stor fordel at det er god bevegelighet på alle disse tre nivåene:

Den øverste etasjen (Inngangen): Her starter babyen reisen sin. Hvis musklene rundt hoftene og korsryggen er veldig stramme, kan det bli trangt i døråpningen. Når vi løsner opp her, hjelper vi babyens hode med å synke lettere og riktigere ned i bekkenet.

Den mellomste etasjen (Midtbekkenet): Her holdes livmoren din på plass av sterke, elastiske bånd (ligamenter). Hvis bekkenet er litt skjevt eller stivt, kan disse båndene stramme seg ujevnt. Ved å balansere disse båndene, sørger vi for at livmoren får jobbe mest mulig effektivt under riene.

Den nederste etasjen (Utgangen): Dette er den siste porten før babyen møter verden. Her må musklene i bekkenbunnen og knoklene som halebeinet kunne gi etter og svinge elastisk unna. Jo mer tøyelig og avspent dette området er, desto lettere er det for babyen å skli ut i den siste fasen.

Når er det lurt å starte?

Kroppen går gjennom store forandringer gjennom hele svangerskapet. Det kan være veldig fint å starte oppfølgingen allerede rundt uke 20, ettersom magen da for alvor begynner å vokse og tyngdepunktet flyttes fremover. Ved å starte tidlig kan vi ta tak i små skjevheter og spenninger før de rekker å bli plagsomme.

Men husk: Det er aldri for sent å starte. Uansett om du er i uke 20, uke 30 eller uke 36, vil kroppen din ha god nytte av mer bevegelighet og mindre spenninger. Vi tilpasser alltid behandlingen nøyaktig til der du er i svangerskapet.

Hvor mange behandlinger trenger man?

Dette er helt individuelt og avhenger fullstendig av hva kroppen din trenger. Noen kvinner kommer til klinikken fordi de har tøffe svangerskapsplager som bekkenløsning eller ryggsmerter, og trenger tettere oppfølging i en periode. Andre er helt smertefrie, men ønsker kun en sjekk og fødselsforberedende modning for å gi babyen best mulig plass.

I gjennomsnitt ser vi at 3 til 5 behandlinger fordelt utover svangerskapet gir en veldig god og harmonisk forberedelse for de fleste. Noen trenger færre, andre trenger noen flere. Målet mitt er aldri at du skal gå til behandling unødvendig mye, men at du skal få akkurat den støtten du og babyen din trenger for en god fødselsopplevelse.

Kroppen din bærer på en eldgammel visdom og vet allerede hvordan den skal føde. Min jobb er bare å rydde veien for den.

Velkommen til en trygg og behagelig svangerskapsoppfølging!

Kilder og vitenskapelige studier:

1. Cali, M., et al. How osteopathy could help obstetrics in diagnosis and therapy.

Kliniske studier viser at gravide som mottar osteopatisk behandling opplevde

færre funksjonelle komplikasjoner (som at fødselen stopper opp) og lavere

behov for operative inngrep som keisersnitt eller vakuum.

2. Lavelle, J. M. Osteopathic Manipulative Treatment in Pregnant Women.

Forskning som bekrefter at skånsom, manuell behandling av bekken og rygg

bidrar til å redusere svangerskapsrelaterte smerter og letter kroppens fysiske

tilpasning til den voksende magen.

3. Franke, H., et al. Osteopathic manipulative treatment for low back and pelvic

girdle pain during and after pregnancy: A systematic review and meta-

analysis. Denne store samlestudien viser at osteopatisk behandling har en

markant og dokumentert effekt på å redusere smerter og øke funksjonsnivået i

bekkenet hos gravide.

4. Osteopathic Obstetrical Management Study. Effect of osteopathic

obstetrical management on the duration of labor in the inpatient setting. En

pilotstudie utført på sykehus som viser at gravide som mottok osteopatisk

behandling i tillegg til vanlig svangerskapsomsorg, opplevde en signifikant

kortere fødselstid enn kontrollgruppen.

Tips og råd til deg som har leggkramper i svangerskapet

Nesten halvparten av alle gravide opplever leggkramper i svangerskapet, det kan være både smertefullt og ubehagelig. De opptrer ofte om natten og er svært vanlige i 2 og 3 trimester.

Årsaker til leggkramper

Årsaken kan være økt belasting på muskulaturen i leggene på grunn av vektoppgang. Vektoppgang i svangerskap er en helt nødvendig prosess og kommer av økt blodvolum og væske i kroppen, livmoren, fostervann og ikke minst babyen. Babyen kan også trykke på nerver og blodårer som forsyner leggen. Endringer i mineralbalansen, spesielt magnesium kan være mulig årsak, selv om forskning ikke gir entydige svar så har studier vist sammenheng.

Råd og behandling

• Unngå å sitte eller stå lenge om gangen, beveg deg heller regelmessig gjennom dagen.

• Fotbad med lunket vann og epsomsalt.

• Massasje av leggene, både muskelmassasje og lymfemassasje kan være veldig lindrende. 

• Hvil med bena hevet når du har anledning.

• Tilskudd av magnesium, enten i kapselform eller magnesiumolje på legger og under føttene før du legger deg.

• Tøye leggmuskulaturen ved å bøye foten opp mot forsiden av leggen. Ta hjelp av trappetrinn eller vegg og hold kneet strakt.

• Få i deg nok vann, gjerne med litt himalaya- eller celticsalt i.

Skrevet av Mimmi Vangen, massasjeterapeut ved avdeling Skøyen

Kan osteopati hjelpe deg med delte magemuskler og magefunksjon etter fødsel?

Hva er delte magemuskler?

Delte magemuskler, rectus diastase, er en normal tilstand hos alle som er gravide og som nylig har født. Det er altså når sixpack-muskulaturen deler seg på midten slik at bindevevet imellom, linnea alba, blir strukket ut. Etter fødsel tar det omkring ett år før det gror sammen, og det er normalt at det kan forbli et glippe på opptil 2 cm. Man ser ikke nødvendigvis en korrelasjon mellom delte magemuskler og feks. ryggsmerter eller bekkenbunnproblemer.

Hvorfor er det viktig å trene magemuskulaturen?

• Alle lagene med magemuskulatur strekkes ut under svangerskapet for å lage plass til babyen i magen din og da reduseres funksjonen. Muskulaturen trenger hjelp til å finne igjen god funksjon når svangerskapet er over

• Magen er en del av kroppens støttesystem. De dype magemusklene er den del av kroppens naturlige støtte rundt og rygg, og samarbeider med diafragma (pustemuskelen), de dype ryggmusklene og bekkenbunnen. Når dette systemet fungerer godt får ryggen bedre støtte, bekkenbunnen får avlastning, og du tåler løft, bæring og annen aktivitet bedre

• Forebygging av plager: riktig opptrening av magemuskulatur kan redusere rygg, nakke- og bekkenplager, gi bedre kroppsholdning, og en mer stabil følelse i kroppen

• Målet er ikke “flat mage”, men heller å gjenopprette god funksjon, gradvis bygge styrke og hjelpe kroppen å samarbeide igjen

Hvordan kan osteopatibehandling hjelpe?

Mange opplever at uansett hvor mye magemuskulatur de trener så får de ikke kontakt med magen, og dette skyldes at bindevevet og muskulaturen rett og slett er for stramt til at man kan få kontakt.

Buktrykket er viktig, og her kommer osteopatibehandlingen inn.

Buktrykket er et selv-regulerende trykksystem. Etter graviditet har vevet vært strukket over lang tid, og ved delte magemuskler (diastase) er midtlinjen mer sårbar for belastning. Hvis trykket i buken blir for høyt eller ikke fordeles jevnt, kan det presse frem mot magen og gjøre at “mammamagen” vedvarer eller at delingen belastes unødvendig. Dette skjer ofte fordi bekkenbunnen, dyp ryggmuskulatur og diafragma/mellomgulvet, som regulerer trykket oven- og nedenifra, er for stramme.

Derfor bruker vi ikke bare kun styrketrening, men ser også på hvordan pusten, ryggmuskulatur, diafragma, magemuskler og bekkenbunn samarbeider, eller eventuelt ikke samarbeider. Når disse strukturene er under høyt spenn behandler vi disse manuelt med skånsomme mobiliseringsteknikker. Når trykket reguleres bedre, får bindevevet i midtlinjen roligere og mer hensiktsmessige forhold til å bli sterkere igjen.

Skrevet av Camilla Wickstrøm, osteopat ved avdeling Løren

---

Andre relevante blogginnlegg:

Hvordan trene magen etter keisersnitt?

Når kan jeg begynne å trene mage etter keisersnitt og hvilke øvelser kan jeg gjøre?

Når kan jeg begynne å trene mage?

Øvelser kan du faktisk begynne med svært tidlig, så lenge de er tilpasset. Bare dager etter operasjon er det mulig å forsiktig begynne å aktivere magemusklene dine. De færreste er klare for dette allerede da. Men har du overskudd og ønsker å starte opptreningen, er det supert å begynne med skånsomme øvelser. Gjør du tilpassede øvelser, kan sårene gro fortere siden du øker sirkulasjonen i sårområdet. Kjenner du at du trenger uker eller måneder for å hvile og bli kjent med deg selv og babyen, så venter du med styrkeøvelser og starter når du er klar. Det å hvile, ta tiden til hjelp, samt få kjærlighet og nærhet, hjelper også kroppen fysisk og psykisk. Alt til sin tid i denne sårbare fasen.

Det er veldig varierende når du føler deg klar for å starte med øvelser og trene deg opp etter fødsel. Det kommer helt an på overskudd, søvn, hvordan fødselen var, hvordan hele barseltilværelsen er, og hva du har tid til. Noen kvinner er ivrige tidlig, men vi opplever også at kvinner kan komme flere år etterpå og kjenne seg klare for å starte opptreningen da.

3 øvelser for deg som har tatt keisersnitt

Pusteøvelse

Denne øvelsen er fin både dager etter keisersnittet og om det er flere år siden du fødte. Etter et keisersnitt puster de fleste høyt oppe i brystet, fordi kroppen automatisk prøver å unngå å skape bevegelse i området rundt keisersnittet. Derfor må vi lære kroppen å puste på nytt.

Ligg behagelig på ryggen eller stå på alle fire, på knær og hender. Lukk munnen og pust inn og ut med nesen. Kjenn at du først bruker litt tid på å spenne av i nakke, kjeve, bryst, mage og bekken. Når du puster inn, tenk at pusten skal inn gjennom ribbeina på begge sider slik at ribbeina utvider seg. Pust også inn gjennom ryggen og nedre del av brystet. Tenk at pusten skal gå 360 grader rundt kroppen din. Det betyr at både nedre bryst, ribbein og rygg skal utvide seg når du puster inn. Dette er vanskelig i starten, men øvelse gjør mester. Du skal etter hvert prøve å finne din vanlige pusterytme, slik at du puster i ditt vanlige tempo og får inn og ut like mye luft som du pleier.

Til å starte med kan det være skummelt og ubehagelig. Start forsiktig og bli kjent med kroppen og øvelsen. Når du er klar, kan du ta mer i. Ta det i ditt tempo og prøv litt av gangen. Når du har trent på dette og blitt tryggere, kan du gjerne gjøre øvelsen i 1 til 3 minutter flere ganger i uken.

Øvelse for nerver og arrvev

Det er for de fleste en prosess å bli kjent med egen kropp igjen etter fødsel. Etter keisersnitt er magen og huden forandret. De fleste bruker både tid og litt trening for å bli kjent med magen og arret etter fødselen. Muskler og nerver har blitt operert og kuttet over, derfor er ofte følelsen nokså redusert i, over og under keisersnittet.

Dette er noe som heldigvis kan trenes opp ved hjelp av stimulering av de sensoriske nervene. Samtidig er det en fin øvelse for å begynne å ta kroppen din tilbake.

Finn frem en god olje eller bodylotion og ta litt på hendene dine. Du kan ligge, sitte eller stå. Til å starte med kan du begynne å smøre både over og under arret. For å stimulere nervene holder det å stryke over huden med hendene dine. Teknikken her er ikke så viktig, så lenge du stryker eller berører huden med krem eller olje. Du kan også lage sirkelbevegelser, eller bare bevege hendene slik du gjør når du smører krem på kroppen.

Etter hvert som såret har grodd fint og du har tatt av plasteret eller teipen, kan du også gjøre strykninger på selve arret. Noen kvinner kjenner at de er stolte av arret sitt fordi det er et tegn på fødsel, men mange opplever dessverre at såret og arret føles ekkelt, og har psykisk distansert seg fra den delen av kroppen. Uansett hvor du er i prosessen, kan denne øvelsen tilpasses. Enten du bare stryker helt øverst på magen eller ønsker å stryke rett på arret, er det helt opp til deg. Nervene blir uansett stimulert

Øvelse som aktiverer og styrker magemusklene

Denne øvelsen er fin for deg som skal starte med den første styrkeøvelsen etter keisersnitt, enten det er dager eller måneder etter fødselen.

Ligg på ryggen, sitt oppreist eller stå på alle fire med knær og hender i gulvet. Det vil være lettest å få kontakt når du står på alle fire. Kjenn at du har lukket munnen og puster inn og ut med nesen. Slapp av i kjeve, mage og bryst.

Trekk navlen forsiktig inn mot korsryggen og hold noen sekunder før du slapper av igjen. Prøv å slippe magen helt ut når du slapper av.

Prøv forsiktig først, og etter hvert som det føles bedre kan du øke hvor mye du tar i. Etter hvert kan du holde i 5 sekunder av gangen. Målet er å komme opp til 10 repetisjoner i 3 runder. Dette er en øvelse som kan gjøres litt hver dag, eller annenhver dag hvis du gjør det systematisk som en økt.

Masse lykke til! Vi heier på deg!

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avdeling Løren

---

Andre relevante blogginnlegg:

Bekkensmerter etter fødsel - hva er normalt, og når bør du oppsøke hjelp?

Kjenner du på bekkensmerter selv etter at du har født? Da er du ikke alene. Det er helt normalt å oppleve smerter og ubehag i bekkenet også i tiden etter fødselen.

Hva er vanlig etter fødsel?

For noen forsvinner plagene relativt raskt, og mange merker at kroppen føles lettere og mer bevegelig når barnet ikke lenger belaster bekkenet fra innsiden. For andre er ikke overgangen like enkel, og smerter eller stivhet kan vedvare i uker, måneder eller i enkelte tilfeller enda lenger.

Kanskje kjenner du deg igjen i at bekkenet fortsatt gjør vondt når du går tur med vognen. Kanskje er det vanskelig å komme i gang med trening igjen, eller du kjenner deg stiv og øm når du reiser deg fra sofaen etter å ha sittet en stund. Mange opplever at kroppen ikke fungerer helt slik de hadde håpet etter fødselen.

Det er viktig å vite at kroppen fortsatt er i en stor omstillingsprosess. Graviditeten har påvirket kroppen gjennom ni måneder, og fødselen er i seg selv en betydelig fysisk belastning. I tillegg påvirkes kroppen fortsatt av hormonelle endringer, søvnmangel, bæring, amming og en helt ny hverdag.

Hvorfor kan plagene vedvare?

Etter fødselen skal kroppen gradvis finne tilbake til en ny normal. Livmoren trekker seg sammen, organene finner tilbake til sin plass, og bekken og hofter skal tilpasse seg en hverdag uten den belastningen graviditeten har medført.

Som osteopat opplever jeg ofte at stivheter som oppstod under svangerskapet kan henge igjen etter fødselen. For noen skyldes dette belastninger som har bygget seg opp gjennom graviditeten, mens andre opplever at symptomene først blir tydelige når hverdagen gradvis blir mer aktiv igjen.

Hos mange ser jeg redusert bevegelighet i områder som bekkenleddene, korsbenet og halebenet. Dette kan bidra til økte spenninger i muskulatur og bindevev rundt bekkenet, noe som igjen kan gi smerter, stivhet og ubehag ved aktivitet.

Selv om bekkenbunnen naturlig kan være svekket etter en fødsel, handler plagene ofte om mer enn bare styrke. God bevegelighet og funksjon i bekkenet spiller også en viktig rolle for hvordan kroppen fungerer i hverdagen.

Dette opplever jeg ofte hos kvinner etter fødsel

Mange av kvinnene som kommer til meg har ventet en stund og håpet at plagene skal gi seg med tiden. Og ofte blir de gradvis bedre. Likevel opplever jeg at det hos mange fortsatt finnes stivheter i bekkenområdet som påvirker både funksjon og belastningsevne.

Noen forteller at de gruer seg til lengre trilleturer fordi smertene kommer etter en stund. Andre kjenner at kroppen ikke responderer slik den gjorde før graviditeten når de prøver å trene igjen. Mange beskriver også en følelse av å være ferdig med svangerskapet, men at kroppen fortsatt ikke kjennes helt som seg selv.

Min erfaring er at det ofte ikke bare handler om smerter, men også om funksjon. Når bevegeligheten i bekkenet og områdene rundt forbedres, opplever mange at det blir lettere å gå tur, løfte barnet, være aktive og håndtere hverdagens belastninger.

Gjennom behandling med fokus på bevegelighet og funksjon opplever jeg ofte at kroppen lettere kommer i gang igjen. Målet er ikke bare å redusere smerter her og nå, men å hjelpe kroppen med å fungere bedre på sikt. Når kroppen beveger seg bedre, opplever mange også at de tåler mer aktivitet og får større frihet i hverdagen.

Når bør du oppsøke hjelp?

Det kan være lurt å få en vurdering dersom:

• Smertene vedvarer over tid uten tydelig bedring.

• Plagene stadig kommer tilbake.

• Smertene øker i intensitet.

• Du opplever begrensninger i hverdagen.

• Symptomene dukker opp igjen når du begynner å trene eller være mer aktiv.

Mange opplever at de føler seg relativt bra i barseltiden, men at plagene kommer tilbake når aktivitetsnivået øker. Det er ofte først når man begynner å bevege seg mer, gå lengre turer eller gjenoppta trening at kroppen virkelig gir beskjed.

Vanlige symptomer

Typiske tegn på at bekkenet fortsatt trenger litt oppfølging kan være:

• Stivhet i bekken, hofter eller korsrygg.

• Smerter ved gange eller lengre trilleturer.

• Ubehag når du reiser deg etter å ha sittet.

• Smerter ved trening eller økt aktivitet.

• Belastningssmerter ved løft og bæring.

Selv om bekkensmerter etter fødsel er vanlig, betyr ikke det at du må akseptere vedvarende smerter som en del av hverdagen. Dersom plagene ikke ser ut til å gi seg, eller hindrer deg i å gjøre tingene du ønsker, kan det være nyttig å få en vurdering av hva kroppen trenger for å komme videre.

Målet er ikke nødvendigvis å komme tilbake til kroppen slik den var før graviditeten, men å hjelpe kroppen med å finne en sterk, velfungerende og smertefri ny normal.

Skrevet av Nora Lona Hansen, Osteopat avdeling Skøyen

Andre relevante blogginnlegg:

Kan stress sette seg i bekkenbunnen?

De fleste vet at stress kan gi spenninger i nakke og skuldre. Mange kjenner også igjen følelsen av å bite tennene sammen eller holde pusten når hverdagen blir krevende. Men visste du at bekkenbunnen også kan være en del av kroppens spenningsmønster?

For noen kan dette vise seg som smerter i halebeinet, ubehag i endetarmsområdet, vansker med å gå på toalettet eller en følelse av at kroppen aldri helt klarer å slappe av. Hvordan kan stress, pust og bekkenbunn henge sammen?

Kjenner du deg igjen?

• Har du vondt når du sitter?

• Kjenner du smerter i halebeinet eller endetarmsområdet?

• Må du presse når du skal på toalettet?

• Føles det som om kroppen aldri helt klarer å slappe av?

Da er du ikke alene.

Mange opplever at slike plager kan være både frustrerende og føle seg alene med plagene. Det er ikke alltid lett å snakke om smerter i endetarmsområdet, halebeinet eller utfordringer knyttet til toalettbesøk.

Mange som oppsøker oss forteller at de har hatt slike plager i måneder eller år uten å forstå hvorfor. Noen har vært gjennom undersøkelser som ikke viser tydelige funn. Andre har fått høre at «alt ser normalt ut». Likevel kan smertene være både reelle og belastende.

Hva er anorektale smerter?

Anorektale smerter er en samlebetegnelse på smerter og ubehag i endetarmen, anus, halebeinet og bekkenbunnen. Noen opplever smerter ved sitting eller toalettbesøk. Andre beskriver en følelse av trykk, tyngde eller spenning i bekkenområdet.

For enkelte startet plagene etter et fall på halebeinet, en fødsel eller et kirurgisk inngrep. Hos andre kommer symptomene gradvis uten en tydelig årsak. Nyere forskning viser at slike plager sjelden skyldes én enkelt faktor. I dag forstås kroniske anorektale smerter gjennom en biopsykososial modell, hvor muskulatur og vev, bekkenbunnens funksjon, nervesystemets smerteregulering, bevegelsesvaner og psykososiale belastninger påvirker hverandre gjensidig.

Hva har halebeinet med bekkenbunnen å gjøre?

Halebeinet fungerer som et viktig festepunkt for muskler, bindevev og ligamenter som inngår i bekkenbunnens støttestrukturer. Når området blir irritert etter et fall, en fødsel eller andre belastninger, kan kroppen forsøke å beskytte seg ved å øke spenningen i muskulaturen rundt.

For noen fortsetter kroppen å beskytte området selv etter at vevet har leget. Bekkenbunnen kan bli stående i en slags beredskapstilstand, og over tid kan dette bidra til smerter, stivhet og redusert funksjon.

Mange blir overrasket når de får vite at smerter i halebeinet ikke nødvendigvis handler om selve halebeinet, men også om hvordan musklene og nervesystemet rundt området fungerer.

Bekkenbunnen – mer enn bare styrke

Når vi snakker om bekkenbunnen, tenker mange automatisk på knipeøvelser og styrke. Men bekkenbunnen skal ikke bare være sterk. Den skal også kunne slappe av. For noen kan derfor mer kniping faktisk være feil strategi. Når bekkenbunnen allerede er overaktiv, handler behandlingen ofte først om å lære muskulaturen å slippe spenning, gjenvinne normal funksjon og og forbedre evnen til avspenning.

Bekkenbunnen samarbeider tett med pusten, mellomgulvet, magemusklene og nervesystemet. Derfor kan faktorer som pustemønster, kroppsholdning, muskelspenning og stress påvirke hvordan bekkenbunnen fungerer.

I dag ser man i økende grad på kroppen som en helhet, der ulike systemer påvirker hverandre gjensidig. Bekkenbunnens funksjon handler derfor ikke bare om styrke, men også om evnen til å koordinere, slippe spenning og tilpasse seg ulike belastninger i hverdagen.

Hos mange med anorektale smerter og halebenssmerter (coccygodyni) ser vi det motsatte. Muskulaturen arbeider mer enn nødvendig og får aldri helt hvile. På samme måte som nakken kan bli øm når vi går med høye skuldre gjennom dagen, kan bekkenbunnen bli smertefull når den står i vedvarende spenning over tid.

Dette kan blant annet føre til:

• smerter ved sitting

• smerter under eller etter avføring

• trykkfølelse i endetarm eller bekken

• smerter som stråler mot halebein, sete eller perineum

• følelse av at kroppen «holder igjen»

Kan stress påvirke bekkenbunnen?

De fleste kjenner til hvordan stress kan sette seg i nakken, skuldrene eller kjeven. Når vi blir stresset eller står i krevende livssituasjoner, reagerer kroppen automatisk. Pusten blir gjerne litt overfladisk, skuldrene løfter seg, magen spennes og muskulaturen arbeider mer enn nødvendig.

Det mange ikke tenker over, er at bekkenbunnen også kan være en del av dette mønsteret.

Forskning innen smertevitenskap viser at langvarig aktivering av kroppens alarmsystem kan påvirke både smerteopplevelse, muskelspenning og kroppslig funksjon. For enkelte kan dette bidra til at bekkenbunnen blir stående i økt beredskap og spenner seg over tid.

Mange er ikke bevisst på at de holder pusten, trekker inn magen eller spenner bekkenområdet gjennom dagen. Gjennom økt kroppsbevissthet kan man gradvis lære å kjenne igjen disse mønstrene og finne tilbake til en bedre balanse mellom spenning og avspenning.

Hva kan du prøve selv?

Selv om årsaken til plagene ofte er sammensatt, finnes det noen enkle ting du kan være oppmerksom på i hverdagen.

Legg merke til pusten

Holder du pusten når du konsentrerer deg, stresser eller har smerter?

Mange blir overrasket over hvor ofte de gjør det. Når pusten blir grunnere, kan også muskulaturen i mage, brystkasse og bekkenbunn arbeide mer enn nødvendig.

Sjekk inn med kroppen i løpet av dagen

Hvordan sitter du akkurat nå?

Er kjeven spent?

Er skuldrene løftet?

Holder du magen inne?

Ofte er vi ikke klar over hvor mye spenning vi bærer med oss gjennom dagen. Bare det å legge merke til dette kan være et viktig første steg.

Ikke press mer enn nødvendig

Ved smerter eller tømningsvansker er det mange som begynner å presse hardere når de skal på toalettet. For noen kan dette bidra til å opprettholde spenning og irritasjon i området.

Gi kroppen litt tid, pust rolig og forsøk å la bekkenbunnen få slippe spenning i stedet for å jobbe hardere.

Hvordan undersøkes bekkenbunnen?

En fysioterapeutisk vurdering starter med en grundig samtale om symptomene, når de oppstår og hvordan de påvirker hverdagen.

Videre vurderes blant annet pustemønster, kroppsholdning, bevegelse, hofte- og bekkenfunksjon samt spenningsnivå i muskulaturen.

Ved behov kan det gjennomføres en intern undersøkelse per rektum. Undersøkelsen kan gi viktig informasjon om bekkenbunnens spenningsnivå, styrke, koordinasjon og evne til å slappe av. Samtidig kan fysioterapeuten vurdere eventuelle smerteområder, ømhet og økt muskelspenning som kan bidra til symptomene.

Mange opplever at dette er første gang noen undersøker området grundig og forklarer sammenhengen mellom symptomene og bekkenbunnens funksjon.

Undersøkelsen utføres alltid etter grundig informasjon og samtykke, og pasienten bestemmer selv om den skal gjennomføres.

Bekkenbunnsplager hos menn

Bekkenbunnsdysfunksjon forekommer hos både kvinner og menn.

Mange blir overrasket over at menn også har en bekkenbunn. Muskelgruppen har de samme grunnleggende funksjonene som hos kvinner, og kan på samme måte utvikle både smerter, spenninger og funksjonsforstyrrelser.

Hos menn kan plagene blant annet vise seg som smerter i endetarm, perineum, halebein eller bekken, vannlatingsproblemer, smerter ved samleie eller vedvarende bekkensmerter.

Forskning på kronisk bekkensmertesyndrom hos menn viser at overaktiv bekkenbunn og økt muskelspenning ofte er en del av symptombildet.

Intern undersøkelse og behandling per rektum kan derfor være et viktig verktøy også hos menn når symptomene tilsier det.

Hvordan kan fysioterapi hjelpe?

Behandlingen tilpasses alltid den enkelte og tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen.

Målet er ikke nødvendigvis å gjøre musklene sterkere, men å hjelpe kroppen tilbake til en bedre balanse mellom aktivitet og avspenning.

Behandlingen kan blant annet bestå av:

• veiledning og kunnskap om plagene

• arbeid med pust og avspenning

• behandling av bekkenbunnsmuskulatur

• øvelser for koordinasjon og funksjon

• tilrettelegging av toalettvaner og tømmemønster

• gradvis tilbakeføring til aktiviteter som utløser symptomer

For mange handler behandlingen om å forstå kroppen bedre, redusere uhensiktsmessige spenningsmønstre og gjenvinne tillit til at området kan fungere normalt igjen.

Kroppen som en helhet

Smerter i halebeinet, endetarmsområdet eller bekkenbunnen betyr ikke nødvendigvis at noe er alvorlig galt.

Ofte handler det om et samspill mellom muskulatur, pust, bevegelse, nervesystem og belastninger gjennom livet.

Ved å forstå disse sammenhengene blir det også lettere å forstå hvorfor behandling ikke bare handler om området som gjør vondt, men om hele kroppen.

Heldigvis er kroppen også tilpasningsdyktig. Med riktig kunnskap, veiledning og behandling opplever mange gradvis mindre smerter, bedre funksjon og større trygghet i egen kropp. Kroppen er nemlig mer sammenkoblet enn mange tror.

Når kroppen prøver å fortelle noe

Hvis dette høres kjent ut, kan det være verdt å se nærmere på det.

Sammen kan vi utforske hva som kan ligge bak plagene dine, og bli bedre kjent med hvordan kroppen din fungerer akkurat nå. Ofte finnes det flere faktorer som bidrar til symptomene, og en bedre forståelse kan være et viktig første steg.

Du trenger ikke stå alene i dette.

Skrevet av Joanna Broniszewska, fysioterapeut ved avdeling Skøyen

Referanser:

Bharucha AE, Lee TH. Anorectal and Pelvic Pain. Gastroenterology Clinics of North America. 2013.

Rao SSC, Patcharatrakul T. Diagnosis and Treatment of Dyssynergic Defecation. Journal of Neurogastroenterology and Motility. 2016.

International Continence Society (ICS). Terminology and Assessment of Pelvic Floor Muscle Function. 2021.

Andre relevante blogginnlegg

Baby urolig ved amming? Spenninger i nakke og kjeve kan være årsaken

Mange foreldre opplever at babyen strever med amming den første tiden. Noen barn bruker lang tid på måltidene, slipper taket ofte eller virker urolige både under og etter mating. Andre får mye luft i magen, lager klikkelyder når de suger eller lekker melk ut av munnvikene. I mange tilfeller handler dette ikke bare om selve ammingen, men om spenninger og låsninger i babyens kropp, særlig i nakke, kjeve og munnområde.

Hvordan kan spenninger påvirke amming?

For at en baby skal kunne amme effektivt, må tunge, kjeve, nakke og resten av kroppen samarbeide godt. Dersom barnet har spenninger eller redusert bevegelighet etter graviditet eller fødsel, kan dette påvirke sugeteknikk, svelging og evnen til å finne ro under mating.'

Mange foreldre opplever at babyen strever med amming den første tiden. Noen barn bruker lang tid på måltidene, slipper taket ofte eller virker urolige både under og etter mating. Andre får mye luft i magen, lager klikkelyder når de suger eller lekker melk ut av munnvikene. I mange tilfeller handler dette ikke bare om selve ammingen, men om spenninger og låsninger i babyens kropp, særlig i nakke, kjeve og munnområde.
For at en baby skal kunne amme effektivt, må tunge, kjeve, nakke og resten av kroppen samarbeide godt. Dersom barnet har spenninger eller redusert bevegelighet etter graviditet eller fødsel, kan dette påvirke sugeteknikk, svelging og evnen til å finne ro under mating.

Fødselen kan være krevende for en liten kropp, enten det har vært en rask fødsel, langvarig fødsel, vakuum, keisersnitt eller en vanskelig posisjon i magen. Noen babyer blir stive eller anspente i nakke, kjeve eller skuldre, og dette kan påvirke hvordan de bruker munnen under amming.
Når bevegeligheten i nakke og kjeve ikke fungerer optimalt, må barnet ofte kompensere. Det kan føre til at suget blir mer anstrengende og mindre effektivt.

Vanlige tegn på spenninger hos baby kan være:

• Klikkelyder under amming eller flaskemating

• Babyen glipper taket ofte

• Lekkasjer av melk ut av munnvikene

• Luft i magen, gulping eller mye raping

• Uro eller gråt etter måltider

• Lange, hyppige eller veldig krevende matinger

• Favorittside på hodet

• Vansker med å finne ro eller sove godt

• Stivhet i nakke eller kropp

Mange foreldre beskriver også at babyen virker stresset under mating, eller at barnet aldri helt finner en god rytme. Hos mor kan dette vise seg som smerter ved amming, såre brystknopper eller følelsen av at barnet aldri blir ordentlig mett eller fornøyd.

Kroppen henger sammen

Munn, kjeve og nakke er tett koblet sammen gjennom muskler og bindevev. Dersom babyen er stram i ett område, kan det påvirke resten av kroppen. En baby som har redusert bevegelighet i nakken, kan for eksempel streve med å gape godt eller finne en stabil ammestilling.
Dette er også grunnen til at noen babyer både har ammeutfordringer og samtidig virker urolige eller asymmetriske i kroppen. Mange foreldre legger merke til at barnet foretrekker én side, blir fort frustrert eller virker generelt anspent.

Når kroppen får bedre bevegelighet og mindre spenning, ser vi ofte at også mating, søvn og ro kan bli bedre.

Hvordan kan kiropraktor hjelpe?

En kiropraktor med erfaring med spedbarn kan undersøke barnets bevegelighet, muskelspenninger og symmetri. Målet er å finne ut om det finnes spenninger eller låsninger som kan påvirke barnets funksjon under mating.

Behandlingen av spedbarn er svært skånsom og tilpasses alltid barnets alder og behov. Det brukes lette trykk og myke bevegelser, aldri kraftige grep eller “knekking”.

Behandlingen kan bidra til:

• Bedre bevegelighet i nakke og kjeve

• Mindre spenninger i kroppen

• Bedre forutsetninger for suging og svelging

• Mer ro under mating

• Bedre komfort for både barn og mor
  
  

I tillegg får foreldrene ofte råd om stillinger, håndtering og enkle øvelser som kan støtte barnets utvikling videre hjemme.

Hva med stramt tungebånd?

Selv om hovedårsaken ofte kan være spenninger og kompensasjoner i kroppen, vurderer vi også alltid tungebånd dersom babyen har vedvarende ammeutfordringer.Et stramt tungebånd kan begrense tungens bevegelighet og gjøre det vanskeligere for barnet å få et godt sugetak. Dette kan igjen føre til økt bruk av kjeve og nakkemuskulatur, som skaper enda mer spenning i kroppen.

Det er viktig å vite at behandling av tungebånd ikke nødvendigvis betyr klipping. Mange babyer har god effekt av behandling av spenninger, øvelser og veiledning for å bedre funksjonen i munn og kropp, ofte uten behov for inngrep.

Ved behov samarbeider vi også med ammeveileder, lege, tannlege eller ØNH-spesialist for å sikre at barnet får riktig oppfølging.

En helhetlig tilnærming

Ammeutfordringer kan være krevende for hele familien, spesielt når man ikke helt forstår hvorfor babyen strever. Ved å se på barnets kropp som en helhet, og ikke bare selve ammingen, kan man ofte finne årsaker som er mulig å gjøre noe med. Målet med behandling er ikke bare bedre mating, men også å hjelpe barnet til mer komfort, ro og balanse i kroppen. Mange foreldre opplever at små endringer i bevegelighet og spenning kan gjøre en stor forskjell i hverdagen.

Vanlige spørsmål

Kan spenninger i nakke og kjeve virkelig påvirke amming?

Ja. For at babyen skal få til et godt sugetak må tunge, kjeve, nakke og kropp samarbeide godt. Spenninger eller låsninger kan påvirke både suging, svelging og barnets evne til å finne ro under mating.

Hva er vanlige tegn på at babyen har spenninger?

Vanlige tegn kan være klikkelyder ved amming, luft i magen, gulping, uro, lekkasje av melk fra munnvikene, favorittside på hodet eller at babyen slipper taket ofte under mating.

Må stramt tungebånd alltid klippes?

Nei. Mange babyer kan få bedre funksjon gjennom behandling av spenninger, øvelser og veiledning uten behov for klipping. Ved behov vurderes tungebånd i samarbeid med relevant helsepersonell.

Skrevet av Agnes Rye Thomassen, kiropraktor

---

Andre relevante blogginnlegg:

Forstoppelse - noe skikkelig dritt!

Forstoppelse er til besvær for mange, fra de miste babyene og til godt voksne folk. Særlig gravide og kvinner som har født opplever ofte at fordøyelsen blir treg, og det kan være ordentlig plagsomt i hverdagen, noe skikkelig dritt!

Tarmene flyter ikke bare fritt rundt inni der

Har du hørt om det viscerale systemet? Det viscerale systemet omfatter dine indre organer, og hinnene/bindevevet som holder dem på plass og lar dem bevege seg når du puster eller beveger deg. På lik linje med nakkemuskulaturen din kan også dette bindevevet bli stramt og anspent, la oss kalle det viscerale spenninger - og av og til påvirker dette funksjonen i tarmene. Tarmene våre er avhengige av god bevegelse, god nervefunksjon og blodtilførsel for å fungere optimalt.

Hvilke symptomer i tarmene pleier folk å oppsøke osteopatibehandling for?

Når det oppstår viscerale spenninger rundt tarmen, kan du oppleve konkrete symptomer som magesmerter, oppblåsthet, sjelden avføring og hard konsistens som gjør toalettbesøkene smertefulle. Forskning viser også at tarmen deler nerveforbindelser og bindevev med ryggen, noe som betyr at en visceral spenning ofte kan oppleves som en murrende og diffus smerte i korsryggen - altså kan korsryggsmerter, via såkalte “refererte smerter” ha opphav i fordøyelsessystemet.

Hva kan du forvente når du oppsøker osteopatibehandling for disse plagene?

Under en osteopatikonsultasjon vil osteopaten først undersøke deg og se etter objektive tegn på denne ubalansen, som endret vevstekstur, nedsatt bevegelighet i mageregionen og lokal trykkømhet over tarmene.

En osteopat bruker milde, skånsomme og presise grep på magen for å løsne opp i disse spenningene og stimulere tarmens egne bevegelser. Dette bidrar til å forbedre både blodsirkulasjonen og nerveaktiviteten i området, slik at fordøyelsen kan gå lettere og mer regelmessig. ‘

Målet med denne type behandling, enten du har et barn med umodne tarmer eller en mamma som har født og vært gjennom en stor påkjenning handler om det samme: Å støtte kroppens egne funksjoner slik at fordøyelsen kan gjenvinne sin normale rytme.

Hvorfor er det viktig at du tar tak i fordøyelsen?

Behandling av langvarig forstoppelse er viktig fordi forstoppelsen over tid forstyrrer tarmens naturlige rytme, noe som kan føre til kroniske magesmerter, hemoroider, trykk mot blæren, endetarmen og bekkenbunnen, og som kan gi nedsatt livskvalitet. Når tarmen ikke tømmes regelmessig, påvirkes også samspillet mellom tarmbakteriene og nervesystemet, noe som kan gi ringvirkninger som slapphet, dårligere humør og smerter andre steder i kroppen.

En alvorlig forstoppelse skal alltid behandles, for å unngå de langt mer alvorlige komplikasjonene slik som tarmslyng, avføringspropp og innvendige sår.

Det er viktig å merke seg at dersom forstoppelse oppstår i kombinasjon med kvalme, oppkast, blodig avføring, ufrivillig vekttap, feber og/eller intense og akutte magesmerter skal det gjøres medisinsk vurdering hos lege.

Skrevet av Camilla Wickstrøm, osteopat ved avdeling Løren

---

Andre relevante blogginnlegg:

Angst for fødsel

Mange gravide kjenner på bekymringer knyttet til fødselen. For noen er frykten så sterk at den påvirker hverdagen, valgene de tar og hvordan de forholder seg til svangerskapet. Fødselsangst er både vanlig og forståelig, men det finnes heldigvis gode måter å håndtere den på. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva fødselsangst er, hvorfor den oppstår, og hvilke metoder som kan hjelpe deg å møte frykten på en trygg og effektiv måte.

Verdt å vite

Å være redd for å føde er veldig vanlig. Faktisk opplever mer enn hver tiende kvinne frykt for fødsel under svangerskapet. Selv om de fleste kvinner vet at helsevesenet i Norge tar godt vare på en, er det mange som gruer seg veldig likevel.

Det er vanlig at tanker på katastrofe eller skrekk-scenarier i form av mentale bilder dukker opp når man gruer seg til å selv skulle føde barn. Det som skjer på denne indre «scenen» kan være vanskelig å flytte fokus fra, og gjør det vanskelig å fokusere i hverdagen. Noen opplever at det å snakke om fødsel er så ubehagelig at man helst unngår det. Andre kjenner panikk av tanken på å måtte møte på sykehuset - man vil helst holde seg langt borte. Andre velger å ikke prøve å få barn på grunn av frykt for hvordan fødselen kan være.

De fleste klarer seg godt, tross sterke følelser knyttet til fødsel og svangerskap. Noen opplever at følelsene tar over store deler av hverdagen, og gjør livet svært begrenset. Heldigvis finnes det gode dokumenterte metoder for å håndtere denne typen problem.

Vi føler angst når vi frykter en tenkt trussel

Forskjellen på frykt og angst, er at vi føler frykt når en spesifikk trussel er i nærheten. Vi kaller reaksjonen angst når følelsen dukker opp i møte med en tenkt trussel.

Angst er en naturlig følelse alle mennesker har, og den har en tydelig funksjon. Med andre ord, den eksisterer for en grunn. I enkelte situasjoner trenger vi angsten, fordi den signalerer at situasjonen vi er i innebærer risiko. Følelsen gjør oss skjerpet og aktivert, og kan være en drivkraft som motiverer oss til å planlegge bedre. I slike tilfeller er hjernen kreativ, og produserer automatisk tanker og bilder for å forsikre seg om at vi har «tenkt på alt». Bekymringen gir oss en falsk følelse av å være forberedt, og forsterkes av seg selv. Dette er vanskelig å styre, ettersom bekymring forekommer automatisk.

Ettersom det å føde barn innebærer stor kroppslig forandring, usikkerhet og ikke minst en overgang til å skulle bli forelder, er det ikke rart at hjernen jobber for å forberede deg på det verst tenkelige. Problemet er ikke hva som skjer på den indre «scenen», men hva vi velger å gjøre ut ifra det vi kjenner og tenker. Det er først når tanker og følelser knyttet til angst står i veien for hva vi egentlig ønsker å gjøre i livet, at det blir et problem. Når vi lar være å gjøre noe på grunn av angst, kaller vi dette for unngåelse. Dette er sentralt for å kunne forstå hvordan angst bør håndteres i møte med livets utfordringer.

Unngåelse opprettholder angst

Unngåelse er på sett og vis like naturlig som angst, fordi vi mennesker fra naturens side har lært oss å unngå ubehag. Det er slik vi har overlevd som art. Et eksempel er en edderkoppfobiker som unngår kjelleren, for å beskytte seg mot de åtte-bente fiendene der nede. Så lenge fobikeren unngår kjelleren, tolker hjernen den som farlig. Det er ikke før han tør å møte kjelleren som potensielt inneholder en hel del edderkopper, at han kan lære noe nytt; At kjelleren kanskje ikke var så farlig som han trodde.

En som frykter å føde, konsekvensene det kan innebære, og risikoen det er å gjennomgå, vil kanskje ikke ønske å oppsøke sykehus, prate om fødsel, se hvordan en fødsel kan se ut eller tenke på det i det hele tatt. Dette er fordi vi fra naturens side har lært oss å unngå ubehag. Ved å fortsette å unngå å konfrontere situasjonen, tolker hjernen situasjonen som farlig, og angsten for fødsel opprettholdes.

Hvordan håndtere fødselsangst?

Slik som edderkoppfobikeren kan komme over sin frykt ved å tørre å gå ned i kjelleren, og kanskje til og med frivillig holde en edderkopp, kan mennesker med frykt for fødsel få det bedre med å konfrontere tenkte scenario. Det høres kanskje rart ut, men denne metoden, kalt eksponeringsterapi, har vist seg å være veldig hjelpsom for mange. Noen unngår keisersnitt ved å få hjelp med fødselsangst i forkant av fødsel.

I terapi jobber man stegvis med å møte det man frykter, sammen med en erfaren behandler. Hva det innebærer, er individuelt, ettersom ulike personer frykter gjerne ulike deler av selve fødselen. Eksponeringsterapi skal alltid foregå på pasientens egne vilkår, og hva man skal gjøre utarbeides sammen med behandleren. Det finnes for eksempel metoder for å tørre å se for seg hvordan det kan være å føde (ofte kalt imaginær eksponering), og hvordan håndtere påtrengende katastrofetanker rundt dette (kognitiv terapi). For andre kan det være relevant å jobbe mer praktisk, der man eksempelvis får støtte ved å nærme seg sykehuset eller medisinske situasjoner steg for steg (kalt eksponering in-vivo). Du og din behandler finner sammen ut hva dere vil prøve for å håndtere angsten på en bedre måte.

Vil du vite mer?

Vi i Norsk psykologbehandling samarbeider med Bekken & Barn. Du kan enkelt selv avtale tid til psykolog her: https://www.norskpsykologbehandling.no/

Skrevet av Lene Byberg, psykolog ved Norsk Psykologbehandling Skøyen

Kjeven og bekkenbunnen, en overraskende forbindelse

Visste du at spenninger i kjeven kan ha sammenheng med bekkenbunnen? Hvordan kan to områder som ligger så langt fra hverandre i kroppen være koblet sammen?

Det finnes flere anatomiske, nevrologiske og utviklingsmessige forbindelser som kan bidra til å forklare hvorfor kjeve og bekkenbunn ofte påvirker hverandre.

Kjeven og bekkenbunnen som kroppens «ytterpunkter»

Kjeven sitter i den øverste delen av kroppen, mens bekkenbunnen danner gulvet i den nederste delen. Begge områdene består av muskler som har viktige oppgaver:

• Kjevemusklene hjelper oss å tygge, snakke og svelge.

• Bekkenbunnen støtter blære, tarm og livmor, og spiller en viktig rolle under graviditet og fødsel.

Begge områdene reagerer også på stress, pustemønster og kroppsholdning. Mange som biter tennene sammen eller spenner kjeven, har samtidig økt spenning - eller dårligere kontakt - med andre steder i kroppen, inkludert bekkenbunnen.

En forbindelse som starter tidlig i fosterlivet

Allerede tidlig i fosterutviklingen dannes kroppens muskler og bindevev fra de samme grunnleggende cellelagene. Etter hvert utvikler disse seg til ulike strukturer i kroppen, blant annet muskler, fascier (bindevevshinner) og nervesystem.

Selv om kjeven og bekkenbunnen utvikler seg til forskjellige anatomiske strukturer, er de begge en del av kroppens helhetlige system. Fra fosterlivet etableres forbindelser mellom muskler, bindevev og nervesystem som gjør at kroppen fungerer som en sammenhengende enhet fremfor separate deler.

Fascier - kroppens nettverk

En teori som ofte trekkes frem, handler om fascier. Fascier er bindevev som omgir og forbinder muskler, organer og andre strukturer gjennom hele kroppen. Du kan tenke på fasciene som et tredimensjonalt nettverk som strekker seg fra topp til tå. Når det oppstår spenninger ett sted i systemet, kan dette påvirke områder andre steder i kroppen. Dette betyr ikke at en stram kjeve automatisk skaper problemer i bekkenbunnen, men det kan være én av flere faktorer som påvirker kroppens spenningsmønstre.

Pusten som bindeledd

En av de viktigste koblingene mellom kjeven og bekkenbunnen er faktisk pusten. Når vi puster rolig med diafragma (mellomgulvet), beveger bekkenbunnen seg naturlig opp og ned i takt med pusten. Samtidig vil ansikt, tunge og kjeve ofte være mer avslappet og avspent.

Ved stress eller uro ser vi ofte det motsatte:

• Pusten blir mer overfladisk

• Kjeven spennes/biter tennene sammen

• Høye skuldre

• Bekkenbunnen kan bli mer anspent, eller miste kontakt

Kroppen fungerer som et samspill, og derfor kan avspenning i kjeven bidra til at resten av kroppen lettere finner ro.

Diafragma ligger midt i kroppen, og påvirker både bekkenet og kjeven

Hvorfor er dette relevant i graviditet og fødsel?

Under fødsel trenger kroppen å kunne veksle mellom aktivitet og avspenning. Mange jordmødre og doulaer bruker ofte uttrykket:

"Myk kjeve – myk bekkenbunn."

Dette er ikke fordi kjeven og bekkenbunnen er direkte koblet med én enkelt muskel eller nerve, men fordi de ofte reagerer likt på stress og avspenning. Når kjeven er avslappet, pusten flyter fritt og kroppen føler seg trygg, kan det være lettere å redusere unødvendige spenninger, også i bekkenområdet.

Hva kan du gjøre selv?

Hvis du er gravid og opplever mye spenninger i kroppen, kan du prøve å:

• Legge merke til om du presser tennene sammen i løpet av dagen

• La tungen hvile opp i ganen bak fortennene

• Puste rolig ned mot ribbein og mage

• Øv på å slippe spenninger i ansikt, kjeve, skuldre og hender

• Bruk lyd når du puster ut, for eksempel et lavt «aaah»

Disse enkle øvelsene kan bidra til økt kroppsbevissthet og bedre avspenning, som du vil ha god nytte av under fødselen eller ellers i livet.

Kroppen er en helhet

Kroppen består ikke av enkeltstående deler som jobber hver for seg. Muskler, bindevev, nervesystem og pust påvirker hverandre kontinuerlig. Derfor kan områder som kjeven og bekkenbunnen, selv om de ligger langt fra hverandre, inngå i de samme spennings- og avspenningsmønstrene.

For gravide kan denne forståelsen være nyttig både i hverdagen og som en del av forberedelsene til fødsel. Å lære å slippe spenninger i kjeven handler ikke bare om ansiktet, det handler om å støtte kroppens naturlige evne til å finne balanse og avspenning.

Skrevet av Kristina Rosita Tåjet, osteopat ved avd Skøyen.

---

Andre relevante blogginnlegg:

Har babyen stramt tungebånd? Og hva kan hjelpe?

Mange foreldre opplever at babyen strever med amming, er mye urolig eller virker anspent i kroppen uten at det er lett å forstå hvorfor. I noen tilfeller kan årsaken være stramt tungebånd.

Stramt tungebånd er mer vanlig enn mange tror, og kan påvirke både barnets trivsel og foreldrenes hverdag. Heldigvis finnes det god hjelp, ofte gjennom tverrfaglig oppfølging der kiropraktor kan spille en viktig rolle.

Hva er stramt tungebånd?

Tungebåndet er den lille slimhinnen som forbinder tungen med bunnen av munnen. Hos noen barn er dette båndet kort, stramt eller lite elastisk, slik at tungen ikke får beveget seg fritt.

Hos spedbarn er tungens bevegelighet avgjørende for:

• Effektiv suging og svelging

• Godt sugetak ved amming eller flaskemating

• Samspill mellom munn, kjeve, nakke og resten av kroppen

Når tungen ikke fungerer optimalt, må barnet kompensere med andre muskler, ofte i kjeve, nakke og skuldre.

Hvilke plager kan stramt tungebånd gi?

Symptomene kan være ulike fra barn til barn, og ikke alle har like tydelige tegn. Likevel ser vi ofte at stramt tungebånd kan henge sammen med:

Hos barnet:

• Vansker med amming eller flaskemating - ofte klikkelyder

• Glipper taket ofte eller bruker lang tid på måltider

• Mye gulping, luft i magen eller ubehag

• Uro, gråt og vansker med å finne ro

• Favorittside på hodet eller stivhet i nakken

Hos mor:

• Smerter under amming

• Sår eller sprukne brystknopper

• Følelse av at barnet aldri blir helt fornøyd etter måltid

Disse utfordringene kan være belastende for hele familien, særlig når man ikke vet hva årsaken er.

Hvorfor kan stramt tungebånd påvirke resten av kroppen?

Tungen er tett koblet til muskler og bindevev i kjeve, hals og nakke. Når tungens bevegelse er begrenset, kan det føre til:

• Økt spenning i kjeve og nakke

• Asymmetrisk bruk av kroppen

• Redusert bevegelighet og balanse

Dette er også grunnen til at noen barn med stramt tungebånd kan virke anspente, ha favorittside eller være generelt urolige.

Hvordan kan kiropraktor hjelpe ved stramt tungebånd?

Kiropraktor behandler ikke selve tungebåndet, men kan være en viktig del av en helhetlig
tilnærming.

En kiropraktor med erfaring med spedbarn vil:

• Undersøke barnets bevegelse, symmetri og spenninger

• Se på sammenhengen mellom munn, kjeve, nakke og rygg

• Behandle spenninger og bevegelsesbegrensninger som har oppstått som følge av
  kompensasjon

• Bidra til bedre forutsetninger for suging, svelging og ro i kroppen
  
  
  
  

Behandlingen er svært skånsom og tilpasset spedbarn. Det brukes lette trykk og myke bevegelser, aldri kraftige grep eller “knekking”.

Samarbeid og videre tiltak

Ved mistanke om stramt tungebånd samarbeider kiropraktor ofte med:

• Ammeveileder

• Helsestasjon

• Lege, tannlege eller ØNH-spesialist

Noen barn har god nytte av manuell behandling og veiledning alene, mens andre også vurderes for klipping av tungebånd. Målet er alltid å finne riktig tiltak for det enkelte barn.

Hvordan foregår en konsultasjon hos kiropraktor?

Vi starter med en grundig samtale med foreldrene om graviditet, fødsel, mating, søvn og barnets trivsel. Deretter følger en rolig undersøkelse der vi ser på:

• Bevegelse i nakke og kropp

• Symmetri og muskelspenning

• Hvordan barnet bruker kroppen i hvile og aktivitet
  

Oppsummering

Stramt tungebånd kan påvirke mer enn bare munnen, det kan få betydning for hele barnets kropp og trivsel. Med tidlig oppdagelse og helhetlig oppfølging kan mange barn få en langt bedre start.

Kiropraktorbehandling for spedbarn handler om å støtte kroppens naturlige funksjon gjennom trygg, skånsom og tilpasset behandling, alltid i samarbeid med foreldre og annet helsepersonell.

Opplever du at barnet ditt strever med amming, er mye urolig, virker anspent eller foretrekker én side, er du hjertelig velkommen til en vurdering. Sammen finner vi den beste veien videre for at barnet ditt skal få ro, balanse og trivsel i kroppen

Vanlig stilte spørsmål:

Hva er tegn på at babyen kan ha stramt tungebånd?

Tegn kan være amme- eller flaskevansker, klikkelyder ved mating, mye gulping, uro,
favorittside på hodet eller stivhet i nakken. Noen mødre opplever også smerter og sårhet ved
amming.

Kan stramt tungebånd påvirke mer enn bare munnen?

Ja. Fordi tungen henger tett sammen med kjeve, nakke og resten av kroppen, kan stramt tungebånd føre til spenninger, asymmetri og uro i hele kroppen.

Hvordan kan kiropraktor hjelpe barnet mitt?

En kiropraktor behandler ikke selve tungebåndet, men kan løsne spenninger og bedre bevegelighet som har oppstått som følge av kompensasjon. Dette kan gi bedre forutsetninger for suging, ro og balanse i kroppen, ofte i samarbeid med annet helsepersonell.

Skrevet av Agnes Thomassen, kiropraktor ved Avd Storo og Løren

Ammevippen-den lille store bevegelsen

Ammevippen – Den lille, store bevegelsen

Amming er naturlig, men ikke alltid lett. Mange blir overrasket over hvor mye som faktisk skal fungere for at den lille skal få et godt sugetak – og for at ammestunden skal bli god for begge to. En av nøkkelbevegelsene som ofte går under radaren, er det vi kaller ammevippen.

Hva er egentlig ammevippen?

Tenk deg den fine, rytmiske bevegelsen babyen gjør når hen lener hodet litt bakover for å gape – og så vipper det frem igjen for å få tak. Det er denne bevegelsen vi kaller ammevippen. Ammevippen er ikke bare en søt liten nikking. Det er en vital motorisk koordinasjon som gjør at babyen kan:

• gape stort

• få et dypere og mer stabilt sugetak

• die mer effektivt

• spise roligere og tryggere

Alt dette starter med god bevegelighet – særlig i overgangen mellom hode og nakke.

Når fungerer ikke ammevippen som den skal?

Noen babyer har vanskelig for å vippe hodet fritt. Kanskje går det greit én vei, men ikke den andre. Kanskje er det som om noe «holder igjen». Det kan skyldes:

• spenninger eller stivhet i øvre nakke

• en favorittside

• utfordringer med å slippe hodet fremover eller bøye det godt bakover

Alt dette kan påvirke evnen til å få et godt sugetak.

Hvorfor blir det slik?

Mange babyer får litt spenninger, eller små låsninger i nakken på starten av livet. Noen vanlige grunner er:

🔹 Lang fødsel – babyens nakke kan bli sliten, stram og spent, etter timer med press
🔹 Rask fødsel/styrtfødsel – det går fort og kraftig for seg
🔹 Vakuum eller tang – ekstra trykk, eller strekk på hode og nakke
🔹 Favorittside – babyen velger eller klarer bare å se til den ene siden, noe som kan føre til feilbelastning over tid

Hvordan kan du merke det?

Noen tegn på at ammevippen kanskje ikke fungerer optimalt:

• Babyen liker ikke å ligge på magen

• Babyen strammer seg mye bakover eller fremover, eller i “banan-form”

• Det er vanskelig å vaske under haken

• Babyen har en tydelig favorittside

Det har vært en rask, lang eller krevende fødsel.

Hva kan du gjøre?

Hvis du kjenner deg igjen i flere av punktene, kan det være lurt å få babyens nakke undersøkt. Det finnes skånsomme og trygge måter å støtte bedre funksjon:

• En kiropraktor med erfaring med babyer

• En osteopat som jobber med spedbarn

Hva gjør en kiropraktor?

En kiropraktor med babykompetanse vil undersøke:

• bevegeligheten i nakken

• muskelspenninger i nakke, rygg og skuldre

• kjeve, tunge og sugefunksjon

• eventuell favorittside

Behandlingen er mild og tilpasset, med lette trykk og rolige bevegelser. Mange babyer slapper godt av, og koser seg både under undersøkelse og behandling.

Et lite nikk med stor betydning

Ammevippen er en liten bevegelse med stor verdi. Når den fungerer som den skal, blir det lettere for babyen å spise – og for deg å nyte ammestunden. En god start handler ofte om de små tingene vi kanskje ikke legger merke til, før de blir et hinder.

Har du en magefølelse på at noe ikke stemmer? Stol på den. Det er alltid lov å oppsøke hjelp tidlig – ofte kan små justeringer gjøre stor forskjell.

FAQ: Vanlige spørsmål om ammevippen hos baby

Hva er ammevippen hos babyer?

Ammevippen er bevegelsen der babyen vipper hodet bakover for å gape og så fremover for å få et godt sugetak under amming. Dette er viktig for effektiv mating og et stabilt tak på brystet.

Hvorfor er ammevippen viktig for amming?

En god ammevipp gjør det lettere for babyen å:

• Gape godt

• Få et dypt sugetak

• Die roligere og mer effektivt

  Dette kan også redusere smerter og ubehag for mor under amming.

Hva er tegn på at babyen har nedsatt ammevipp?

Tegn kan være at babyen:

• Har en tydelig favorittside

• Strammer seg bakover eller fremover, eller i bananform

• Liker ikke å ligge på magen

• Har stiv nakke

• Har problemer med å få godt tak under amming
  

Kan fødselen påvirke ammevippen?

Ja, for eksempel:

• Langvarig fødsel kan gi spenninger i nakken

• Rask fødsel (styrtfødsel) kan gi overbelastning

• Vakuum eller tang under fødsel kan påvirke bevegelighet og komfort i nakken

Hvordan kan en kiropraktor hjelpe ved nedsatt ammevipp?

En kiropraktor som jobber med babyer kan:

• Undersøke nakke, kjeve og rygg

• Identifisere spenninger eller nedsatt bevegelse

• Bruke skånsomme teknikker for å støtte bedre bevegelighet og funksjon

Er det trygt med kiropraktikk for spedbarn?

Ja, kiropraktorer med kompetanse på spedbarn, bruker lette og alderstilpassede teknikker. Behandlingen er trygg og mange babyer koser seg under behandlingen.

Når bør jeg oppsøke hjelp?

Hvis du opplever at:

• Ammingen er krevende eller smertefull

• Babyen har vansker med sugetak

• Babyen virker stiv eller har en favorittside
  ...kan det være lurt å få en vurdering av en behandler med erfaring med spedbarn.

Skrevet av:

Elisabeth Aas-Jakobsen, Barnekiropraktor avd. Skøyen

Hvordan mellomgulvet påvirker pust, spenning og trygghet

Pusten er med oss fra det aller første øyeblikket i livet. Vi lærer ikke å puste, det skjer av seg selv.

Likevel møter jeg mange kvinner som sier:

«Det føles som om jeg ikke får puste helt.»

«Som om noe holder igjen inni meg.»

«Jeg mangler plass.»

Dette handler ikke om mangel på ferdigheter. Det er kroppens måte å kommunisere på.

Mellomgulvet er en muskel som arbeider kontinuerlig, ofte helt utenfor vår bevissthet. Den ligger dypt i kroppen, i magen mellom brysthulen og bukhulen. I fysioterapi ser vi ikke på mellomgulvet bare som en pustemuskel, men som et sentralt punkt for regulering av spenning.

Mellomgulvet samarbeider tett med bekkenbunnen, de dype magemusklene og ryggraden. Når det beveger seg fritt, kan hele kroppen finne balanse. Pusten får rom, magen kan mykne, og nervesystemet mottar et stille signal: det er trygt her.

I hverdagen mister mange denne naturlige bevegelsen. Stress, høyt tempo, emosjonelt press eller smerter kan gjøre pusten grunnere. Brystkassen tar over arbeidet, og mellomgulvet blir mindre bevegelig.

Mellomgulvet i svangerskapet – en endring, ikke et problem

Under graviditet endrer kroppen seg på en dyp og intelligent måte. Den voksende livmoren løfter organene i bukhulen, trykket i magen endres, og mellomgulvet arbeider i en ny posisjon.

Mange kvinner opplever da at det blir vanskeligere å trekke pusten dypt. Det kan føles trangt under ribbene, man blir fortere andpusten, og noen kjenner en følelse av å «ikke få nok luft».

Dette er vanlige erfaringer.

Fra et fysioterapeutisk perspektiv handler det ikke om å presse frem dyp pust. Tvert imot. I svangerskapet er det viktigere å støtte en følelse av rom og mykhet i de nedre ribbene, og å bygge tillit til kroppens bevegelser.

Nedre ribbepust gir mellomgulvet mulighet til å bevege seg elastisk, uten unødig trykk på magen eller bekkenbunnen. Samtidig gir det støtte til ryggraden og hjelper kroppen med å regulere spenning.

Etter fødsel – veien tilbake til kontakt

Etter fødsel ønsker mange kvinner å «komme raskt tilbake i form». Men ofte trenger kroppen først å komme tilbake i kontakt med seg selv.

Mellomgulv, bekkenbunn og mage må finne en ny rytme sammen. Pusten kan være ujevn, noen ganger holdt tilbake, andre ganger overfladisk. Dette er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på at nervesystemet fortsatt tilpasser seg.

I terapeutisk arbeid starter jeg ofte nettopp her. Ikke med styrke. Ikke med korrigering. Men med pust som et verktøy for å lytte til kroppen.

Noen ganger er det nok å legge en hånd på de nedre ribbene. Legge merke til om det finnes en liten bevegelse ved innpust. Uten å rette på. Uten å vurdere.

Diafragmatisk pust er ikke en teknikk som må perfeksjoneres. Det er en invitasjon til en mild dialog med kroppen.

Små øyeblikk har stor betydning

Du trenger ikke bruke mye tid på dette. Noen rolige pust i løpet av dagen kan gjøre mer enn man tror.

Mellomgulvet trenger ikke kontroll. Det trenger rom, ro og tillit.

Og kroppen vet som regel hva den skal gjøre, når den får muligheten.

Skrevet av Katarzyna Polek, fysioterapeut ved avd Storo

Kiropraktor for baby: Hvordan og hvorfor behandling kan hjelpe spedbarn

Mange foreldre lurer på om kiropraktorbehandling kan være aktuelt for deres baby. Kanskje har du hørt om spedbarn som sliter med uro, asymmetri i hodet, vansker med amming eller søvn, og som får anbefalt en vurdering hos kiropraktor.

Men hva innebærer egentlig en slik behandling, og hvorfor kan det hjelpe?

Hvorfor kan spedbarn ha behov for undersøkelse hos kiropraktor?

Fødselen er en naturlig, men krevende prosess, både for mor og barn. Under fødselen utsettes babyens kropp, særlig nakken, for store krefter når den beveger seg gjennom fødselskanalen. De fleste tåler dette helt fint, men noen kan få små spenninger eller bevegelsesbegrensninger i nakke, rygg og bekken.

Slike spenninger kan påvirke barnets trivsel og funksjon, og vise seg ved at barnet:

• Foretrekker å snu hodet til én side

• Virker urolig eller har vansker med å finne ro

• Sliter med å amme effektivt, særlig på én side

• Har asymmetrisk hodefasong

Kiropraktorbehandling handler ikke om å “rette opp” noe dramatisk, men om å hjelpe kroppen tilbake i balanse slik at den fungerer så optimalt som mulig.

Babyer født med keisersnitt

Vi ser også mange babyer som er født med keisersnitt. Selv om disse barna ikke utsettes for samme trykk som ved vaginal fødsel, kan de likevel ha behov for en vurdering. I livmoren ligger barnet ofte lenge i samme stilling, og både nakke og skuldre kan bli påvirket. Under selve keisersnittet kan det også oppstå drag og spenninger i nakke, skuldre og rygg når barnet løftes ut.

Noen av disse babyene kan ha redusert bevegelse i nakken, vansker med amming eller virke ekstra urolige. En skånsom undersøkelse hos kiropraktor kan bidra til å oppdage slike ubalanser tidlig og hjelpe barnet til å komme godt i gang med bevegelser, søvn og spising.

Hvordan foregår en undersøkelse hos kiropraktor?

Når et spedbarn kommer til oss, starter vi med en samtale med foreldrene om graviditet, fødsel, søvn og trivsel. Deretter følger en rolig klinisk undersøkelse der vi ser på:

• Hvordan barnet beveger seg og snur hodet

• Symmetri i kropp og muskulatur

• Bevegelse og spenning i nakke, rygg og bekken

• Reflekser, muskelspenning og samspill mellom kropp og nervesystem

Alt gjøres med milde, rolige bevegelser, og barnet får pauser underveis. Mange ligger på foreldrenes fang, ammer eller ligger på et teppe mens vi undersøker. Trygghet og ro står alltid i sentrum.

Hvordan foregår behandlingen?

Behandling av spedbarn er svært skånsom og tilpasses barnets alder og behov. Det er ikke snakk om “knekking” slik man forbinder med behandling av voksne. Vi bruker lette trykk og myke mobiliseringsteknikker for å hjelpe ledd og muskler til å bevege seg bedre. Trykket kan sammenlignes med det du bruker for å teste modenheten på en avocado.

Ofte kombineres dette med veiledning til foreldrene om gode liggestillinger, variasjon i bæring og små øvelser som støtter barnets naturlige utvikling. Målet er å støtte kroppens egne mekanismer og gi barnet best mulig forutsetninger for bevegelse, søvn og trivsel.

Er det trygt?

Ja. Kiropraktorer i Norge er autorisert helsepersonell med fem års universitetsutdanning, og opplæring i undersøkelse og behandling av barn inngår i utdanningen. Behandling av spedbarn er vist å være trygg når den utføres av kvalifiserte fagpersoner.

Vi samarbeider med helsestasjon, jordmor og fastlege når det er behov, slik at barnet får helhetlig oppfølging.

Barn med favorittside

Hvorfor oppsøke kiropraktor for spedbarn?

Foreldre merker ofte raskt når barnet får det bedre i kroppen. Mange forteller at barnet:

• Beveger hodet og kroppen mer fritt

• Sover bedre

• Finner roen lettere under måltider

Selv små justeringer kan gjøre en stor forskjell for barnets utvikling og trivsel.

Oppsummering

Kiropraktisk behandling av spedbarn handler om å støtte barnets naturlige utvikling gjennom trygg, skånsom og målrettet oppfølging.
Hos Bekken og Barn møter du kiropraktorer med spesialkompetanse på gravide, spedbarn og barn.

Dersom du opplever at barnet ditt virker urolig, foretrekker én side, virker anspent, har vansker med amming, eller du bare ønsker en trygg og grundig sjekk, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss.

Sammen finner vi ut hvordan vi best kan hjelpe barnet ditt til å trives og utvikle seg i balanse.

Skrevet av Agnes Thomassen, kiropraktor avdeling Løren

Hvorfor noen får mer vondt i svangerskapet enn andre

“Hvorfor er du sykemeldt? Jeg jobbet helt til termin.”

“Har du prøvd å trene litt mer? Det hjalp meg.”

“Jeg skjønner ikke, jeg hadde ikke vondt i det hele tatt da jeg var gravid.”

Hørt det før? Mange gravide får slike kommentarer – gjerne godt ment, men sjelden hjelpsomme. For den som har vondt, kan de skape dårlig samvittighet og følelsen av å være svakere enn andre. Mange blir også overrasket over hvor forskjellig kroppen reagerer i svangerskapet, og lurer på hvorfor akkurat de får smerter mens andre “klarer alt”.

Hos oss på Bekken og Barn møter vi daglig kvinner som sammenligner seg med venninner, kollegaer eller bilder på sosiale medier, og som føler de ikke strekker til. Sannheten er enkel: hver kropp reagerer ulikt.

Den samlede belastningen

Graviditet er en enorm tilpasningsprosess – fysisk, hormonelt og mentalt. Kroppen skal bære mer vekt, endre tyngdepunkt og bevegelsesmønster, samtidig som hormonene påvirker både bindevev og nervesystem. Alt dette skjer for å gjøre kroppen klar for å bære og føde et barn, men oppleves svært ulikt fra kvinne til kvinne.

Gjennom svangerskapet endres nivåene av flere hormoner som påvirker hvordan kroppen føles og fungerer. Østrogen, progesteron og relaksin gjør bindevevet mer elastisk, slik at kroppen kan tilpasse seg og gi plass til babyen. Samtidig øker stresshormoner som kortisol, noe som kan påvirke både søvn, restitusjon og kroppens evne til å dempe smerte. Det er derfor ikke ett enkelt hormon som forklarer plagene, men hvordan kroppen som helhet reagerer på den samlede hormonelle påvirkningen.

Hvorfor smerte kan kjennes sterkere når du er gravid

Nervesystemet påvirkes også, og mange gravide opplever at kroppen blir mer følsom for smerte og ubehag. Hjernen tolker signalene fra kroppen annerledes – den blir mer “på vakt”. Bevegelser som tidligere var uproblematiske, kan plutselig kjennes vonde.

Dette betyr ikke at smerten er innbilt. Det betyr at kroppen forsøker å beskytte deg, og at nervesystemet er mer påskrudd for å sende signaler. For noen kan dette også utvikle seg til en ond sirkel: dårlig søvn, bekymringer og mindre aktivitet, som igjen gjør kroppen enda mer sensitiv.

Alt henger sammen – kroppen, tankene og hverdagen

Samtidig skjer store fysiske endringer. Tyngdepunktet flyttes, magemuskulaturen strekkes, og bekkenet må stabiliseres på nye måter. Muskler og ledd får større belastning, og små kompensasjoner i bevegelsene kan gi overarbeid og smerte.

I tillegg er energien naturlig redusert, fordi kroppen bruker store ressurser på å bygge og nære barnet som vokser. Du har rett og slett mindre energi å fordele på alt annet – og når utgangspunktet er lavere, må kroppen jobbe enda hardere for å klare å tåle belastningene i hverdagen.

Men totalbelastningen handler ikke bare om det fysiske. Mentale og sosiale faktorer – som forventningspress, søvnmangel, bekymringer eller mangel på støtte – spiller også en stor rolle. Kroppen tåler mindre når energien er lav, stressnivået høyt og pausene få. Derfor kan to kvinner med like funn på undersøkelse oppleve smertene helt forskjellig. Den ene får kanskje god hvile og støtte, mens den andre står i et høyere press. Det er summen av alt kroppen står i som avgjør hvordan den reagerer. Smerten er ikke et tegn på svakhet, men et signal om at kroppen trenger justering, hvile og støtte.

Å lytte til kroppen er ikke å gi opp

Det finnes ingen riktig måte å være gravid på. Noen løper helt frem til termin, mens andre må hvile store deler av svangerskapet. Begge deler er like normalt. Kroppen din gjør sitt beste ut fra sine forutsetninger og det fortjener respekt, ikke sammenligning.

Hvis du kjenner deg igjen i dette, er du langt fra alene. Smertene betyr ikke at du gjør noe galt, eller at kroppen din ikke fungerer som den skal. Du er heller ikke svakere enn andre. Det betyr at kroppen jobber hardt – kanskje litt for hardt – og trenger støtte, hvile og trygghet. Kroppen din er sterk, klok og i konstant tilpasning. Den prøver å fortelle deg hva den trenger. Å lytte til det er ikke å gi opp – det er å ta vare på deg selv og ta ansvar for egen helse og for barnet du bærer.

Skrevet av Celine Grønbech, fysioterapeut avdeling Løren

Sitter du riktig på toalettet?

Vi går på do, hver eneste dag. Men måten vi sitter og bruker kroppen på toalettet, kan faktisk påvirke hvordan blære, tarm og bekkenbunn har det.

Dette er små ting i hverdagen, men de kan gjøre en stor forskjell for hvordan kroppen fungerer og føles.

Når du tisser

Det er lett å tro at man bør presse litt for å få i gang strålen, men egentlig skal kroppen klare dette helt av seg selv. Urinering skjer best når vi er avslappet, uten å bruke magemusklene.

Slik kan du hjelpe kroppen:

• Sett deg godt ned, med føttene flatt i gulvet

• Len deg rolig litt fremover

• Slapp av i magen og bekkenbunnen

• La urinen renne naturlig, uten å presse

Vaner som kan være uheldige for blæren:

• Å holde seg lenge kan føre til irritasjon eller infeksjon

• Å tisse «for sikkerhets skyld» kan forstyrre kroppens egne signaler

• Å presse med magen kan over tid svekke bekkenbunnen

Et lite råd: Hvis du merker at du må presse for å tisse, kan det være tegn på spenninger i bekkenbunnen eller at blæren ikke tømmer seg helt. Det er lurt å ta det opp med en fysioterapeut eller lege – ofte er det små justeringer som skal til.

Når du bæsjer

Også her handler det om å gi kroppen ro. Å holde seg for lenge kan gjøre tarmen tregere og gi ubehag.

Slik kan du gjøre det lettere for kroppen:

• Sett føttene på en liten krakk slik at knærne kommer litt høyere enn hoftene

• Len overkroppen lett fremover

• Pust rolig og prøv å slippe spenning i magen og bekkenbunnen

Hvorfor hjelper dette? Når du sitter i en mer hukende stilling, blir vinkelen mellom endetarm og anus mer åpen. Da går alt litt lettere. Et lite barnetrinn foran toalettet fungerer fint.

Et lite råd: mange opplever at denne stillingen lindrer forstoppelse og kan redusere risikoen for hemoroider.

Toalettvaner hos barn

Barn lærer tidlig hvordan de skal bruke toalettet – ofte ved å se på voksne. Derfor er det fint å være bevisst på hvordan vi selv gjør det. Noen barn får også vanen med å tisse «på kommando», og da kan kroppen miste litt kontakt med sine egne signaler.

Foreldre kan hjelpe ved å:

• Oppmuntre barnet til å lytte til kroppen.

• Unngå å mase om «å tisse for sikkerhets skyld».

• Legge merke til om barnet holder seg for lenge fordi det leker eller ikke føler seg trygg på toalettet

Lite privatliv og sjenanse kan gjøre at barn holder seg lenge. Det kan gi ubehag og skape dårlige vaner senere.

Et lite tips: snakk åpent med barnet om at det er helt normalt å bruke toalettet. Enkle grep – som å trekke ned mens man fortsatt sitter – kan gjøre det litt tryggere.

Offentlige toaletter

Mange synes offentlige toaletter er ubehagelige. Da spenner vi oss, og det kan bli vanskelig å tømme blæren ordentlig.

Slik kan du gjøre det bedre:

• Bruk setetrekk eller legg papir på ringen.

• Sett føttene stødig i gulvet.

• Pust rolig og gi deg selv litt tid.

Kort oppsummert – 5 gode toalettvaner

1. Gå på do når kroppen gir signal – ikke «for sikkerhets skyld».

2. Slapp av i bekkenbunnen – ikke press.

3. Bruk en liten krakk under føttene ved avføring.

4. Hjelp barna til å få sunne toalettvaner.

5. Ta deg tid og finn ro – også på offentlige toaletter.

Skrevet av Katarzyna Polek, fysioterapeut på avdeling Storo

Når kjeven gir deg hodepine – TMD, spenninger og muskelbehandling

Mange som oppsøker meg som muskelterapeut, kommer med hodepine, kjevesmerter, øresus eller trykk i hodet – ofte uten å vite at kjevemuskulaturen kan være årsaken. Det er ikke uvanlig å gå lenge med slike plager uten å få en god forklaring eller riktig behandling. Men visste du at spenninger i kjeven kan påvirke store deler av kroppen?

Hva er TMD?

TMD står for Temporomandibulær Dysfunksjon, og beskriver plager knyttet til kjeveleddet og muskulaturen rundt. Dette kan blant annet gi:

• Verk eller smerte i kjeve, tenner, øre eller tinning

• Klikkelyder eller “låsing” i kjeven

• Hodepine og ansiktssmerter

• Spenninger i nakke og skuldre

• Øresus eller følelse av trykk i hodet

Mange gnisser eller presser tennene (bruksisme), ofte uten å vite det – spesielt på natten. Dette kan gi store belastninger på kjevemuskulaturen.

Kjevemuskulaturen – mer enn bare tygging

Kjeven er et avansert og kraftfullt område, med flere involverte muskler, blant annet:

• Masseter – en av kroppens sterkeste muskler, ansvarlig for tygging

• Temporalis – går fra tinningen og ned mot kjeven

• Pterygoideus (medialis og lateralis) – dype muskler som jobber med sidebevegelser og kjevestabilitet

• I tillegg spiller nakkemuskulatur og øvre trapezius en viktig rolle i helheten

Spenninger i disse musklene kan forplante seg opp til hodet og nedover i nakke og skuldre – og bidra til hodepine, stramhet og ubehag.

Hvordan jeg jobber med dette

Som muskelterapeut jobber jeg helhetlig med kjeveplager. Jeg behandler ikke bare selve kjeven, men ser på hele sammenhengen:

• Muskelspenninger i kjeve, nakke, hode og skuldre

• Pustemønster og stressnivå

• Holdning og bevegelsesmønster

• Eventuelle bidrag fra tannstilling, bitt eller tanngnissing

Ved å jobbe med både massasjeteknikker, triggerpunktbehandling og avspenning, hjelper jeg mange pasienter til en hverdag med mindre smerter og bedre funksjon.

Når bør du oppsøke hjelp?

Har du:

• Hodepine som starter ved   tinningen eller kjeven?

• Følelse av å «bite sammen» hele tiden?

• Ømhet når du tygger eller gjesper?

• Klikkelyder eller nedsatt bevegelighet i kjeven?

Da kan det være lurt å få en vurdering av kjevemuskulaturen. Tidlig behandling gir best effekt – og ofte raskere lindring enn mange tror.

Skrevet av Charlotte Kessels, massasjeterapeut ved avdeling Storo

Andre relevante blogginnlegg:

Magen er kroppens følelsesmessige og fysiske sentrum

Magen er ikke bare et område der maten brytes ned og næring tas opp, den er også tett knyttet til nervesystemet vårt, følelsene våre og pusten vår. Gjennom berøring og magemassasje kan vi bli mer bevisste på spenninger, følelser og ubalanser i kroppen, og på den måten støtte både fysisk og mental helse.

Hvorfor magemassasje?

Mange går rundt med en ubevisst spenning i magen. Vi kan trekke inn og stramme magen når vi er nervøse eller redde, og pusten blir mer overfladisk. Dette påvirker vagusnerven, en sentral del av det parasympatiske nervesystemet som hjelper kroppen å slappe av, fordøye maten og hente seg inn igjen. Når magen er stram kan signalene fra vagusnerven i stedet forsterke en følelse av stress og ”fare”.

Magemassasje, enten utført av en terapeut eller som egenbehandling, kan bidra til å:

• Løse opp spenninger i muskler, bindevev og organer.

• Stimulere lymfesystemet og blodsirkulasjon.

• Støtte fordøyelsen og tarmfunksjonen.

• Øke kroppsbevissthet og gi en følelse av trygghet.

• Kroppen ”husker” følelser i magen

Når vi får kontakt med magen gjennom berøring kan gamle følelser noen ganger vekkes til live. Det kan føles uvant, men er også en mulighet til å frigjøre spenninger, både fysiske og emosjonelle.

Arrvev og bindevev

Arr på magen, for eksempel etter operasjon eller keisersnitt, kan skape stramt bindevev som påvirker bevegelighet og sirkulasjon i området. Magemassasje kan hjelpe til med å mykne opp vevet og redusere ubehag eller spenninger som arr noen ganger forårsaker.

Prøv selv

Du kan enkelt teste magemassasje hjemme. Legg deg komfortabelt, pust dypt og plasser hendene mykt på magen. Lag langsomme, sirkulerende bevegelser med klokka (i tarmens retning). Kjenn etter, hvor er det mykt, hvor er det stramt? Bare det å legge hendene på magen kan være en første øvelse i å bli mer bevisst på kroppens signaler. Berøring i seg selv er et enkelt og kraftfullt verktøy for å aktivere ro- og hvilesystemet, frigjøre oxytocin og redusere stress. 

Skrevet av Mimmi Vangen, muskel- og massasjeterapeut på avdeling Skøyen

Andre relevante blogginlegg:

7 vanlige spørsmål om spedbarn

Som nybakt forelder er det helt normalt å ha mange spørsmål om spedbarn. Hvorfor gråter babyen min? Hvor ofte skal den ligge på magen? Og når kan jeg starte med mageleie? Her får du svar på 7 vanlige spørsmål om spedbarn – med enkle og trygge råd du kan bruke i hverdagen.

Hvorfor gråter babyen min og hvor mye gråt er vanlig?

Babyer kan bare kommunisere på én måte når de er misfornøyde, og det er gjennom gråt. Det kan være små irritasjoner eller større behov som gjør at babyen gråter – for eksempel sult, trøtthet, ubehag, behov for nærhet eller smerte. 

Mengden gråt varierer mye fra baby til baby, men det er helt normalt at nyfødte gråter flere timer i døgnet, særlig de første 6–8 ukene. For de fleste topper gråtingen seg rundt 6 ukers alder, og avtar gradvis utover de første månedene.

Noen ganger kan gråt skyldes smerte eller ubehag i kroppen. Babyer kan for eksempel ha spenninger etter fødselen som gjør at de ikke ligger helt avslappet. Du kan oppdage dette ved at babyen har en tydelig favorittside å snu hodet mot, helst ligger “som en banan” med kroppen bøyd til én side, eller virker utilpass i visse stillinger. Slike kroppslige mønstre kan gi ubehag og ekstra gråt, og det kan være nyttig å ta opp observasjonene med helsestasjonen eller en kiropraktor eller osteopat som har erfaring med spedbarn.

Hvor ofte skal babyen ligge på magen?

Ofte! Det viktigste er at babyen får mange korte økter på magen gjennom dagen, heller enn at du fokuserer på hvor lenge de ligger av gangen. Et godt mål kan være rundt 8 ganger om dagen. Mange foreldre synes dette kan være utfordrende å få til, og da er et godt tips å legge babyen på magen i forbindelse med bleieskift eller andre rutinesituasjoner.

Når du legger babyen på magen, sørg for at armene er plassert under skuldrene slik at de får god støtte. Dersom babyen protesterer mye eller virker utilpass, kan det skyldes at dere ikke har øvd nok ennå. Hvis øvelsen likevel ikke blir enklere over tid, kan årsaken være spenninger i kroppen – for eksempel mellom skulderbladene – som gjør det vanskelig å få en god bakoverbøy i ryggen.

Hvor tidlig kan jeg legge baby på magen?

Du kan starte helt fra fødselen av. Allerede som nyfødt har babyen nytte av korte økter på magen. Det som er viktig, er at kvaliteten på mageleien er god: babyen skal klare å løfte hodet litt når den ligger der, ellers gir ikke øvelsen den ønskede effekten.

I begynnelsen holder det med bare noen sekunder av gangen, med en gang baby begynner å gråte er mage treningen ferdig. Etter hvert som babyen blir sterkere, kan dere gradvis øke til lengre økter på gulvet. Husk at mageleie alltid skal skje under oppsyn, og at det er helt normalt at babyen protesterer litt i starten.

Hvordan vet jeg at babyen min ammer riktig?

Et godt tegn på at ammingen fungerer som den skal, er at det er komfortabelt for både mor og baby. Du vil kjenne at babyen søker etter brystet, åpner munnen godt og får et sterkt vakuum. Sugingen bør være rytmisk, og du kan høre at barnet svelger melk. Det skal ikke gjøre vondt under eller etter ammingen, og babyen virker rolig og tilfreds under og etter måltidet.

Tegn på utfordringer med ammingen kan være:

• Klikkelyder under suging

• Mye svelging av luft

• Manglende vektoppgang

• At babyen ofte slipper taket eller "faller av"

• Uro og kavete atferd ved brystet

• At babyen ikke klarer å slippe hodet bakover eller åpne munnen godt

• At babyen gir opp raskt ved brystet og sovner lett

Slike tegn kan skyldes for eksempel stramt tungebånd eller spenninger i nakke og kjeve.

Hvordan vet jeg om babyen har en favorittside?

Det er vanlig at noen babyer viser en tydelig sidepreferanse – også kalt "favorittside". Dette kan komme til uttrykk på flere måter:

• Hodet er ofte eller konsekvent rotert mot én side når babyen ligger på ryggen

• Det utvikler seg en skjevhet i hodefasongen som man oftere kan se når baby ligger på magen da det vises bedre fra bakhode

• Det er vanskelig å amme fra det ene brystet

• Babyen trekker kroppen eller bena mot én side

• Liggestilling i en tydelig "C"-form

Hvor mye skal babyen sove i løpet av døgnet?

Søvnbehovet varierer med alder, og hvert barn er unikt – men her er en generell oversikt:

• 0–3 måneder: ca. 14–17 timer i døgnet, i korte intervaller på 2–4 timer

• 3–6 måneder: ca. 12–16 timer i døgnet, med gradvis lengre netter

• 6–12 måneder: ca. 12–14 timer totalt, ofte med én til to dupp på dagtid og 10–12 timer om natten

Det er helt normalt med hyppige oppvåkninger de første månedene, og søvnmønsteret stabiliseres gradvis. Noen barn sover mer urolig enn andre – det betyr ikke nødvendigvis at noe er galt, men det kan være nyttig å føre søvndagbok for å se mønstre over tid.

Oppsummering

Alle babyer utvikler seg i sitt eget tempo, og det er normalt å ha spørsmål og usikkerhet som nybakt forelder. Ved tvil eller bekymring er det alltid lurt å rådføre seg med helsestasjonen eller annet helsepersonell som følger opp barnet ditt.

Når aktive barneskolebarn klager på fotsmerter – dette kan være grunnen

Har barnet ditt begynt å klage over vondt på innsiden av foten – spesielt etter fotballtrening, gym eller mye lek? Dette er ganske vanlig, særlig i perioden rundt overgangen mellom barneskole og ungdomsskole.

Hvorfor får barn vondt i foten?

Når barn vokser, skjer det mye i kroppen – ben, brusk, muskler og ledd er i endring. I tillegg er mange barn svært aktive. Det er en kombinasjon som kan føre til smerter i føttene, enten på innsiden, utsiden eller i ankelen.

En vanlig årsak er ensidig belastning eller ny form for belastning. Barn som for eksempel spiller mye fotball, bruker ofte den samme foten til å sparke. Gjentatte bevegelser over tid kan irritere områder i foten som fortsatt er under utvikling.

Foten er fortsatt i vekst

Et barns fot er ikke ferdig utviklet før i midten av tenårene. Inni foten finnes det vekstsoner – områder som er mykere fordi kroppen fortsatt bygger bein. Disse er mer sårbare for belastning enn hos voksne. Smerter i foten kan også oppstå hvis barnet:

• Trener mye eller har mange aktiviteter

• Har begynt med en ny aktivitet

• Bruker gamle eller flate sko uten støtte

• Har en fotstilling der foten faller litt innover

• Har andre plager, som påvirker knær eller hofter

Alt dette kan påvirke hvordan foten belastes i hverdagen.

Hva bør du som forelder se etter?

Barn sier ikke alltid klart ifra når de har vondt. Her er noen tegn du kan se etter:

• Går barnet annerledes enn vanlig – for eksempel halter det?

• Klager barnet over vondt etter aktivitet, spesielt om kvelden?

• Unngår det aktiviteter det vanligvis liker?

• Sier barnet at det er vondt når du trykker på foten?

Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, kan det være lurt å ta en sjekk.

Hva kan dere gjøre hjemme?

Det finnes flere enkle ting dere kan prøve for å lindre plagene og forebygge nye:

• Bruk gode sko med støtte og demping

• La foten hvile hvis den er vond – unngå mye hopping og løping i noen dager

• Unngå barfotgang på harde gulv over tid

• Gjør enkle tøyeøvelser for legg og fotsåle

• Varier aktivitetene – ikke bare fotball, men også roligere bevegelser

Behandling og oppfølging

Hos oss jobber både osteopat, fysioterapeut og kiropraktor. Vi har god erfaring med barn i vekst som har vondt i føttene.

Vi undersøker hvordan barnet beveger seg, hvordan foten fungerer, og tilpasser behandlingen til barnets alder og aktivitetsnivå. Behandlingen er skånsom og trygg. Å snakke med trenere eller skolen om tilpasninger som kan være nødvendige, kan også være en god start.

Hva skjer på en konsultasjon?

Når du kommer til oss med barnet ditt, starter vi med en samtale der vi lytter til hva barnet har kjent på, og hva dere som foreldre har observert. Vi undersøker hvordan barnet beveger seg, tester styrke og bevegelighet, og ser på hvordan foten belastes i stående og gående stilling.

Målet er å forstå årsaken til plagene, og finne gode løsninger sammen med dere. Vi gir ofte med enkle øvelser og tilpasser behandlingen til barnets alder og behov. Hele prosessen er trygg, rolig og tilpasset barnets tempo.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmål, eller ønsker en vurdering av barnets plager. Vi hjelper dere gjerne videre på en trygg og omsorgsfull måte.

Skrevet at Nora Lona Hansen, osteopat avd Skøyen