Hva kan du forvente på en 6-ukers kontroll hos fysioterapeut etter fødsel?

For mange kvinner innebærer svangerskap og fødsel store endringer i kroppen – både fysisk og mentalt. Den tradisjonelle 6-ukers kontrollen hos fastlegen fokuserer oftere på generell helse. En 6-ukers kontroll hos fysioterapeut derimot gir en grundigere vurdering av bekkenbunnens funksjon som kan være avgjørende for å forebygge og behandle plager som kan oppstå.

Hva skjer med kroppen – særlig bekkenbunnen – i svangerskap og fødsel?

Under svangerskapet påvirkes kroppen av hormonelle endringer og økt mekanisk belastning. Bekkenbunnen omfatter musklene og vevet som støtter blære, livmor og endetarm, og under fødsel strekkes bekkenbunnen opptil 3,5 ganger av sin lengde for å gjennomføre fødselen.

Etter en graviditet og fødsel er det normalt at kroppen trenger tid til å komme seg. Noen symptomer kan tyde på at kroppen trenger litt ekstra hjelp for å gjenopprette balanse og funksjon. Her er noen vanlige plager kvinner kan oppleve i ukene og månedene etter fødsel:

• Urinlekkasje ved nysing, løfting, latter eller trening

• Hyppig vannlating eller plutselig sterk trang til å tisse

• Følelse av nedpress eller tyngde i underlivet – særlig ved mye ståing eller bæring

• Smerter i bekken, korsrygg, symfyse eller halebein

• Smerte ved samleie eller ubehag ved penetrasjon

• Vanskeligheter med å aktivere bekkenbunnsmusklene riktig, eller at knipet føles svakt

• Mageplager som følge av diastase recti (deling av magemusklene)

• Nedsatt kontroll over avføring eller luft (sjeldnere, men viktig å fange opp)

Mange av disse symptomene er vanlige i tiden etter fødsel, men de bør ikke ignoreres. Vedvarende eller plagsomme symptomer kan og bør undersøkes og behandles – og det er nettopp dette 6-ukers kontrollen hos fysioterapeut kan bidra til.

Hva skjer på en 6-ukers kontroll?

Kontrollen er tilpasset deg som har født – både vaginalt og med keisersnitt, og inkluderer samtale, undersøkelse og veiledning.

Samtale og kartlegging

Vi starter med en samtale der du får sette ord på dine opplevelser, spørsmål og eventuelle bekymringer. Dette er et trygt rom, det er ingen «dumme» spørsmål, og vi har taushetsplikt.

Vi snakker ofte om:

• Hvordan opplevde du fødselen? Har du spørsmål eller ubesvarte tanker rundt den?

• Hvordan føles kroppen din nå – fysisk og mentalt?

• Har du opplevd urin- eller avføringslekkasje, eller følelsen av nedpress i underlivet?

• Har du smerter i bekken, rygg eller bekkenbunn?

• Hvordan fungerer magen din – opplever du deling av magemusklene, eller en “mykhet” i bukveggen?

• Hvordan oppleves sex nå, eventuelt smerter ved samleie?

• Hvordan har søvnen, energinivået og hverdagen vært etter fødsel?

• Er det noe du er usikker på når det gjelder fysisk aktivitet og trening?

Samtalen gir oss et helhetsbilde av hvordan du har det, og hjelper oss å tilpasse undersøkelse og veiledning til akkurat dine behov.

Undersøkelser

Ved en 6-ukers kontroll gjennomgår vi en manuell vaginal undersøkelse og en manometrimåling. Vi kan også vurdere andre ting som bevegelsesmønster og kroppsholdning, magemuskler, evt andre ting du lurer på. Her skriver vi mer om vaginal undersøkelse og manometrimåling:

Vaginal undersøkelse og manometri – hvordan foregår det?

En vaginal undersøkelse gjøres for å vurdere bekkenbunnens funksjon og eventuelle plager. Undersøkelsen skjer på en trygg og skånsom måte, og du har full kontroll hele veien. Du får beskjed om hva som skal skje hele veien, og du kan også si stopp når som helst.

Slik foregår det:

• Du ligger avkledd fra livet og ned med et teppe/håndkle over, på en benk.

• Fysioterapeuten observerer først – vi vurderer smertepunkter, arrvev (etter for eksempel rifter), og evt prolaps (nedfall av bekkenorganer).

• Vi observerer et knip som du gjennomfører selv

• Fysioterapeuten fører forsiktig inn én finger i skjeden for å kjenne på muskelens evne til å trekke seg sammen voluntært (ved at du igjen kniper) og muskelens evne til å slappe av etter aktivering.

I tillegg til manuell vurdering, kan vi bruke et måleinstrument som heter manometer. Dette er et lite, mykt måleinstrument som føres inn i skjeden av fysioterapeuten, og måler trykket du klarer å skape når du kniper bekkenbunnsmusklene.

Her måler vi hvor sterkt du klarer å knipe, utholdenheten og hviletrykket til muskulaturen. Vi får opp resultatene visuelt på en skjerm, noe som bidrar til økt kroppslig forståelse og motivasjon for videre trening. Samtidig gir det fysioterapeuten et solid grunnlag for å tilpasse behandlingen og følge progresjon over tid. Målingene kan brukes til å vurdere fremgang over tid og tilpasse et individuelt treningsprogram. Metoden er trygg, smertefri og gir verdifull og objektiv informasjon.

Behandling og veiledning

Basert på funn fra klinisk undersøkelse og eventuelle manometrimålinger kan fysioterapeuten legge opp en individuell behandlingsplan. Den kan inkludere:

• Bekkenbunnstrening, ofte med fokus på kvalitet fremfor kvantitet

• Avspenningsøvelser for kvinner med overaktiv eller stram bekkenbunn

• Arrbehandling og veiledning etter episiotomi(klipping) eller keisersnitt

• Veiledning i gradvis gjenopptakelse av fysisk aktivitet, inkludert løping og styrketrening

• Råd om bekkenfunksjon i hverdagen, inkludert toalettvaner og løfteteknikk

• Eventuelt henvisning videre til gynekolog, sexolog eller andre fagpersoner ved behov

Så - Hvorfor er denne oppfølgingen viktig?

Mange kvinner går lenge med plager de tror er normale eller ikke kan gjøres noe med. Men forskning viser at tidlig fysioterapeutisk oppfølging:

• Forebygger langvarige plager som urinlekkasje og bekkenbunnssmerter

• Øker sjansen for riktig bekkenbunnstrening

• Trygger oppstart med fysisk aktivitet

• Bedrer livskvalitet og seksuell helse

Du er ikke alene – og det finnes hjelp!

Kroppen har vært gjennom en stor prosess. Mange opplever at ting ikke “går tilbake til normalen” med det første – og det er helt normalt, men det betyr ikke at du må leve med plager hvis de vedvarer. En 6-ukers kontroll gir oss en mulighet til å fange opp og forebygge plager. Det er rett og slett en investering i egen mamma-helse, når alt annet fokus er på den lille.

Ønsker du å bestille en 6-ukers kontroll?

Fysioterapeutene hos oss på Bekken og Barn står klare for å hjelpe deg. Du trenger ikke henvisning – og ingen bekymring er for liten.

Hilsen Celine, Fysioterapeut på vår avdeling på Løren

Bekkenløsning – hva er det, og hva kan du gjøre med det?

Har du smerter i bekkenet enten under eller etter graviditet? Du er ikke alene. Mange gravide og nybakte mødre opplever det som ofte kalles bekkenløsning – en tilstand som kan gi smerter i korsrygg, hofter, lyske eller rundt skambenet. Det kan påvirke hvordan du går, beveger deg og føler deg i kroppen.

Men hva er det egentlig? Og viktigst av alt: Hva kan du gjøre med det?

Hva er bekkenløsning?

Under graviditeten skjer det store forandringer i kroppen. Babyen skal få plass i magen og senere kunne fødes. For å muliggjøre dette produserer kroppen blant annet hormonene relaxin og progesteron. Disse hormonene gjør leddbånd og bindevev i bekkenet mer fleksible og “myke” slik at bekkenet kan utvide seg når det trengs.

Denne prosessen kalles ofte bekkenløsning og er helt naturlig – alle gravide opplever en viss grad av dette. Hos noen kan imidlertid denne løsningen føre til at bekkenleddene blir for bevegelige eller ustabile. Når muskulaturen ikke klarer å kompensere for dette, kan det oppstå smerter og ubehag. Da bruker vi begrepet bekkenleddsmerter.

Bekkenleddsmerter rammer omtrent 50 % av alle gravide i ulik grad. Etter fødsel opplever rundt 10 % fortsatt plager etter tre måneder, og 1–2 % kan ha langvarige smerter i opptil ett år eller mer.

Vanlige symptomer på bekkenleddsmerter

• Smerter i korsrygg eller bak i bekkenet (ofte på én eller begge sider)

• Smerter i skambenet foran (symfysen)

• Smerter som stråler mot hofter, lår eller lyske

• Ubehag ved å gå, stå på ett ben, snurre seg i senga, bære barn eller gå i trapper

• En følelse av at bekkenet er “ustabilt” eller at det “sklir”

Plagene varierer mye fra person til person – noen opplever bare lett ubehag, mens andre har sterke smerter og redusert funksjon i hverdagen.

Er bekkenleddsmerter farlig?

Nei, det er ikke farlig, men det kan være svært plagsomt. Bekkenleddsmerter er en vanlig årsak til sykemelding i svangerskapet. Hos de fleste blir det bedre etter fødsel, men hos noen kan plagene vedvare i flere måneder – i sjeldne tilfeller over et år. Derfor er det viktig å ta det på alvor og få hjelp tidlig.

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Vi på Bekken og Barn kan gjøre mye for å hjelpe deg:

• Undersøke og kartlegge plagene dine - Gjennom samtale og tester finner vi ut hvilke områder som er smertefulle, hvordan du beveger deg, og hva som trigger plagene.

• Gi deg tilpassede øvelser - Det er viktig å styrke musklene rundt bekkenet, spesielt i setet, magen og ryggen. Fysioterapeutene hos oss kan veilede deg på hvilke øvelser du skal gjøre. Riktige øvelser gir mer støtte og stabilitet – og mindre smerte.

• Lære deg gode bevegelsesmønstre - Hvordan du reiser deg, snur deg i sengen, bærer babyen eller beveger deg i hverdagen har mye å si. Små justeringer kan gjøre stor forskjell.

• Behandling - Ved plager knyttet til bekkenleddsmerter kan manuell behandling være effektivt. Vi kan hjelpe deg å løsne på stive ledd og muskler, ved å bruke manuell behandling som balnt annet bløtvevsmassasje, leddmobilisering eller avspenningsteknikker – for å lindre smerte, øke bevegelighet og bedre funksjon.

• Vurdere behov for hjelpemidler - Noen kan ha nytte av bekkenbelte, pute mellom knærne om natten – som BBHugMe eller tilrettelegging hjemme og på jobb.

• Trygghet og støtte - Det er lett å bli usikker når kroppen gjør vondt. Vi hjelper deg å forstå hva som skjer, og hvordan du kan ta vare på kroppen uten frykt for å gjøre noe “feil”

Hva kan du gjøre selv i tillegg?

• Lytt til kroppen – unngå bevegelser og aktiviteter som gir sterke smerter

• Bytt stilling ofte, og hvil med god støtte

• Hold deg i bevegelse, men med lav belastning – korte turer, lett styrketrening og øvelser i vann kan være bra

• Bruk hjelpemidler med god samvittighet – du skal ikke presse deg gjennom smertene

Når bør du oppsøke hjelp?

Ta kontakt med oss ved Bekken og Barn hvis:

• Smertene påvirker søvn, hverdagsliv eller bevegelse

• Du føler deg usikker på hva som er trygt å gjøre

• Plagene ikke bedrer seg etter fødsel

Jo tidligere du får veiledning, jo lettere er det å komme på rett spor igjen.

Så for å oppsummere:

Bekkenleddsmerter er vanlig, men det betyr ikke at du skal gå rundt med smerter. Det er hjelp å få! Med riktig veiledning, tilpasset trening og små grep i hverdagen, kan du få det mye bedre – og styrke kroppen på veien. Har du spørsmål om bekkenplager eller ønsker en vurdering? Ta kontakt med oss på Bekken og Barn, det kan være starten på en bedre og mer funksjonell hverdag - Et godt svangerskap og en god start på livet.

Hilsen Celine, Fysioterapeut på vår avdeling på Løren

Er babyens nakke sterk – eller bare stiv?

«Så sterk hun er i nakken, da!»

Du får høre det allerede på barsel. Du blir glad og stolt av den vakre lille, sterke nyfødte babyen din. Når ukene går begynner du å tvile, ja hun ser imponerende sterk ut, men hvor sterk skal en nyfødt baby være? Hun ser jo ut som hun aldri egentlig slapper helt av.  Det løfter frem spørsmålet, er det faktisk styrke vi ser – eller er det spenninger som ser ut som styrke?

Når babyen ikke klarer å hvile hodet

En nyfødt nakke skal være myk og bevegelig.. Hodet er naturlig tungt, og babyen skal ha evne til å slippe det og slappe av. Og tungt er det – faktisk veier hodet til en nyfødt rundt 500–700 gram, altså omtrent en fjerdedel av hele kroppsvekten. Det er som å gå rundt med en bowlingkule på toppen av en myk kropp i vekst. Ikke rart det krever både balanse og avspenning!

Mange babyer vi ser på klinikken klarer ikke å «skru av» spenningene i nakken. Den er på vakt hele tiden. Alltid aktiv. Og det er ikke nødvendigvis bra.

Disse babyene er ofte urolige, sover dårlig, liker ikke å ligge på magen eller på ryggen, og synes det er vanskelig å finne ro i kroppen. Mange strever også med amming – og det er kanskje ikke så rart, når kroppen konstant er i spenning. Og ofte kommer tårene – gjerne mange av dem.

Hvorfor er det viktig å kunne slappe av?

Den fantastiske muskulaturen vår styres av nervesystemet, og av hjernen, som hele tiden sender små beskjeder til ulike muskler om når de skal spenne seg – og når de skal slappe av. Det skal være en dynamisk balanse.

Se for deg at babyen ligger godt på armen din og dier. For at det skal fungere, må noen muskler i nakken spenne seg for å holde hodet på plass, mens andre slapper helt av. Kjevemusklene må jobbe rytmisk og koordinert. Når babyen ligger på ryggen og skal sove, skal hele kroppen kunne synke ned og avspennes.

Men – hvis babyen har en liten låsning i nakken, for eksempel etter en krevende eller rask fødsel, sender leddet konstant «alarm-signaler» til hjernen. Det er som om kroppen står i beredskap hele tiden. Hjernen klarer ikke gi beskjed til musklene om at nå er det greit å slappe av. Og resultatet? En kropp som ikke får hvile – selv ikke når det er lunsj, søvn eller kosetid.

Dette kan gjøre det vanskelig for babyen å finne ro, få i seg nok mat, og sove dypt. Det kan til og med påvirke hvordan babyen utvikler seg videre.

Nakken – ikke bare én muskel

Nakken er et lite område med overraskende mange muskler. Her er noen du bør vite om:

• Sternocleidomastoideus – muskelen som går skrått fra bak øret og ned til kragebeinet. Den hjelper babyen med å snu hodet og bøye det til siden. Når denne er stram på én side, får babyen gjerne en favorittside og etter hvert kanskje også et flatt bakhode.
  
  
  
  

• De suboccipitale musklene – små, men viktige muskler helt oppe ved hodeskallen. Disse styrer hodets finmotorikk, og har faktisk koblinger til både balanse og øyebevegelser. Når de er spente, virker babyen ofte «påkoblet» og får ikke helt ro i kroppen.
  
  
  
  

• Trapezius – denne store kappemuskelen går fra nakken og ut til skuldrene. Når den er i konstant beredskap, blir det ubehagelig å ligge på magen, og babyen kan trekke skuldrene opp som en liten pensjonist med dårlig tid.
  
  
  
  

• Skalenemusklene – går langs siden av halsen og hjelper til med både pust og bevegelse. Disse kan være spente etter fødsler med mye trykk, vakuum eller tang – og da blir det vanskelig for babyen å finne en god hvilestilling.
  
  
  

Hva med nakkeleddene?

Muskler og ledd henger alltid sammen. Bevegelsen skjer i leddene, og musklene jobber for å styre dem. Nakken består av sju små virvler (C1–C7), og mellom hver virvel ligger det små ledd som gjør at hodet kan bevege seg opp og ned, fra side til side og i rotasjon.

Helt øverst finner vi øvre nakkeledd, spesielt leddet mellom hodet og første nakkevirvel (atlanto-occipital-leddet), og leddet mellom C1 og C2 (atlanto-axial-leddet). Disse to gjør det mulig for babyen å snu hodet og bøye det frem og tilbake. Når disse leddene fungerer godt, beveger babyen hodet fritt og jevnt – og viktigst av alt: uten ubehag.

Men hvis ett eller flere av disse leddene er stive eller låste, beveger babyen hodet mindre på én side, eller unngår enkelte stillinger. Dette er en vanlig årsak til favorittside, vansker med amming og utfordringer med å ligge godt på magen.

Du ser det fort: En baby med god leddbevegelse snur hodet smidig begge veier og følger blikket ditt med ro. En baby med låste ledd trekker seg bort, unngår enkelte stillinger, og kan bli frustrert når hodet må vendes.

Når styrke egentlig er spenning

Vi voksne kjenner det godt: Når vi er stressa, blir nakken stiv, pusten kort og kroppen klarer ikke roe seg. Tenk deg at en baby har det sånn – uten språk eller mulighet til å forklare det. Resultatet blir ofte uro, dårlig søvn, mye gråt, og utfordringer med stillinger og mating.

Og nei – det er ikke fordi babyen din er «vanskelig». Det er bare kroppen som prøver å si noe.

Hva kan du gjøre?

Se på babyen din med nysgjerrige øyne:
Føles kroppen myk og avslappet?
Snur hodet seg lett begge veier?
Er det ubehag ved å ligge på magen eller ryggen?

Hvis du tenker «nei, noe stemmer ikke helt», så har du mest sannsynlig rett. Da kan det være lurt å få babyen undersøkt av noen som har erfaring med små kropper, små ledd og muskler og nervesystem i utvikling. En liten justering av kiropraktoren, litt øvelser og veiledning, og kroppen kan få ro til å gjøre det den er laget for: utvikle seg. Når kiropraktoren eller jobber med babyer bruker vi lette, myke trykk, ikke mer kraft enn det du bruker når du trykker på et lukket øye. 

Sterk? Ja. Men også avslappet og myk.

Neste gang noen sier «så sterk hun er i nakken», så kan du smile og si:
«Ja – og hun er sterk, men det aller viktigste er at hun faktisk klarer å slappe av i nakken.»

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor og grunnlegger Bekken og Barn

“Bekkenplager? Du må bare holde ut til fødsel” – nei, det stemmer ikke

Altfor mange gravide får høre at bekkenplagene deres ikke er noe å gjøre med, og at det “går over når du har født”. Dette utsagnet – ofte formidlet av helsepersonell – skaper unødvendig passivitet og frustrasjon. Hos oss mener vi at det er på høy tid å endre denne holdningen.

Hos Bekken og Barn på Skøyen møter vi daglig kvinner som har blitt fortalt at de bare må bite tennene sammen. Vårt svar? Det stemmer ikke. Bekkenplager i svangerskapet er vanlig – men det betyr ikke at du skal måtte ha disse plagene resten av svangerskapet. Det finnes behandling og det finnes hjelp. Og ofte ser vi at plagene lindres betydelig, eller forsvinner helt.

Et godt svangerskap er ingen luksus - det bør være en selvfølge

Vi jobber med et tydelig fokus: Et godt svangerskap og en god start på livet. Når du har det bra i kroppen, gir det en tryggere og mer positiv ramme for både deg og din baby. Din fysiske helse i svangerskapet legger grunnlaget for en bedre barseltid – og en bedre start på familielivet.

Det finnes alltid hjelp å få

Hos oss har vi et klart prinsipp: Det er alltid noe som kan gjøres. Vi tror ikke på å vente og se. Vi tror på å lytte, tilpasse og handle – sammen med deg. Hver kropp er unik, og hver situasjon trenger en helhetlig vurdering. Enten det er manuell behandling, enkle øvelser eller gode råd, så får du hjelpen du trenger hos oss!

Så til deg som har fått høre at “det går over når du har født”. Det er alltid noe som kan gjøres. Og du fortjener å få hjelp nå – ikke bare etter fødsel.

Velkommen til Bekken og Barn på Skøyen. Vi tar deg og kroppen din på alvor.

Hilsen Marlene, Fysioterapeut på vår avdeling på Skøyen

Trening etter fødsel: Hva, når og hvordan?

Etter en fødsel kan kroppen kjennes både sterk og skjør på samme tid. Mange har holdt seg aktive under svangerskapet og kjenner på et ønske om å komme i gang med trening igjen etter fødselen. Men hva er egentlig trygt å trene etter fødsel, og hvordan og når bør man starte?

I denne artikkelen deler vi noen skånsomme, men effektive øvelser som hjelper deg å bygge opp kroppen etter fødsel. Hvis du kjenner at du trenger en boost, eller ønsker personlig veiledning, står fysioterapeutene på Bekken og Barn Skøyen klare til å hjelpe deg. Vi har lang erfaring med trening under og etter svangerskap!

Hvorfor er trening etter fødsel viktig? Studier viser at fysisk aktivitet etter fødsel kan:

• Styrke bekkenbunnen og redusere risikoen for inkontinens

• Forbedre kjernemuskulaturen og forebygge smerter i rygg og bekken

• Øke energinivået og bedre søvnkvaliteten

• Styrke fysisk og psykisk helse

Men når og hvordan du trener er viktig! Kroppen trenger tid til å restituere etter svangerskap og fødsel, og for tidlig start eller for rask progresjon kan føre til overbelastning. Ved vaginal fødsel strekkes bekkenbunnen opptil 300 %, og det kan oppstå rifter eller behov for sting. Det tar ofte 6-8 uker før bekkenbunnen har hatt mulighet til å lege og trekke seg tilbake til sin orginale from. Derfor anbefales det å vente minst 6 uker før du starter med tyngre trening etter graviditeten.

5 trygge øvelser du kan starte med etter fødsel

Det er viktig å starte forsiktig, og lytte til kroppen din. Er du usikker så oppsøk en fysioterapeut så får du veiledning.

Pust & bekkenbunnsaktivering

Hvorfor? Gjenoppretter kontakten med kjernemuskulaturen.

Hvordan? Ligg på ryggen, pust dypt inn med magen, pust ut og trekk bekkenbunnen opp og inn (som om du skal holde igjen for å ikke gå på do). Hold i 3 sekunder, og slipp rolig ut. Prøv å unngå å bruke sete-, lår- og magemusklene.

Bekkentilt

Hvorfor? Aktiverer kjernen skånsomt uten å overbelaste magen.

Hvordan? Ligg på ryggen med bøyde knær, press korsryggen lett ned i underlaget ved å stramme magen. Tenk at navlen skal “trykkes gjennom” matten.

Bro (Seteløft)

Hvorfor? Styrker setemuskulatur og korsrygg, viktig for å stabilisere bekkenet.

Hvordan? Ligg på ryggen, bøy knærne og plasser føttene i gulvet. Flat ut korsryggen, løft hoftene rolig opp, stram setet, hold i 2-3 sekunder og senk ned igjen.

Katt-ku strekk

Hvorfor? Forbedrer bevegeligheten i ryggraden og aktiverer kjernemuskulaturen skånsomt.

Hvordan? Stå på alle fire med hender under skuldre og knær under hofter. Pust inn og svaie ryggen forsiktig (ku-stilling), pust ut og krum ryggen som en katt. Utfør rolig og kontrollert.

Diagonal ben- og armløft (Bird-dog)

Hvorfor? Styrker kjernen, korsrygg og setemuskulatur med fokus på balanse og stabilitet.

Hvordan? Stå på alle fire, strekk ut motsatt arm og ben i en rett linje, hold i noen sekunder, og kom kontrollert tilbake. Bytt side.

Når kan du begynne?

De første 6 ukene etter fødsel: Fokus på pust og bekkenbunnsaktivering, rolige turer i eget tempo.

Etter 6 uker (dersom alt kjennes bra): Rolig start med kjerneaktivering og styrkeøvelser, og gradvis økning av belastning.

Husk at hver kropp er unik! Har du smerter, delte magemuskler (diastase) eller plager i bekkenet etter graviditeten, er det viktig med individuell veiledning.

Hos Bekken og Barn på Skøyen tilbyr vi spesialisert oppfølging for deg som er gravid, nylig har født, eller ønsker å komme trygt i gang med trening. Vi hjelper deg å bygge en kropp som tåler hverdagen!

Skrevet av Marlene Danielsen fysioterapeut ved Bekken og Barn avd Skøyen

Hvordan kan osteopati lindre bekkenplager under graviditet?

Lurer du på hvordan en osteopat kan hjelpe deg med bekkensmerter i graviditeten? Vel, det skal jeg svare deg på nå. Istedenfor å forklare det med vanskelige faguttrykk, deler jeg en historie som viser hvordan en konsultasjon og videre oppfølging hos meg kan foregå for en gravid kvinne med bekkensmerter. Denne pasienthistorien deles med samtykke, og navnet er fiktivt av hensyn til personvern. God lesing!

En gravid kvinne, som vi i denne sammenhengen kaller Anne, erfarte nettopp dette. Da hun var gravid i uke 26, oppsøkte hun meg på Bekken og Barn Skøyen etter en anbefaling. Smertene i bekkenet økte for hver uke, og hun ønsket å prøve osteopati for lindring.

Hverdagen med bekkensmerter

Anne sine smerter startet som et lett ubehag nederst i korsryggen, som gradvis ble verre, spesielt på høyre side. Siste uken har hun begynt å kjenne intense smerter i symfysen og lysken når hun går og når hun snur seg i sengen. Det er i tillegg smertefult å gå tur med hunden, stå over lengre tid og ta på seg sokker og bukse. Etter en arbeidsdag blir hun veldig utslitt, kroppen føltes stiv og tung. Smertene påvirker søvnen og hun har lite overskudd. På vei til timen samme dag kjente hun et kraftig stikk i symfysen, samtidig som det verket betydelig i korsryggen. Selv den korte turen fra Skøyen togstasjon til klinikken på Hoff føltes mer enn nok.

Første konsultasjon hos osteopaten

Den første konsultasjonen handlet om å kartlegge hvordan smertene artet seg, hvordan de påvirket hverdagen hennes, og hvilke faktorer som kunne forverre eller lindre plagene. Målet var å få en helhetlig forståelse av hvordan plagene påvirket henne og hvilke faktorer som kunne bidra til smertene. Deretter ble en grundig fysisk undersøkelse gjennomført for å finne opphavet til smertene. Andre årsaker til smertene ble utelukket og undersøkelsen av nakke, rygg, bekken og hofter avdekket nedsatt bevegelighet i bekkenet på høyre side, økt muskelspenning i sete og bekkenbunn, samt spenninger i leddbånd rundt symfysen. Det ble også funnet spenninger i nakken og området mellom skulderbladene, områder hun kjente igjen som problematiske både nå og tidligere.

Anne hadde svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter hvor både leddene bak i bekkenet og foran i symfysen forårsakte smerter når hun gjorde hverdagslige bevegelser.

Jeg forklarte henne hvorfor disse smertene ofte oppstår i svangerskapet, hvordan spenningene påvirker kroppen, og hvordan osteopatisk behandling kan hjelpe. Behandlingen besto av skånsomme manuelle teknikker for å bedre sirkulasjon, redusere muskelspenninger og forbedre bevegeligheten i leddene. I tillegg fikk hun tilpassede øvelser, ergonomiske råd og enkle tiltak for å gjøre hverdagen lettere. Videre la vi en plan for hvordan vi på best måte kunne redusere plagene og holde dem i sjakk langsiktig.

Hvorfor oppsøke osteopat ved bekkensmerter i svangerskapet?

Bekkensmerter er en av de vanligste årsakene til at gravide oppsøker en osteopat. Osteopatisk behandling kan bidra til å redusere smerte, forbedre bevegelighet og gi bedre funksjon i hverdagen.

Hver graviditet er unik, og det finnes ingen "one-size-fits-all" løsning. Derfor tilpasser jeg behandlingen til akkurat deg og dine behov.

Trenger du hjelp med bekkensmerter?

Jeg ser hvor utfordrende det kan være å håndtere bekkenplager under graviditeten. Min jobb som osteopat er å hjelpe deg og kroppen din til å ha det bedre, slik at du kan få en lettere hverdag i svangerskapet.

Om du kjenner deg igjen i Anne sin historie, så kan osteopati være løsningen for deg. Book en time, så ser vi sammen på hvordan vi kan hjelpe deg til en mer smertefri graviditet. Mange blir overrasket over hvor mye bedre de kan bli! Og hvis det er behov for annen behandling eller utredning, henviser jeg deg videre til riktig sted.

Jeg håper dette innlegget traff noen, at du kanskje kjente deg igjen, eller at du ble mer klok på om osteopati kan være noe for deg.

Hilsen Nora, Osteopat på vår avdeling på Skøyen

Denne pasienthistorien deles med samtykke, og navnet er fiktivt av hensyn til personvern.

8 ting du bør vite før massasjebehandlingen din

Som massasjeterapeut er mitt mål at du skal føle deg lettere etter massasjen – både fysisk og mentalt. For å sikre at du får best mulig opplevelse, er det viktig at du føler deg komfortabel. Jeg har derfor laget en liten liste med noen ting som kan være nyttige å vite før du kommer til meg.

Kroppsbehåring er helt naturlig!

Det spiller ingen rolle om du har barbert deg eller ikke – det har ingen betydning for behandlingen. Jeg er her for å hjelpe kroppen din, ikke vurdere den.

Kommunikasjon er viktig.

Husk, dette er din tid! Hvis noe ikke føles riktig – enten det er trykk eller temperatur – si ifra. Jeg ønsker at du skal føle deg komfortabel hele veien gjennom behandlingen.

Emosjonelle reaksjoner er vanlig.

Det er normalt å oppleve sterke følelser under eller etter behandling. Å gråte kan faktisk være helbredende, og vi oppfordrer deg til å ikke holde tilbake på de følelsene som eventuelt måtte komme. Dette gjelder for alle - både menn og kvinner.

Massasje trenger ikke å gjøre vondt for å gi effekt.

Vi jobber sammen for å løsne på stive muskler. Godtvondt kan være bra, men smertefullt skal det ikke være! Pust, slapp av, og la oss hjelpe kroppen din å slippe taket.

En liten promp er helt naturlig.

Det kan hende du slipper ut litt luft under behandlingen, spesielt ved trykk rundt nedre rygg og bekken. Det er helt normalt og veldig vanlig, så ikke stress! 

Er du i en større kropp? Ingen problem!

Uansett form eller størrelse er massasje for alle. Behandlingen tilpasses alltid og massasjebenken kan gjøres bredere og tåler en belastning på over 200 kg.

Drikk vann!

Det er ikke uten grunn at vi massasjeterapeuter maser om å drikke vann etter massasjebehandling.

Når vi masserer, løsner vi på muskulatur og bindevev - da fjernes avfalls- og giftstoffer som har vært "på ferie" i kroppen din. Vann er som en superhelt som hjelper med å transportere bort disse stoffene! For å unngå at avfallet blir værende, er det derfor viktig å drikke vann etter behandlingen, gjerne sammen med litt himalayasalt eller celtic sea salt.

Du kan alltid stille spørsmål!

Før, under og etter behandlingen er du velkommen til å stille spørsmål. Jeg ønsker at du skal forstå prosessen og føle deg trygg på hva som skjer. Hvis du kommer på spørsmål senere på dagen eller dagen etter, ikke nøl med å ta kontakt! 

mail: mimmi@bekkenogbarn.no 

sms: 45207529

Bekken og Barn åpner ny klinikk på Løren – fordi behovet er enormt

Bekken og Barn avd. Løren.

Denne siste uken i februar 2025 markerer vi en stor milepæl – åpningen av vår nye Bekken og Barn-klinikk på Løren!

Men hvorfor velger vi å åpne enda en klinikk? Fordi behovet er enormt

Graviditet og barns muskel, og skjeletthelse – et oversett problem.

Muskel- og skjelettplager er en av de største helseutfordringene i Norge i dag. Faktisk koster disse plagene samfunnet over 650 millioner kroner – hver eneste dag. Likevel blir de ofte nedprioritert i helsevesenet, og altfor mange får høre at de bare må "leve med smertene".

For mange kvinner er svangerskapet første gang de virkelig kjenner på hvordan kroppen deres fungerer – eller ikke fungerer. De merker at rygg, bekken og muskler må takle en helt ny belastning, og at det ikke alltid går smertefritt. Mange opplever sitt første møte med ryggplager under graviditeten, og hvordan disse plagene håndteres kan ha stor innvirkning på deres helse resten av livet.

Samtidig vet vi at mange babyer blir født med muskel- og skjelettplager etter en tøff fødsel. Disse barna kan ha stramme nakker, skjevheter i kroppen eller vansker med å få et godt sugetak. Men hvor får de hjelp?

I det offentlige helsevesenet er ventetiden til fysioterapi ofte 8–12 uker. Innen den tid har mange gravide allerede født, og mange spedbarn har mistet en verdifull periode der tidlig behandling kunne gjort en enorm forskjell. I tillegg har du via det offentlige ikke tilgang til kiropraktor, selv om mange av disse plagene kan behandles effektivt med kiropraktisk behandling.

Vi mener at ingen kvinner skal måtte gå gjennom svangerskapet med unødvendige smerter, og at ingen babyer skal måtte slite med plager de ikke får hjelp for.

Vår visjon – et godt svangerskap og en god start på livet

Vi i Bekken og Barn brenner for at kvinner og barn skal ha det best mulig, og vi jobber hver dag for å gi et godt svangerskap og en god start på livet.

Alle vi som jobber her, har våre personlige historier som driver oss. Ofte handler det om at vi har selv fått hjelp eller har sett nære relasjoner få hjelp for plager som de har slitt med lenge. For min del startet det med hodepine.

Som barn og ungdom hadde jeg mye hodepine og var fryktelig stiv i nakken. Det var blitt en “natulig” del av livet. Først da jeg var 20 år og fikk hjelp av en kiropraktor, opplevde jeg å få et nytt liv. Den opplevelsen endret alt for meg – og inspirerte meg til å skifte retning fra å studere for å bli barnelege til å bli kiropraktor.

Visjonen om å hjelpe kvinner og barn er hjertet i alt vi gjør. Vi vet at bevegelse er essensen av alt liv. Når bekkenet og resten av ryggsøylen fungerer godt, er det lettere for kroppen å bevege seg og for hjernen å kommunisere optimalt med den fantastiske kroppen din. Kroppen er et utrolig instrument – og graviditeten er kanskje det største eksempelet på det.

Hvorfor Løren?

Løren er et område i rask vekst, med stadig flere barnefamilier som flytter inn. Vi ser et stort behov for den typen behandling vi tilbyr, både for gravide, spedbarn og kvinner i barsel.

På vår nye klinikk på Løren vil vi kunne hjelpe deg med:

✔ Rygg-, bekken- og bekkenbunnsplager under og etter graviditet

✔ Forebygging og behandling av muskel- og skjelettplager hos spedbarn

✔ Trygg og tverrfaglig oppfølging gjennom hele svangerskapet

✔ Veiledning, øvelser og gode råd for en sterk og funksjonell kropp

Vi vet at mange ikke vet hvor de skal gå når de får smerter i svangerskapet eller bekymringer rundt barnets utvikling. Du kan komme til oss uten henvisning både til undersøkelse og behandling uten henvisning. Våre kiropraktorer har mulighet til å sykemelde deg og henvise til spesialist, eller røntgen eller MR undersøkelser. Vårt mål er å gjøre denne veien enklere – med kort ventetid, god oppfølging og et dyktig team som ser deg og dine behov.

Velkommen til Bekken og Barn Løren!

Å åpne en ny klinikk er en stor beslutning, men for oss er det enkelt: Vi gjør det fordi behovet er der. Vi vet hvor mye riktig behandling kan bety – både for den gravide, for den nybakte mammaen og for det lille barnet som akkurat har kommet til verden.

Vi er stolte av å kunne åpne denne klinikken og gleder oss til å ta imot enda flere mødre, babyer og familier.

🌿 Velkommen til Bekken og Barn Løren! 🌿

Isjias – Når smerten stråler og livet stopper opp!

Har du noen gang kjent en sviende, stikkende eller murrende smerte som starter i korsryggen og stråler ned i beinet? Kanskje det føles som et elektrisk støt hver gang du beveger deg? Da har du muligens fått et ufrivillig møte med isjias!

Den gode nyheten? Du kan gjøre noe med det! La oss dykke ned i hva isjias egentlig er, hvorfor det skjer, og viktigst av alt – hva du kan gjøre for å bli kvitt smertene.

Hva skjer egentlig?

Isjias er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom som oppstår når isjiasnerven, kroppens lengste nerve, kommer i klem. Denne nerven starter i korsryggen, går gjennom setet og helt ned i foten. Når den blir irritert, kan du oppleve alt fra verking og murring til intense, lynende smerter. Du kan kjenne smerter hele veien hvor nerven går, se illustrasjonen nedenfor.

Hvem kan få isjias – og hvorfor?

• Piriformissyndrom (falsk isjias) – En stram muskel i setet kan klemme på nerven og gi isjas lignende symptomer.

• Graviditet og bekkenplager – Når kroppen forbereder seg på fødsel, blir leddbåndene mer elastiske, noe som kan føre til økt belastning på ryggen og setet. Mange gravide opplever derfor isjias-lignende smerter

• Inaktivitet eller for mye sitting – Lite bevegelse kan gjøre musklene i korsryggen og setet stramme og irriterte.

• Prolaps i korsryggen – En skiveprolaps kan presse på nerven og gi smerter og nummenhet i benet.

• Tung belastning eller feil løfteteknikk – Enten du løfter tungt på jobb, trener feil eller bærer barn på hoften dagen lang, kan feilbelastning utløse isjias.

Er det isjias eller bare vond rygg?

Lurer du på om du har isjias eller bare en vanlig vond rygg? Her er noen hint:

✔ Strålende smerter fra korsrygg og ned i beinet

✔ Stikkende eller brennende følelse

✔ Økte smerter ved sitting, hosting eller nysing

✔ Nummenhet eller svakhet i beinet

Høres dette kjent ut? Da er det på tide å ta grep!

5 ting du kan gjøre for å lindre isjiassmerter

1. Beveg deg – men smart! Langvarig stillesitting er en av de verste tingene du kan gjøre. Prøv korte gåturer og lette bevegelser. Unngå å sitte med kryssede ben.

2. Styrke- og tøyeøvelser. Øvelser for kjernemuskulaturen kan avlaste ryggen. Tøying av setemuskler og hoftebøyere kan redusere trykket på nerven. Fysioterapeutene våre kan hjelpe deg med å finne riktige øvelser for deg

3. Massasje og behandling. Stramme muskler i korsryggen og setet kan forverre isjias. Her kan en fysioterapeut eller kiropraktor hjelpe deg med spesifikk behandling.

4. Varme eller kulde. En varmepute på korsryggen eller setet kan bidra til å løse opp spenninger. En ispose i 10–15 minutter kan dempe betennelse.

5. Oppsøk hjelp hvis smertene ikke slipper taket! Hvis du opplever kraftig nummenhet, muskelsvakhet eller problemer med å kontrollere urin eller avføring, bør du søke legehjelp umiddelbart.

Ikke la isjias stoppe deg!

Smerten trenger ikke styre livet ditt. Med riktige tiltak kan du ta kontroll over kroppen din igjen.

Vi på Bekken og Barn hjelper deg med skreddersydd behandling, enten du er gravid, aktiv, kontorrotte eller bare lei av å gå rundt med vond rygg!

Sliter du med isjias? Ta kontakt – vi hjelper deg gjerne!

Skrevet av Marlene Danielsen, fysioterapeut

Hvordan påvirker menstruasjonssyklus trening, og hva kan du gjøre med det?

Har du noen gang kjent at treningen din går litt opp og ned gjennom måneden? Det er faktisk helt normalt, og mye av det skyldes hormonendringer. Menstruasjonssyklusen er et evig skifte i hormoner og påvirker kroppens energinivå, styrke og hvordan vi føler oss.

Syklusen kort forklart

Menstruasjonssyklusen har fire faser:

1. Menstruasjon (starten på syklusen som varer vanligvis mellom 4 og 6 dager).

2. Follikulærfasen (dagene før eggløsning hvor kroppen bygger seg opp igjen).

3. Eggløsning (superdagene!! Midt i syklusen hvor energien ofte er på topp).

4. Lutealfasen (dagene før mensen hvor mange føler seg litt tyngre og slappere).

I løpet av syklusen svinger hormonene østrogen og progesteron opp og ned hele tiden. Østrogen, som er høyest rett før eggløsning, gir ofte mer energi og styrke. Progesteron, som dominerer etter eggløsning, kan derimot gjøre at kroppen føles tyngre og tregere. For å få oversikt over hvilke faser du er i så kan du tracke syklusen ved hjelp av apper eller ved å skrive dagbok.

Kan man tilpasse treningen etter syklusen og hvordan gjør man det?

Ja! Syklustilpasset trening kalles for periodisering og kan være gunstig for alle damer - selv de som ikke føler seg så påvirket av syklusen. Her er noen enkle tips:

I follikulærfasen (ca dag 6-12): Dette er tiden for å gi jernet! Du kan kjøre flere og tyngre økter her, fordi kroppen ofte har bedre forutsetninger for å bygge muskler og bli sterkere. Øvelser som knebøy, markløft og push-ups passer perfekt.

I lutealfasen (ca dag 13-28): Her kan det være lurt å roe ned litt. Kroppen bruker mer energi på andre ting, og du kan føle deg slappere. Det betyr ikke at du skal slutte å trene, men kanskje gå for lettere økter, som yoga, gåturer/joggeturer eller moderat styrketrening.

Hva betyr dette for deg?

Det viktigste er å lytte til kroppen din. Har du mye energi og overskudd? Kjenn på om du kan presse litt mer på treningsøktene og kanskje prøve ut nye ting. Føler du deg sliten?

Ta det roligere og fokuser på ting som gir glede og energi. Målet er ikke å perfeksjonere alt, men å finne en balanse som fungerer for deg.

Hvis målet ditt er å optimalisere treningen og føle at du får mest utbytte av treningen:

• Øk intensiteten og antall økter i follikulærfasen (dag 6-12).

• Reduser belastningen i lutealfasen (dag 13-28), men hold kroppen i gang.

Til slutt, husk at dette er generelle tips. Vi er alle ulike, og det viktigste er å gjøre det som føles riktig for deg!

Opplever du at menstruasjonssyklusen din har stor påvirkning på din treningsprestasjon eller ønsker du mer informasjon om hvordan du kan tilpasse din trening etter syklus så ta kontakt.

Skrevet av Marlene Danielsen, fysioterapeut

Verdens beste vane?

Skap en ny vane for hele kvinnelivet!

Fine enkle øvelser for hele kvinnelivet

Noe av det jeg – og de fleste av mine pasienter – syns er vanskeligst, er å finne små øvelser vi faktisk husker å gjøre hver dag. Det er ikke intensjonen det står på. Vi ønsker å få det til, men det er så lett å glemme. Å skape en ny vane tar tid, og det kan være krevende å holde fast ved den. Ekspertene er uenige om hvor lang tid det tar – noen sier tre uker, andre fem eller flere. Sannheten? Det tar tid. Og når du faller ut, er det viktigste å starte på nytt med friskt mot!

Jeg har funnet fem øvelser som har blitt en fast del av livet mitt. Nå har jeg klart å gjøre dem 3–5 ganger i uken i nesten tre år. Det beste med disse øvelsene er at de aktiverer hele kroppen – alle muskler og ledd – og de er utrolig gode for ryggen din. Du trenger ikke sette av mye tid. Bare noen minutter om morgenen er nok!

Hvordan gjør du det?

• Det er fem øvelser, og du kan velge å gjøre mellom 3 og 21 repetisjoner av hver øvelse.

• Jeg har landet på 10 repetisjoner av hver – det passer perfekt i min hverdag.

• Det tar kort tid, er overkommelig, og gir en fantastisk følelse av mestring.

Å gjøre øvelser jevnlig gir resultater. Du blir sterkere, mer fleksibel og føler deg bedre i kroppen. For meg ble disse øvelsene ekstra motiverende etter å ha lest boka “De 5 tibetanske ritene” av legen Audun Myskja. Han beskriver de mange helseeffektene øvelsene har hatt for pasientene hans gjennom årene. Etter å ha lest boken, ble jeg inspirert – og nå gir jeg disse øvelsene videre til mange av pasientene mine. Derfor bestemte vi oss for å lage en egen liten brosjyre som du kan laste ned og bruke hjemme.

Lykke til med dine nye vaner!

Husk – litt hver dag blir mye i løpet av en uke, en måned og et år!

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor

Treg mage hos spedbarn: Slik hjelper du babyen din med fordøyelsen

For mange foreldre er spedbarnets fordøyelse en kilde til bekymring, særlig når barnet har treg mage. Det er ikke uvanlig at babyer har sjeldnere avføring, at avføringen er hard, eller at de viser tegn til ubehag som gråt og anstrengelse. Treg mage er en normal del av spedbarnets utvikling, men kan likevel føles utfordrende for både barnet og foreldrene. I dette innlegget belyses hvorfor spedbarn ofte opplever treg fordøyelse, når det er grunn til å oppsøke hjelp, og hvilke tiltak som kan hjelpe.

Hvorfor er spedbarns mager ofte trege?

Spedbarns fordøyelsessystem er umodent ved fødselen, og det tar tid før det modnes. Selv om morsmelk eller morsmelkerstatning begge er lettfordøyelige, kan fordøyelsen kan fortsatt være treg på grunn av underutviklede tarmmuskler. Spedbarn som får morsmelkerstatning har imidlertid en høyere risiko for treg mage enn de som får morsmelk, på grunn av forskjeller i sammensetningen, som kan gjøre avføringen hardere og fordøyelsen langsommere. Når barnet begynner å prøve fast føde rundt 4–6 måneders alder, kan dette skape ytterligere utfordringer for fordøyelsessystemet. Nye teksturer og næringsstoffer kan føre til forstoppelse eller treg mage, et fenomen som ofte er forbigående og en naturlig del av utviklingen. Selv om perioder med treg fordøyelse er vanlige, kan de være ubehagelige for både babyen og foreldrene.

Symptomer på treg mage hos spedbarn

Barn kan ha ulike symptomer på treg mage, her er noen av de vanligste:

• Pressing uten resultat: Babyen forsøker å presse for å få ut avføringen, ofte uten suksess.

• Hard og anspent mage: Magen kan føles hard og stram, noe som kan indikere ubehag.

• Bevegelse som et forsøk: Babyen beveger kroppen på en bestemt måte, som små kavinger eller anstrengte bevegelser etter måltider, for å hjelpe til med å få avføring ut.

• Hyppig gulping eller raping: Luft og gass i magen kan lettere presses oppover, noe som fører til hyppigere gulping eller raping.

• Utrøstelig gråt: Forstoppelse kan føre til smerte eller ubehag, som kan uttrykkes gjennom gråt som oppleves som utrøstelig og uforklarlig.

Tips til foreldre: Å tolke signalene spedbarnet gir, som de nevnte symptomene, kan hjelpe med å identifisere og håndtere problemet raskere.

Når bør foreldre være bekymret?

Mens treg mage ofte er en normal fase i spedbarnets utvikling, er det viktig å vite når man bør oppsøke hjelp. Hvis barnet har blod i avføringen eller bleien, kaster opp blod, har rask vektnedgang og er slapp, eller andre sykdomstegn som feber i forbindelse med vedvarende forstoppelse, bør man kontakte lege eller helsestasjon.

Generelt er det alltid bedre å søke råd for å sikre at alt er i orden, spesielt hvis barnet virker mer plaget enn vanlig.

Hvordan kan vi hjelpe babyene med hard mage?

Det finnes flere tiltak som kan hjelpe med å lindre treg mage hos spedbarn. For ammede babyer kan hyppigere mating bidra til å stimulere tarmene, mens flaskematede barn kan ha nytte av å prøve en annen type morsmelkerstatning.

Når barnet begynner med fast føde, kan fiberrik mat som pære, svisker eller avokado være til hjelp for fordøyelsen. Det er også viktig å sikre at barnet får nok væske, særlig vann, når fast føde introduseres.

Massasje av magen, forsiktig sykling med babyens ben, og mageleie kan også bidra til å stimulere tarmene og støtte en lettere fordøyelse.

I tillegg til kosthold og væske, kan spenninger i muskel- og skjelettsystemet påvirke spedbarnets fordøyelse. En krevende fødsel, som ved bruk av tang, vakuum eller keisersnitt, kan medføre spenninger i rygg, hofter og bekken, noe som kan påvirke bevegelse og fordøyelsen.

Vi jobber daglig med spedbarn som opplever treg mage og har bred kompetanse innenfor dette feltet. Med skånsomme og trygge teknikker undersøker og behandler vi spedbarnet, og gir foreldrene råd og øvelser de kan utføre selv. Ta kontakt med våre osteopater og kiropraktorer,

Vi kan forstoppelse hos spedbarn!

Skrevet av Nora Lona Hansen, osteopat

Gravid i jobb – Dette kan du gjøre for å tilpasse arbeidsplassen for bekken og rygg

Gravid i jobb – Dette kan du gjøre for å tilpasse arbeidsplassen for bekken og rygg

Å kombinere graviditet med arbeidslivet kan være krevende, spesielt når bekkenet og ryggen begynner å protestere. For mange gravide oppleves slike plager som en naturlig del av svangerskapet, men med noen tilpasninger og litt veiledning kan du relativt enkelt få en bedre arbeidshverdag. Det er aller viktigste er at du snakker med arbeidsgiveren og jordmoren din. Her er flere små endringer du kan gjøre i arbeidshverdagen din:

1. Ergonomiske justeringer

Store endringer i kroppen på kort tid, det er ikke rart at det og være gravid kan påvirke hvordan du utfører arbeidsoppgavene dine. Små justeringer kan gjøre en stor forskjell:

• Stol og støtte: Bruk en stol med god ryggstøtte og vurder en pute for ekstra støtte i korsryggen. Dette hjelper med å avlaste ryggen gjennom lange arbeidsdager.

• Fotstøtte: Ved å bruke en fotstøtte kan du redusere trykket på bekkenet og fremme en bedre holdning​.

• Arbeidsstilling: Plasser skjermen i øyehøyde for å unngå belastning på nakke og skuldre, og sørg for at armene hviler komfortabelt på skrivebordet​. Husk at ofte er neste arbeidsstilling den beste!

• Hvilespauser: Har du mulighet til å legge deg ned 10 minutter et par ganger om dagen? Eventuelt ta med deg en yogamatte og en pute? Små pauser kan gjøre stor nytte.
  

2. Planlegg pauser og beveg deg

Å være i bevegelse er viktig for at du skal ha mindre vondt muskler og ledd under graviditeten. Selv korte pauser kan gjøre en forskjell:

• Små bevegelser: Ta små turer rundt på arbeidsplassen for å opprettholde blodsirkulasjonen og redusere stivhet i bekkenet.

• Enkle øvelser: Gjør lette strekkøvelser for hofter og korsrygg, som å krumme og sveie ryggen mens du sitter eller står​.

• Unngå langvarig sitting eller ståing: Veksle mellom ulike arbeidsstillinger for å minimere belastningen på kroppen​.

3. Forebyggende tiltak for bekken og rygg

Bekken- og ryggsmerter er vanlige, og kan ofte lindres med enkle tiltak:

• Behandling og veiledning: En kiropraktor, osteopat eller fysioterapeut kan hjelpe med å finne ut om smertene kommer fra bekkenet eller ryggen, og gi tilpasset behandling​.

• Bekkenbelte: For gravide med smerter kan et bekkenbelte bidra til økt støtte, og lette på smertene når du går. Dersom du ikke merker noe forskjell når du bruker prøver det ut, er det ikke noe stort poeng å fortsette å bruke det.

• Sov med en pute mellom knærne, og husk å hvile føttene på puten også. Vi elsker jo bbhugme-puten, her er vi selvsagt ikke objektive da vi er medgrundere av puten.
  

4. Reduser stress på jobb

Stress kan forverre muskel- og leddsmerter. Her er noen tips for å håndtere stress:

• Sett realistiske grenser: Prioriter oppgavene dine og si fra hvis du trenger støtte.

• Mindfulness på arbeidsplassen: Bruk pusteteknikker eller korte meditasjonsøkter for å roe ned kroppen og sinnet​.

• God søvn: En bedre arbeidsdag starter med en god natts søvn – behandling kan bidra til å forbedre nattesøvnen​.

5. Lytt til kroppen din

Hvis du opplever akutte eller vedvarende smerter, bør du oppsøke hjelp. Kroppen din gir deg signaler når den trenger hvile eller behandling, og det er viktig å ta disse på alvor for å unngå varige plager​.

Hos Bekken og Barn tilbyr vi tverrfaglig behandling for gravide som ønsker en mer behagelig arbeidshverdag. Våre kiropraktorer og fysioterapeuter hjelper deg med å forebygge plager og opprettholde god helse gjennom hele graviditeten.

Ta kontakt for mer informasjon eller bestill en konsultasjon i dag!

Alt du trenger å vite om skoliose hos barn og ungdom

Skoliose, eller skjevhet i ryggen, er en tilstand som oftest oppdages hos barn og ungdom i vekst. Selv om det kan være en skremmende diagnose for mange foreldre, finnes det flere behandlingsalternativer, og de fleste barn lever aktive og normale liv. Her får du en oversikt over årsaker, symptomer, diagnostisering og behandling av skoliose.

Hva er skoliose?

Skoliose innebærer en unormal sideveis krumning av ryggraden, som kan variere i alvorlighetsgrad. Det finnes ulike typer skoliose:

• Idiopatisk skoliose: Den vanligste typen, ofte med en venstresidig krumning i korsryggen og høyresidig krumning i brystregionen. Årsaken er ukjent. Dette er den vanligste typen skoliose og den typen skoliose dette blogginnlegget fokuserer på. 

• Nevromuskulær skoliose: Forårsaket av underliggende nevrologiske eller muskulære tilstander.

• Kongenitt skoliose: Forårsaket av en medfødt feil i utviklingen av ryggraden.

Skoliose forekommer oftest hos jenter, og tilstanden oppdages som regel rundt 11-årsalderen – et tidspunkt der mange barn går gjennom puberteten og rask vekst.

Hvordan oppdages skoliose?

Tegn på skoliose kan være:

• Ulik høyde på skuldrene: Den ene skulderen kan være høyere enn den andre.

• Skjevhet i skulderbladene: Det ene skulderbladet kan stikke mer ut enn det andre.

• Hofteforskjell: En hofte kan være høyere enn den andre.

• Hele kroppen kan se skjev ut: overkroppen er forskjøvet mot en side og hodet er ikke sentrert over bekkenet.

• Ulik benlengde: Sjelden, men kan forekomme.

Hvis du mistenker skoliose, bør du oppsøke en lege eller kiropraktor som kan undersøke barnet. Ved behov vil barnet bli sendt til røntgen og henvist til videre utredning ved sykehus.

Diagnostisering av skoliose

Adams test: Barnet står med rette ben og lener seg fremover. Hvis barnet har skoliose ser ryggen skjev ut, og det kan være en høydeforskjell på ribbein eller ryggen.

Røntgen: En Cobbs-vinkel måles på røntgenbilder for å fastslå graden av skjevhet.

Er skoliose smertefullt?

Mange foreldre lurer på om skoliose gir smerter. Heldigvis opplever de fleste barn med skoliose lite eller ingen smerter, uansett skjevhetens størrelse. Smertenivået har ingen direkte sammenheng med størrelsen på skjevheten, men kan variere fra barn til barn.

Derimot kan mange barn plages med at de føler seg stive i ryggen. Hvordan dette behandles kan du lese mer om lengre ned.

Behandling av skoliose

Behandlingen avhenger av typen kurve, grad av skjevhet, og barnets alder og vekstfase:

1. Observasjon:
   Ved en skjevhet på under 25° følges barnet opp regelmessig av sykehuset, spesielt når barnet er i vekst. Her anbefales det at barnet deltar mest mulig i vanlige aktiviteter og lever vanlige liv. Det finnes spesifikke øvelser som kan hjelpe mot skoliose som kan være fine å gjøre. Hensikten med disse øvelsene er å motvirke skoliosen og vil derfor variere avhengig av typen skoliose. 

2. Korsettbehandling:
   Ved skjevhet mellom 25–45° anbefales ofte korsett. Korsettet er laget av plast og bæres for å hindre at skjevheten forverres mens barnet vokser. Korsett er best å bruke før menstruasjon og før skjelettet er ferdig utvokst. Det finnes to typer korsett; ett som brukes hele døgnet, og ett som kun brukes om natten. 

3. Kirurgi:
   Ved skjevhet over 45° kan kirurgi vurderes. Dette innebærer å rette opp ryggraden ved hjelp av metallimplantater. 

Kan kiropraktorbehandling hjelpe?

Barn med skoliose opplever ofte stivhet i ryggen som følge av skjevheten, noe som kan gi ubehag og begrenset bevegelighet. Kiropraktorbehandling kan være et nyttig supplement i oppfølgingen, da vi kan hjelpe med å redusere spenninger og forbedre bevegeligheten i ryggen. 

Selv om vi ikke kan rette opp selve skjevheten, kan vi bidra til å lindre symptomer som stivhet og muskelspenninger. Dette kan gi barnet økt komfort i hverdagen og bedre funksjon i forbindelse med aktivitet og lek. 

Hva bør foreldre gjøre?

Hvis du mistenker skoliose, kan du selv prøve å gjøre en Adams fremoverbøytest. Hvis du ser tegn på skjevhet, kontakt lege eller kiropraktor for videre vurdering og henvisning. Tidlig oppdagelse er nøkkelen for å sikre best mulig behandling.

Husk at riktig oppfølging og behandling gjør det mulig for barn med skoliose å leve aktive og normale liv. Skoliose er ikke nødvendigvis et hinder for å delta i sport eller andre aktiviteter – det viktigste er å tilrettelegge for barnets behov. Vi gjør gjerne en undersøkelse av barnet ditt hvis du føler deg usikker. 

Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor

5 tips for en morsommere permisjonstid

Barselpermisjon gir deg og babyen en unik mulighet til å utforske nye aktiviteter sammen. Jeg har selv akkurat kommet tilbake fra permisjon og vil dele mine beste tips av babyvennlige tilbud i Oslo som passer for de aller minste.

Jeg testet mye forskjellig da jeg var i permisjon og mine favoritter var:

• Babydans

• Lille lab

• Babysang

• Baby på Biblo

• Sanselek

1. Dans deg glad med babydans

Sted: Sentralen  

Alder: Fra 3 måneder og oppover, anbefales spesielt når babyen kan holde hodet stabilt  

Pris: Ca. 150–200 kroner per gang 

Jeg har ikke den beste dansefoten så da jeg dro hit første gangen var jeg spent på hva dette var. Heldigvis ble jeg positivt overrasket og baybdans endte opp med å være en av mine høydepunkt i permisjonen. Timene ledes av en instruktør som viser enkle bevegelser og rytmer tilpasset babyen, slik at dere kan danse sammen. Dansen foregår i rolige omgivelser, og dette er en flott aktivitet for å styrke motorikk og sanser for babyen. Du trenger ikke å være god til å danse for å være med på denne timen, jeg synes det minnet mer om turn for babyer.

Tips: Babydans er populært, så det kan lønne seg å melde seg på tidlig!

2. Kreativ utfoldelse på Lille Lab

Sted: Hasle, Steen og Strøm og Torshov

Alder: Passer best for babyer fra 6 måneder og oppover, eller når de kan sitte med støtte  

Pris: 200 pr gang eller måndespass for 385  

Lille Lab er en spennende, innendørs lekeplass hvor de minste kan utforske, leke og oppdage på egne premisser. Med trygge, stimulerende omgivelser tilbyr Lille Lab ulike områder der barna kan leke med sanseelementer, utforske bevegelige installasjoner, og nyte en kreativ og inspirerende atmosfære. Jeg syntes dette var et perfekt sted å dra når babyen begynte å bevege seg mer rundt og var lei av lekene hjemme. På Lille Lab er det mange leker som de minste kan klatre på og som er helt trygge.

Tips: La barnet ditt utforske uten sokker, og gjerne uten bukser for full bevegelsesfrihet

3. Syng og kos deg med babysang

Sted: Tilbys i nesten alle kirker

Alder: Passer fra 0 måneder til 1 år  

Pris: Rundt 50–100 kroner per gang, eller medlemskap i enkelte kirker  

Babysang må nesten nevnes da det er en klassiker hvor dere kan synge og oppleve musikk sammen i en avslappet setting. Ledes av en instruktør som guider dere gjennom sanger og rim, og skaper en rolig stund fylt med kos og samhold. Babysang stimulerer babyens språk- og lydoppfattelse, samtidig som det er en sosial aktivitet for foreldrene.

Tips: Noen kirker arrangerer generasjonssang, da flyttes babysangen til nærmeste sykehjem og du synger sammen med beboerne på sykehjem. Dette var veldig koselig synes jeg. De har det feks på Fagerborghjemmet en gang i måneden.

4. Utforsk bøker og historier med Baby på Biblo

Sted: Flere biblioteker i Oslo tilbyr Baby på Biblo, inkludert:  

• Deichman Bjørvika, Anne-Cath. Vestlys Plass 1  

• Deichman Majorstuen, Harald Hårfagres gate 2  

• Deichman Lambertseter, Langbølgen 1  

Alder: Fra ca. 6 måneder og oppover

Pris: Gratis  

Baby på Biblo gir de minste muligheten til å oppleve rim, regler og enkle fortellinger. Med lekeområder og babyvennlige soner, er bibliotekene et perfekt sted å introdusere babyen til bøker. Foreldre kan også bla gjennom voksenlitteratur mens de små utforsker.

Tips: Det er ofte arrangementer og babytilbud gjennom året som du kan sjekke på Deichmans nettsider!

5. Utforsk sanselek på Munchmuseet

Sted: MUNCH, Edvard Munchs Plass 1, Bjørvika  

Alder: Anbefales fra ca. 6 måneder og oppover  

Pris: 150 kroner per barn (inkluderer én voksen)  

Munchmuseet har et eget opplegg for de aller minste kalt “Babysanselek”, der babyene kan utforske farger, lys og teksturer i en kunstnerisk setting. Museet har tilpasset aktiviteter for å stimulere sansene til babyene på en trygg og gøyal måte. Dette er en flott måte å introdusere de minste for kunst på en sanselig og inspirerende måte. Da jeg var der fikk barna male med maling laget av matvarer så malingen er helt trygg å spise. Noen babyer spiste mer enn de malte og det ble mye gris men det gjorde ingenting når det bare var matvarer.

Tips: Ta med flere håndklær så det er lett å vaske barnet etterpå

Håper du blir inspirert til å gjøre noe gøy i permisjonstiden, det er et fantastisk tilbud av ulike aktiviteter!

Skrevet av Helene Mejdell, Kiropraktor

Vondt i halebenet?

Det kan være flere årsaker til smerter i halebenet. Heldigvis blir de fleste bra med behandling.

Hvor er halebenet? 

Halebenet er nederste del av ryggraden vår. Halebenet går fra litt under korsryggen og noe nedover sete. Og som det ligger litt i navnet, er halebenet siste rest av halen vi en gang hadde. 

Ulike grunner til halebenssmerter: 

Traume eller fall

Ved fall på halebenet kan det oppstå skade, vridning, brist eller blåmerke på skjelettet. Dette kan føre til at det er svært vondt å sitte evt. også bevege seg i etterkant. Noen opplever smerter rett etter et fall. Mens andre kan oppleve at smertene kommer flere år etterpå. Pasientene som kommer innom og ikke skjønner hvorfor halebenet plutselig gjør vondt, kan vi ofte spore tilbake til et fall flere år tilbake i tid.

Stram bekkenbunn 

Deler av bekkenbunnen fester seg på halebenet. Derfor kan en spent eller stram bekkenbunn dra i halebenet som kan skape ømhet og smerter. 

Graviditet

I svangerskapet er det mange endringer som skjer i både bekken, rygg og bekkenbunn. Det kan også skape ømhet og smerter i haleben. 

Fødsel

Under fødsel kan det dessverre skje at halebenet brister. Heldigvis kan vi ta finne bedre sittestillinger og gode hvilestillinger, mens bruddet gror. Og når det er grodd, kan man fint behandle både haleben, men også strukturene rundt halebenet for smertelindring og god funksjon.

Stram muskulatur rundt halebenet

For noen kan halebenssmerter rett og slett komme av vev som muskler, bindev og sener rundt er for stramt. Blir vevet som ligger rundt halebenet stramt kan halebenet irriteres og skape smerter. 

Hva jeg gjør i klinikken: 

Samtale

Først starter vi med en samtale. Da ønsker jeg å høre alt som du synes er viktig at kommer frem i samtalen. I tillegg spør jeg en del ekstra spørsmål som kan være relevante for dine plager.

Undersøkelse

I undersøkelsen vil jeg kjenne på halebenet i tillegg til musklene i området rundt for å finne ut hva som er årsaken. Jeg vil også se på bevegelser og sittestillinger som er vonde.

Behandling

Behandling består av å løsne opp i muskulaturen rundt halebenet som antagelig er stram. For dem hvor mulig årsak er stram bekkenbunn, anbefaler jeg sterkt en bekkenbunnssjekk. Hvis det er slik at halebenet er skjevt eller har fått en feil-stilling er det mulig å justere halebenet tilbake på plass. 

En del av behandlingen er også å finne gode sittestillinger for deg. For mange kan tøye øvelser hjelpe på å lindre plagene. Flere har ofte prøvd å sitte på en såkalt "donut" pute. Men jeg opplever at dette ikke har så god effekt som flere ønsker.

Flere opplever god effekt av tøye-øvelser. Har du effekt av dette, vil jeg sende med deg dette hjem så du kan behandle litt selv også.

Det er ulike grunnet til halebenssmerter, men felles er at det ofte er svært plagsomt. Hvis du opplever halebenssmerter, vit at det er hjelp å få. Book gjerne en time, så vi kan se på årsaken og få behandlet det godt.

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut

---

Når barnet ditt går med tærne innover – Hva kan du gjøre?

Intåing hos barn

Nylig kom en mor til oss med en bekymring som mange foreldre kan kjenne seg igjen i. Hun hadde lagt merke til at hennes to år gamle sønn plutselig begynte å gå med beina innover. Det hadde ikke vært noen åpenbar skade eller hendelse som kunne forklare endringen. Alt virket normalt, men plutselig snublet han mer og virket ustødig når han gikk.

Som foreldre ble de urolige for om dette kunne være et tegn på et underliggende problem, eller om det var noe som ville gå over av seg selv. De ønsket å forstå hva som forårsaket innoverrotasjonen, og om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe sønnen.

De bestemte seg for å søke hjelp hos Bekken og Barn for å få en vurdering og sikre at barnet fikk riktig støtte. Heldigvis er slike tilfeller ofte en naturlig del av utviklingen, men en grundig undersøkelse kan være avgjørende for å sikre at barnet ikke utvikler feil belastninger eller ubalanser.

I denne bloggen deler vi råd og veiledning for deg som har lagt merke til at barnet ditt går med tærne innover, slik at du kan støtte barnet på best mulig måte gjennom denne fasen.

Hva forårsaker innoverrotasjon?

Når et barn går med tærne innover, skyldes det ofte en innoverrotasjon i bena. Dette kan være midlertidig og stabilisere seg etter hvert som barnet vokser. Årsakene til denne rotasjonen kan variere. Noen ganger kan det oppstå etter en skade, som når barnet vrikker foten, men ofte kan årsaken være mer kompleks.

En funksjonell innoverrotasjon kan skyldes stramme muskler, lite bevegelighet i ledd eller en ubalanse i muskel- og skjelettsystemet. Dette kan påvirke områder som foten, leggen, kneet, hoften eller bekkenet. Slike skjevheter kan behandles med øvelser og fysisk behandling av en terapeut.

En strukturell rotasjon, derimot, skyldes en anatomisk skjevhet og kan være vanskeligere å rette opp, men det finnes likevel gode øvelser og behandlinger som kan bidra til å forbedre balansen og stabiliteten til barnet.

Undersøkelse og behandling

Mange foreldre velger å få en profesjonell vurdering når de oppdager innoverrotasjon hos barnet sitt. En grundig undersøkelse kan kartlegge årsaken til skjevheten og vise hvordan den påvirker barnets bevegelighet. Vi ser på barnets gange, tester muskelstyrke og leddbevegelser, og sjekker reflekser for å få et helhetlig bilde.

Dersom problemet skyldes stramme muskler eller en skjevhet i hoften eller bekkenet, kan skånsom behandling som leddjustering og muskelterapi være nyttig. Dette kan bidra til å rette opp skjevheten raskere og støtte barnets naturlige utvikling.

Øvelser du kan gjøre hjemme

Her er noen enkle øvelser du kan prøve hjemme med barnet ditt for å styrke føttene og forbedre bevegeligheten:

• Vinke med foten: Be barnet ligge på ryggen og vifte med tærne, 10 ganger på hver fot.

• Tegne firkanter med tærne: Barnet kan ligge på ryggen med kneet bøyd og bruke tærne til å tegne firkanter i luften, fem ganger på hver fot.

• Massere føtter og legger: Dette øker sirkulasjonen i musklene og hjelper barnet med å få bedre kontakt med føttene sine.

Hvis du er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt videre, er det lurt å oppsøke hjelp. Våre kiropraktorer og fysioterapeuter har bred erfaring med barn og kan gi deg gode råd og behandling.

Nøl ikke med å ta kontakt om du ønsker en sjekk hos en av våre erfarne behandlere.

Skrevet av Elisabeth Berg Cooper, kiropraktor avd. Skøyen

Luft i magen, gråt og uro. Kan kiropraktikk hjelpe?

Allerede fra fødselen av, var lille Live anspent i kroppen, slet med luft i magen, og gråt store deler av døgnet. Hun viste generelt ubehag, og foreldrene tenkte at dette kan jo ikke være sånn d et skal være. For å toppe det hele, ble det bare mer og mer vanskelig for mor å amme Live siden hun var så urolig hele tiden. Etter utallige Googlesøk og samtaler med venninner, ble Lives mor anbefalt å prøve kiropraktikk. Etter noen behandlinger var Live en blid og fornøyd baby og familien kunne endelig slappe av og nyte tiden sammen.

Babyen din har tre hovedoppgaver som danner selve grunnlaget for god helse og trivsel: sove, spise og bæsje. Når en eller flere av disse ikke fungerer som de skal kan det fort føre til mye gråt, ubehag og fortvilelse for hele familien.

Å komme til verden er en stor påkjenning for kroppen, og livet på utsiden er ganske så annerledes enn inne i magen. I løpet av de første månedene er det mye å venne seg til for babyen din. Problemer som kolikk, mageproblemer eller refluks kan fort gjøre tilvenningsprosessen utfordrende. Det er viktig å huske at alle babyer er forskjellige og utvikler seg i sitt eget tempo, men det er også verdt å merke seg at der er visse ting som bør være uproblematiske.

Les videre for å bedre forstå hvordan alt henger sammen og hva du kan gjøre for å sørge for at babyen din får en god start på livet.

SOVE

God søvn er viktig for blant annet hjernen og immunforsvaret i tillegg til at det bidrar til utviklingen av organer, muskler og skjelett.

Tegn på god søvn:

• Babyen din roer seg ned og sover godt når den er trøtt

• Babyen din er komfortabel i forskjellige stillinger

• Minimalt med uro eller “grynting” i søvne

SPISE

For at babyen skal spise godt, er det viktig med et godt sugetak. Dette sørger for tilstrekkelig inntak av næring som er nødvendig for vekst og utvikling.

Tegn på gode matvaner:

• Godt og komfortabelt sugetak

• Babyen “fester seg” på bryst eller flaske uten problem og mister ikke taket

• Baby spiser uten klikke-lyder, biting eller overdrevent inntak av luft

BÆSJE

Bæsjing er viktig for å kvitte seg med avfallsstoffer og opprettholde en sunn fordøyelse.

Tegn på gode bleievaner:

• Regelmessige avføringer

• Minimalt med anstrengelse eller ubehag ved avføring og/eller promping

• Myk og avslappet mage

Føler du at babyen din sliter på et eller flere av disse områdene så merker du kanskje en eller flere av disse:

• Vond og utrøstelig gråt

• Vanskeligheter med å falle til ro

• Luftsmerter

• Stivhet i kroppen

• Babyen kaver og er urolig ved bryst eller flaske

• Anspent i ansikt og hender

• Vedvarende problemer med søvn og fordøyelse

Hvordan kan babyen din få spenninger i kroppen?

Selv den mest ukompliserte, vaginale fødsel er en påkjenning for kroppen. Ting som babyens stilling under svangerskapet, lengden på fødselen eller inngrep som for eksempel keisersnitt eller sugekopp kan føre til fysiske spenninger som igjen påvirker viktige funksjoner i kroppen. På Bekken og Barn spesialiserer vi opp på dette! Når vi behandler babyen din bruker vi lette trykk for å løsne opp i disse spenningene slik at kroppen kan få bedre mulighet til fungere slik som den skal. Det er en skånsom behandling som er behagelig for babyen din. Noen av tilbakemeldingene vi får fra foreldre er at babyen sover bedre, spiser bedre og generelt sett virker mer rolig og tilfreds etter behandling.

Kjenner du på en magefølelse som sier at babyen din sliter med kolikk, forstoppelse, refluks, eller søvnproblemer? Har du blitt fortalt at dette er normalt og at de vokser det av seg? Da foreslår vi en sjekk hos en av våre kiropraktorer for å se om det er noe vi kan hjelpe dere med.

Skrevet av kiropraktor Yasmeen Malik, avd. Storo

Bekkenbunnen og overgangsalder

Hva er førovergangsalderen?

Else er midt i 40-årene. Hun har alltid vært aktiv og energisk, men de siste månedene har hun merket noen endringer. Hetetokter kommer som lyn fra klar himmel, og søvnen er ikke lenger like dyp som før. Hun føler seg ofte irritert og trist uten å forstå hvorfor.

En dag, mens hun leker med barna på trampolinen, skjer det. Plutselig kjenner hun en liten lekkasje. Hun blir klissvåt, og det er flaut. Else har aldri tenkt på at hun må trene bekkenbunnsmuskulaturen. Hvorfor må hun begynne med det nå? Hun har hørt om bekkenbunnen, men det virker så fjernt og abstrakt.

Førovergangsalder og symptomer på overgangsalder:

Førovergangsalderen er den perioden som kommer før overgangsalderen, og den kan vare i flere år. Overgangsalderen er når menstruasjonen faktisk stopper, og kroppen går gjennom store hormonelle endringer. Gjennomsnittsalderen på overgangsalderen er ca 53 år. Så hva har bekkenbunnen med overgangsalderen å gjøre? 

Når vi blir eldre, produserer kroppen mindre av et hormon som heter østrogen. Dette hormonet spiller en viktig rolle i kvinners helse.

Når østrogennivået synker, kan det føre til forskjellige symptomer:

• Hetetokter/nattesvette: Plutselige varmefølelser som kan påvirke søvnen og hvordan vi føler oss i hverdagen.

• Søvnproblemer: Hormonelle endringer kan også påvirke søvnen vår.

• Humørsvingninger: Noen ganger kan vi føle oss irriterte eller triste på grunn av hormonene.

• Tørrhet i skjeden: Dette kan føre til ubehag i underlivet.

• Ufrivillig lekkasje ofte utløst ved aktivitet.

Bekkenbunnsmuskulaturen spiller en viktig rolle i alt dette. Bekkenbunnen er en gruppe muskler som støtter organene våre nederst i bekkenet. Når østrogennivået synker, kan bekkenbunnen bli svakere. Dette kan føre til ufrivillig lekkasje som Else opplevde. Derfor er det viktig å trene disse musklene for å holde dem sterke og funksjonelle. 

Hva kan du gjøre for å forebygge og bedre disse plagene?

Det er viktig å komme i gang med bekkenbunnstrening og gjerne få sjekket om du gjør det riktig hos en av våre fysioterapeuter som bruker manometri, et måleapparat som måler styrke, utholdenhet og funksjon av bekkenbunnen. 

Skrevet av Kristin Hønningstad, fysioterapeut avd. Skøyen

Bruk menstruasjonssyklusen til din fordel

Periodisering ut fra menstruasjonssyklus betyr at du tilrettelegger hverdagen og styrer belastningen ut fra de ulike fasene i menstruasjonssyklusen. Vi lever ut fra den mannlige hormonsyklusen som er på 24 timer. Flere toppidrettsutøvere og kvinner i toppjobber har gått ut i media og sagt at de tilrettelegger belastningen ut fra egen syklus og som resultat presterer bedre.

Hvem kan ha nytte av periodisering?

Alle! Det handler om å ha kjennskap til egen kropp og kunne bruke syklusen til sin fordel. Enten om det er i hverdagen, på jobb, trening eller generelt kan kjenne igjen når det kan være lurt med ekstra hvile eller tåler å kjøre ekstra på.

Vi påvirkes i ulik grad av hormonsvingningene gjennom syklusen. For noen vil de ha svært god nytte å legge opp hverdagen eller treningen ut fra syklusens faser, for andre har det mindre betydning. Hvis flere får kjennskap til dette og at for eksempel partner, trener, sjefen eller de du har rundt deg kan litt om det, kan det bli lettere å legge opp dagene etter syklus. De rundt deg vil lettere forstå at det er til fordel for både deg selv, jobb og kapasiteten generelt.

Ulike faser i syklusen og de fysiologiske endringene i kroppen:

Det er flere fysiologiske endringer som skjer som kan ha betydning for trening. Disse fysiologiske endringene kommer fra ulikt hormonnivå i kroppen i de ulike fasene i menstruasjonssyklusen. Vi kan dele syklusen i fire faser, og sammenligne disse med årstidene. Først er det menstruasjon som sammenlignes med vinter. Tiden inn mot eggløsning kan tenkes på som vår. Eggløsning er sommer og til slutt tiden før menstruasjon kan ses på som høst.

Menstruasjon - Vinter

Syklusen begynner på menstruasjonens første dag, og varer ofte mellom 3-6 dager. Østrogennivået er nokså lavt på første menstruasjonsdag og øker en del gjennom menstruasjonen. Derfor er det vanlig å føle seg mer sliten, ha økt søvnbehov, mer restitusjonsbehov og mindre kreativitet i starten av menstruasjonen, enn senere.

Før eggløsning - Vår

Fra første menstruasjonsdag til eggløsning øker østrogennivået i kroppen med ca. 500 ganger. Derfor kjenner mange på økende energinivå, mer overskudd, mer kreativitet og økt selvtillit opp mot eggløsning.

Eggløsning - Sommer

Her holdes østrogennivået høyt, i tillegg til en liten økning i testosteron som også  bidrar til enda mer energi og overskudd. Mange føler seg på sitt beste i perioden før og under eggløsning (vår og sommer).

Før menstruasjon - Høst

Fra eggløsning og mot menstruasjonen øker det mye av et hormon som heter progesteron. Både progesteron og østrogen er på sitt toppnivå ca. en ukes tid etter eggløsning. Progesteronnivået dominerer over østrogen, som er et dempende hormon. Mange får PMS- symtomer og kan føle på mindre energinivå, trenger mer søvn, er mindre kreative, har mindre selvtillit og andre diverse plager eller symptomer.

Hvordan bør vi legge opp dagene etter syklus?

For å vite hvilken fase du er i, vil jeg anbefale å logge syklusen din over tid. Får du logget syklus i 3 måneder eller mer vil du kunne begynne å se etter sammenhenger. Logg gjerne hvor lenge syklusen varer, lengde på menstruasjon, type utflod, mengde blod,  humørsvingninger, hvordan du føler deg, PMS-plager, energinivå, søvnbehov og andre faktorer. Jo mer du logger, desto mer kan du bli kjent med syklusen din.

Du vil raskt gjenkjenne mindre overskudd og kanskje PMS-symptomer i fasene med lavt østrogennivå og høyt progesteronnivå. I faser hvor du ser du har økt søvnbehov, lavere energi og trenger mer hvile kan det være lurt å legge til rette for dette på i hverdagen.

Det kan være å ha kortere dager på jobb, ha hjemmekontor, sov mer, få mer hvile, bli bevisst på at  kanskje de negative tankene kommer grunnet lite energinivå og lave østrogennivåer. Og ikke det at du faktisk ikke har tro på deg selv ellers. Legg til rette for det du kjenner kroppen trenger. Dette vil du få god oversikt over ved å logge syklus.

Vi er svært forskjellige og vil ha ulikt behov. Noen vil ha mer behov for hvile, søvn og restitusjon enn andre.

Er det behov for mer forskning på kvinner og menstruasjonssyklus?

Ja. Det meste av forskningen som er gjort er gjort på menn. Vi er jo forskjellige fra hverandre og har ulike hormoner og forskjellige mengde av de ulike hormonene også. Det er klart at vi da vil respondere forskjellig på belastning, trening, restitusjon, søvn og mye annet.

Det er behov for at det  forskes på kvinner for at vi best mulig kan tilpasse hverdagen til våre kropper. Første tegn på at noe er galt i kroppen er å miste menstruasjonen (her mener jeg ikke menopause). Det er flere som har opplevd å miste menstruasjonen i veldig stressende og vanskelige perioder. Dette er et tegn på at noe er galt. Vet du litt om din syklus og har logget den, kan du lese om du har fått nok søvn, nok hvile eller i det hele tatt lyttet til kroppen. 

Min personlige erfaring med periodisering av syklus

Da jeg var toppidrettsutøver i turn visste jeg ikke om dette. For noen år tilbake var dette også mindre kjent. I senere tid har dette kommet mer i fokus og jeg har lært meg hvordan man kan periodisere treing og legge opp jobbhverdagen ut fra syklus. Jeg selv kjenner på mindre energi, selvtillit, kreativitet, økt søvn- og restitusjonsbehov før og ved starten av menstruasjonen. Derfor velger jeg å lytte ekstra til kroppen i denne perioden. Jeg kan jobbe lange dager eller trene hardt selv om jeg har PMS eller menstruasjon, men jeg velger å sove ut, hvile litt ekstra og gjøre noen små justeringer som gjør at jeg kan prestere bra tross mindre energibehov.