Når kjeven gir deg hodepine – TMD, spenninger og muskelbehandling

Mange som oppsøker meg som muskelterapeut, kommer med hodepine, kjevesmerter, øresus eller trykk i hodet – ofte uten å vite at kjevemuskulaturen kan være årsaken. Det er ikke uvanlig å gå lenge med slike plager uten å få en god forklaring eller riktig behandling. Men visste du at spenninger i kjeven kan påvirke store deler av kroppen?

Hva er TMD?

TMD står for Temporomandibulær Dysfunksjon, og beskriver plager knyttet til kjeveleddet og muskulaturen rundt. Dette kan blant annet gi:

• Verk eller smerte i kjeve, tenner, øre eller tinning

• Klikkelyder eller “låsing” i kjeven

• Hodepine og ansiktssmerter

• Spenninger i nakke og skuldre

• Øresus eller følelse av trykk i hodet

Mange gnisser eller presser tennene (bruksisme), ofte uten å vite det – spesielt på natten. Dette kan gi store belastninger på kjevemuskulaturen.

Kjevemuskulaturen – mer enn bare tygging

Kjeven er et avansert og kraftfullt område, med flere involverte muskler, blant annet:

• Masseter – en av kroppens sterkeste muskler, ansvarlig for tygging

• Temporalis – går fra tinningen og ned mot kjeven

• Pterygoideus (medialis og lateralis) – dype muskler som jobber med sidebevegelser og kjevestabilitet

• I tillegg spiller nakkemuskulatur og øvre trapezius en viktig rolle i helheten

Spenninger i disse musklene kan forplante seg opp til hodet og nedover i nakke og skuldre – og bidra til hodepine, stramhet og ubehag.

Hvordan jeg jobber med dette

Som muskelterapeut jobber jeg helhetlig med kjeveplager. Jeg behandler ikke bare selve kjeven, men ser på hele sammenhengen:

• Muskelspenninger i kjeve, nakke, hode og skuldre

• Pustemønster og stressnivå

• Holdning og bevegelsesmønster

• Eventuelle bidrag fra tannstilling, bitt eller tanngnissing

Ved å jobbe med både massasjeteknikker, triggerpunktbehandling og avspenning, hjelper jeg mange pasienter til en hverdag med mindre smerter og bedre funksjon.

Når bør du oppsøke hjelp?

Har du:

• Hodepine som starter ved   tinningen eller kjeven?

• Følelse av å «bite sammen» hele tiden?

• Ømhet når du tygger eller gjesper?

• Klikkelyder eller nedsatt bevegelighet i kjeven?

Da kan det være lurt å få en vurdering av kjevemuskulaturen. Tidlig behandling gir best effekt – og ofte raskere lindring enn mange tror.

Skrevet av Charlotte Kessels, massasjeterapeut ved avdeling Storo

Andre relevante blogginnlegg:

Magen er kroppens følelsesmessige og fysiske sentrum

Magen er ikke bare et område der maten brytes ned og næring tas opp, den er også tett knyttet til nervesystemet vårt, følelsene våre og pusten vår. Gjennom berøring og magemassasje kan vi bli mer bevisste på spenninger, følelser og ubalanser i kroppen, og på den måten støtte både fysisk og mental helse.

Hvorfor magemassasje?

Mange går rundt med en ubevisst spenning i magen. Vi kan trekke inn og stramme magen når vi er nervøse eller redde, og pusten blir mer overfladisk. Dette påvirker vagusnerven, en sentral del av det parasympatiske nervesystemet som hjelper kroppen å slappe av, fordøye maten og hente seg inn igjen. Når magen er stram kan signalene fra vagusnerven i stedet forsterke en følelse av stress og ”fare”.

Magemassasje, enten utført av en terapeut eller som egenbehandling, kan bidra til å:

• Løse opp spenninger i muskler, bindevev og organer.

• Stimulere lymfesystemet og blodsirkulasjon.

• Støtte fordøyelsen og tarmfunksjonen.

• Øke kroppsbevissthet og gi en følelse av trygghet.

• Kroppen ”husker” følelser i magen

Når vi får kontakt med magen gjennom berøring kan gamle følelser noen ganger vekkes til live. Det kan føles uvant, men er også en mulighet til å frigjøre spenninger, både fysiske og emosjonelle.

Arrvev og bindevev

Arr på magen, for eksempel etter operasjon eller keisersnitt, kan skape stramt bindevev som påvirker bevegelighet og sirkulasjon i området. Magemassasje kan hjelpe til med å mykne opp vevet og redusere ubehag eller spenninger som arr noen ganger forårsaker.

Prøv selv

Du kan enkelt teste magemassasje hjemme. Legg deg komfortabelt, pust dypt og plasser hendene mykt på magen. Lag langsomme, sirkulerende bevegelser med klokka (i tarmens retning). Kjenn etter, hvor er det mykt, hvor er det stramt? Bare det å legge hendene på magen kan være en første øvelse i å bli mer bevisst på kroppens signaler. Berøring i seg selv er et enkelt og kraftfullt verktøy for å aktivere ro- og hvilesystemet, frigjøre oxytocin og redusere stress. 

Skrevet av Mimmi Vangen, muskel- og massasjeterapeut på avdeling Skøyen

Andre relevante blogginlegg:

7 vanlige spørsmål om spedbarn

Som nybakt forelder er det helt normalt å ha mange spørsmål om spedbarn. Hvorfor gråter babyen min? Hvor ofte skal den ligge på magen? Og når kan jeg starte med mageleie? Her får du svar på 7 vanlige spørsmål om spedbarn – med enkle og trygge råd du kan bruke i hverdagen.

Hvorfor gråter babyen min og hvor mye gråt er vanlig?

Babyer kan bare kommunisere på én måte når de er misfornøyde, og det er gjennom gråt. Det kan være små irritasjoner eller større behov som gjør at babyen gråter – for eksempel sult, trøtthet, ubehag, behov for nærhet eller smerte. 

Mengden gråt varierer mye fra baby til baby, men det er helt normalt at nyfødte gråter flere timer i døgnet, særlig de første 6–8 ukene. For de fleste topper gråtingen seg rundt 6 ukers alder, og avtar gradvis utover de første månedene.

Noen ganger kan gråt skyldes smerte eller ubehag i kroppen. Babyer kan for eksempel ha spenninger etter fødselen som gjør at de ikke ligger helt avslappet. Du kan oppdage dette ved at babyen har en tydelig favorittside å snu hodet mot, helst ligger “som en banan” med kroppen bøyd til én side, eller virker utilpass i visse stillinger. Slike kroppslige mønstre kan gi ubehag og ekstra gråt, og det kan være nyttig å ta opp observasjonene med helsestasjonen eller en kiropraktor eller osteopat som har erfaring med spedbarn.

Hvor ofte skal babyen ligge på magen?

Ofte! Det viktigste er at babyen får mange korte økter på magen gjennom dagen, heller enn at du fokuserer på hvor lenge de ligger av gangen. Et godt mål kan være rundt 8 ganger om dagen. Mange foreldre synes dette kan være utfordrende å få til, og da er et godt tips å legge babyen på magen i forbindelse med bleieskift eller andre rutinesituasjoner.

Når du legger babyen på magen, sørg for at armene er plassert under skuldrene slik at de får god støtte. Dersom babyen protesterer mye eller virker utilpass, kan det skyldes at dere ikke har øvd nok ennå. Hvis øvelsen likevel ikke blir enklere over tid, kan årsaken være spenninger i kroppen – for eksempel mellom skulderbladene – som gjør det vanskelig å få en god bakoverbøy i ryggen.

Hvor tidlig kan jeg legge baby på magen?

Du kan starte helt fra fødselen av. Allerede som nyfødt har babyen nytte av korte økter på magen. Det som er viktig, er at kvaliteten på mageleien er god: babyen skal klare å løfte hodet litt når den ligger der, ellers gir ikke øvelsen den ønskede effekten.

I begynnelsen holder det med bare noen sekunder av gangen, med en gang baby begynner å gråte er mage treningen ferdig. Etter hvert som babyen blir sterkere, kan dere gradvis øke til lengre økter på gulvet. Husk at mageleie alltid skal skje under oppsyn, og at det er helt normalt at babyen protesterer litt i starten.

Hvordan vet jeg at babyen min ammer riktig?

Et godt tegn på at ammingen fungerer som den skal, er at det er komfortabelt for både mor og baby. Du vil kjenne at babyen søker etter brystet, åpner munnen godt og får et sterkt vakuum. Sugingen bør være rytmisk, og du kan høre at barnet svelger melk. Det skal ikke gjøre vondt under eller etter ammingen, og babyen virker rolig og tilfreds under og etter måltidet.

Tegn på utfordringer med ammingen kan være:

• Klikkelyder under suging

• Mye svelging av luft

• Manglende vektoppgang

• At babyen ofte slipper taket eller "faller av"

• Uro og kavete atferd ved brystet

• At babyen ikke klarer å slippe hodet bakover eller åpne munnen godt

• At babyen gir opp raskt ved brystet og sovner lett

Slike tegn kan skyldes for eksempel stramt tungebånd eller spenninger i nakke og kjeve.

Hvordan vet jeg om babyen har en favorittside?

Det er vanlig at noen babyer viser en tydelig sidepreferanse – også kalt "favorittside". Dette kan komme til uttrykk på flere måter:

• Hodet er ofte eller konsekvent rotert mot én side når babyen ligger på ryggen

• Det utvikler seg en skjevhet i hodefasongen som man oftere kan se når baby ligger på magen da det vises bedre fra bakhode

• Det er vanskelig å amme fra det ene brystet

• Babyen trekker kroppen eller bena mot én side

• Liggestilling i en tydelig "C"-form

Hvor mye skal babyen sove i løpet av døgnet?

Søvnbehovet varierer med alder, og hvert barn er unikt – men her er en generell oversikt:

• 0–3 måneder: ca. 14–17 timer i døgnet, i korte intervaller på 2–4 timer

• 3–6 måneder: ca. 12–16 timer i døgnet, med gradvis lengre netter

• 6–12 måneder: ca. 12–14 timer totalt, ofte med én til to dupp på dagtid og 10–12 timer om natten

Det er helt normalt med hyppige oppvåkninger de første månedene, og søvnmønsteret stabiliseres gradvis. Noen barn sover mer urolig enn andre – det betyr ikke nødvendigvis at noe er galt, men det kan være nyttig å føre søvndagbok for å se mønstre over tid.

Oppsummering

Alle babyer utvikler seg i sitt eget tempo, og det er normalt å ha spørsmål og usikkerhet som nybakt forelder. Ved tvil eller bekymring er det alltid lurt å rådføre seg med helsestasjonen eller annet helsepersonell som følger opp barnet ditt.

Når aktive barneskolebarn klager på fotsmerter – dette kan være grunnen

Har barnet ditt begynt å klage over vondt på innsiden av foten – spesielt etter fotballtrening, gym eller mye lek? Dette er ganske vanlig, særlig i perioden rundt overgangen mellom barneskole og ungdomsskole.

Hvorfor får barn vondt i foten?

Når barn vokser, skjer det mye i kroppen – ben, brusk, muskler og ledd er i endring. I tillegg er mange barn svært aktive. Det er en kombinasjon som kan føre til smerter i føttene, enten på innsiden, utsiden eller i ankelen.

En vanlig årsak er ensidig belastning eller ny form for belastning. Barn som for eksempel spiller mye fotball, bruker ofte den samme foten til å sparke. Gjentatte bevegelser over tid kan irritere områder i foten som fortsatt er under utvikling.

Foten er fortsatt i vekst

Et barns fot er ikke ferdig utviklet før i midten av tenårene. Inni foten finnes det vekstsoner – områder som er mykere fordi kroppen fortsatt bygger bein. Disse er mer sårbare for belastning enn hos voksne. Smerter i foten kan også oppstå hvis barnet:

• Trener mye eller har mange aktiviteter

• Har begynt med en ny aktivitet

• Bruker gamle eller flate sko uten støtte

• Har en fotstilling der foten faller litt innover

• Har andre plager, som påvirker knær eller hofter

Alt dette kan påvirke hvordan foten belastes i hverdagen.

Hva bør du som forelder se etter?

Barn sier ikke alltid klart ifra når de har vondt. Her er noen tegn du kan se etter:

• Går barnet annerledes enn vanlig – for eksempel halter det?

• Klager barnet over vondt etter aktivitet, spesielt om kvelden?

• Unngår det aktiviteter det vanligvis liker?

• Sier barnet at det er vondt når du trykker på foten?

Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, kan det være lurt å ta en sjekk.

Hva kan dere gjøre hjemme?

Det finnes flere enkle ting dere kan prøve for å lindre plagene og forebygge nye:

• Bruk gode sko med støtte og demping

• La foten hvile hvis den er vond – unngå mye hopping og løping i noen dager

• Unngå barfotgang på harde gulv over tid

• Gjør enkle tøyeøvelser for legg og fotsåle

• Varier aktivitetene – ikke bare fotball, men også roligere bevegelser

Behandling og oppfølging

Hos oss jobber både osteopat, fysioterapeut og kiropraktor. Vi har god erfaring med barn i vekst som har vondt i føttene.

Vi undersøker hvordan barnet beveger seg, hvordan foten fungerer, og tilpasser behandlingen til barnets alder og aktivitetsnivå. Behandlingen er skånsom og trygg. Å snakke med trenere eller skolen om tilpasninger som kan være nødvendige, kan også være en god start.

Hva skjer på en konsultasjon?

Når du kommer til oss med barnet ditt, starter vi med en samtale der vi lytter til hva barnet har kjent på, og hva dere som foreldre har observert. Vi undersøker hvordan barnet beveger seg, tester styrke og bevegelighet, og ser på hvordan foten belastes i stående og gående stilling.

Målet er å forstå årsaken til plagene, og finne gode løsninger sammen med dere. Vi gir ofte med enkle øvelser og tilpasser behandlingen til barnets alder og behov. Hele prosessen er trygg, rolig og tilpasset barnets tempo.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmål, eller ønsker en vurdering av barnets plager. Vi hjelper dere gjerne videre på en trygg og omsorgsfull måte.

Skrevet at Nora Lona Hansen, osteopat avd Skøyen

Vanlige graviditetsplager– og hvordan du kan få hjelp

Graviditeten er en tid fylt med forventning, glede – og for mange, også fysiske og psykiske utfordringer. Kroppen forandrer seg raskt, og det er helt vanlig å oppleve ulike plager i løpet av svangerskapet. Bekkenløsning, kvalme og søvnvansker er blant de mest vanlige – og heldigvis finnes det gode måter å lindre disse plagene på. Hos Bekken og Barn møter vi mange gravide som trenger støtte og behandling, og vår erfaring viser at tidlig hjelp gjør en stor forskjell.

Bekkenløsning – når kroppen forbereder seg på fødsel

Rundt midten av svangerskapet begynner mange kvinner å kjenne smerter i korsryggen, bekkenet, hoftene eller lysken. Dette skyldes hormonelle endringer som gjør leddbåndene i bekkenet mer elastiske for å forberede kroppen på fødsel. Selv om dette er en naturlig prosess, kan det bli svært smertefullt – og det er ikke noe du «bare må tåle».

Tidlig oppfølging hos kiropraktor, fysioterapeut eller osteopat med erfaring innen behandling av gravide, kan bidra til bedre funksjon og mindre smerter. Enkle øvelser, tilpasset aktivitet og gode råd om stillinger og avlastning i hverdagen er ofte nok til å gi betydelig lindring.

Kvalme – mer enn bare morgenplager

De fleste gravide opplever kvalme i første trimester. For noen er det milde plager som går over etter noen uker, mens andre blir sengeliggende og ute av stand til å fungere i hverdagen. Kvalme kan ha både hormonelle og fysiologiske årsaker, og bør tas på alvor – særlig hvis du sliter med å få i deg mat og drikke.

Mange gravide opplever god lindring med behandling hos oss som har erfaring med svangerskapsplager. Våre terpeuter hos Bekken og Barn kan bidra med skånsomme teknikker som fremmer sirkulasjon, reduserer muskelspenninger og støtter kroppens naturlige balanse. Behandling kan også stimulere nervesystemet, inkludert nervus vagus, som spiller en viktig rolle for både fordøyelse og kvalme. I tillegg kan rådgivning om bevegelse, ergonomi og tilrettelegging i hverdagen gjøre det lettere å opprettholde funksjon og livskvalitet gjennom svangerskapet.

Søvnproblemer – kroppen trenger hvile

Søvnforstyrrelser er vanlig gjennom hele svangerskapet. Noen sliter med å sovne på grunn av uro i kroppen, halsbrann eller bekkenplager, mens andre våkner ofte i løpet av natten. Søvn er viktig både for fysisk restitusjon og mental helse, og bør ikke nedprioriteres.

Behandling som reduserer smerte, bedrer pustemønster og gir bedre sirkulasjon kan ha positiv effekt på søvn. I tillegg kan veiledning i søvnhygiene, pusteteknikker og avspenning bidra til at kroppen finner ro om natten.

Tidlig hjelp gir bedre svangerskap

Det er aldri «for tidlig» å søke hjelp. Mange venter for lenge fordi de tror plagene er normale – og ja, de er vanlige, men det betyr ikke at de må aksepteres uten tiltak. Hos Bekken og Barn møter du terapeuter med spesialkompetanse på svangerskapsrelaterte plager. Vårt mål er å gi deg en tryggere og mer komfortabel graviditet – slik at du kan møte fødselen med styrke og ro.

Ønsker du å vite mer om hvordan vi kan hjelpe deg i svangerskapet? Ta kontakt med oss – vi er her for deg.

Skrevet av Marie Luneborg- Kiropraktor avdeling Skøyen

"Ikke kontakt med magen" etter fødsel

Etter et svangerskap er magen ofte godt strukket. Mange kvinner opplever i barseltiden – og i flere år etterpå – at de har dårligere kontakt med magemusklene. Dette kan påvirke livskvalitet, trening og funksjon i hverdagen. Visste du at det er mulig å få hjelp til å bedre kontakten med magen?

Årsaker til dårlig kontakt med magen

En mulig årsak til at du kjenner mindre kontakt med magen, er at magemuskulaturen og bindevevet har blitt strukket under graviditeten. I løpet av ni måneder strekkes muskler, bindevev og hud gradvis. Når magemusklene og bindevevet strekkes, blir magemusklene også svakere. Derfor er magen etter fødsel ofte svakere enn før svangerskapet. Når musklene er svekket, kan det kjennes ut som om du har "mistet kontakten" med dem.

Magemusklene aktiveres da i mindre grad i hverdagen, og det kan føre til at du kjenner redusert kontakt ved bevegelser, ulike sittestillinger og ved fysisk aktivitet.

Blir magen som før?

Det tar tid etter fødsel før magen finner tilbake til sin opprinnelige form. Det kan ta opptil 12 måneder før magen er helt restituert. Heldigvis er det fullt mulig å trene magemusklene og forbedre funksjonen, selv om magen ennå ikke har trukket seg helt sammen. I noen tilfeller kan magemusklene også være delte, noe som kan påvirke funksjonen. Les mer om delte magemuskler her.

Følelsen av å "ikke ha kontakt med magen"

Mange kvinner beskriver redusert kontakt med magemusklene, og for mange tar det tid før de føler seg som seg selv igjen etter fødsel. Noen beskriver også at magen buler ut eller at de kjenner på et såkalt "nedpress" i magen.

Etter fødsel brukes magen mye, særlig i forbindelse med løfting, bæring og bevegelser opp og ned fra gulvet. I slike situasjoner trenger vi sterke magemuskler, og det kan oppleves ubehagelig dersom du føler at kontakten med magen er redusert.

Holdning

Magemusklene samarbeider med ryggmusklene for å støtte kroppens midtparti. Etter fødsel kan disse musklene være svekket, noe som gjør det mer krevende å opprettholde en god kroppsholdning. I småbarnsperioden gjør mange aktiviteter – som amming og flaskemating – at vi bruker armene mye foran kroppen, noe som også påvirker holdningen vår. Dette stiller krav til styrken i magemusklene.

Vondt i ryggen

Svakere magemuskler kan også bidra til ryggplager etter fødsel. Når magemusklene er svake, må ryggen i større grad kompensere, noe som kan gi smerter og ubehag. Heldigvis kan både behandling av rygg og styrketrening av magemusklene hjelpe deg.

Undersøkelse og øvelser hos fysioterapeut

Hvis du opplever redusert kontakt med magemusklene, kan det være nyttig med en undersøkelse hos fysioterapeut. Det er viktig å finne ut hvilke muskler som er svekket, og hvordan de ulike magemusklene samarbeider.

Basert på dette kan du få individuelt tilpassede øvelser. Noen magemuskler kan være mer strukket enn andre under graviditeten, og det vil derfor variere hvilke muskler det er mest hensiktsmessig å trene. Heldigvis er det mulig å starte opptrening tidlig etter fødsel – slik at du raskere kan få tilbake god funksjon og kontakt med magen.

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Løren

Andre blogginnlegg rundt samme tema:

5 vanlige misforståelser om trening etter fødsel – og hvordan du kommer i gang på en trygg måte

Etter graviditet og fødsel kjenner mange kvinner på et sterkt behov for å «finne tilbake» til seg selv og kroppen sin. Kanskje har du hatt en lang eller krevende fødsel, kanskje gikk alt overraskende raskt. For noen handler det om mer energi i en ny og krevende hverdag, for andre om å komme i gang med trening – men det er ikke alltid lett å vite hva som er riktig. Hvilke øvelser er trygge? Når kan man starte? Og hva med bekkenplager, lekkasjer eller delte magemuskler? Mange får ulike – og ofte motstridende – råd fra både helsepersonell, venner og sosiale medier. Her rydder vi i fem vanlige misforståelser og gir deg kunnskapsbaserte råd for en trygg start.

Myte 1: «Du må vente seks uker før du kan trene»

Mange tror at kroppen ikke kan bevege seg ordentlig før man er forbi 6-ukerskontrollen. Sannheten er at kroppen starter restitusjonen umiddelbart etter fødselen, og bevegelse – i riktig form og mengde – er en viktig del av denne tilhelingsprosessen.

Allerede de første dagene kan du starte med rolige bevegelser, pusteteknikk og lette aktiveringsøvelser. Dette handler ikke om å trene for fullt, men å hjelpe kroppen i gang med å gjenvinne kontakt og funksjon. Turer i rolig tempo, bevisst holdning, og skånsomme øvelser kan bidra til økt velvære og bedre funksjon i hverdagen.

I løpet av de første ukene handler det mest om å kjenne etter: Hvordan føles bekkenet når du går tur? Klarer du å aktivere bekkenbunnen? Føles magen stabil når du løfter babyen? Etter hvert som dagene og ukene går, kan du trappe gradvis opp med turer og stabiliserende øvelser – så lenge kroppen responderer godt og uten ubehag. Hver fødsel og kropp er unik, og det er viktig å følge egne signaler fremfor en fast tidslinje.

Myte 2: «Du bør unngå magetrening etter fødsel, spesielt hvis du har delte magemuskler»

Delte magemuskler er en naturlig og forventet følge av graviditeten. Det er en naturlig tilpasning under graviditeten for å gi plass til babyen i magen. Etter fødselen vil bindevevet mellom magemusklene gradvis trekke seg sammen igjen. Likevel kan mange kjenne på en følelse av svakhet eller manglende støtte i mageområdet.

Det betyr ikke at du må unngå trening – tvert imot. Det viktigste er hvordan du trener. Øvelser som fremmer samspill mellom pust, dype stabiliserende muskler og bevegelse gir best effekt. Målet er ikke nødvendigvis å «lukke gapet», men å forbedre funksjonen i magen og kroppens evne til å håndtere belastning. Dette gir også mer trygghet i hverdagsbevegelser som å for eksempel løfte babyen. Ved å trene disse strukturene, kan du bygge en sterkere kropp som støtter deg både i hverdagen og under mer krevende aktivitet senere.

Myte 3: «Hvis du ikke har smerter, er kroppen klar for alt»

Å ikke ha vondt betyr ikke nødvendigvis at kroppen er fullt restituert. Hormonelle endringer, endret belastningsmønster og svekkede støttevev kan fortsatt være til stede – selv uten symptomer. Kroppen trenger tid for å finne tilbake til en god funksjon.

Mange kvinner føler seg sterke, men opplever utfordringer når de øker intensiteten, for eksempel ved løping eller tyngre styrketrening. Symptomer som nedpressfølelse, lekkasje eller uventet ubehag betyr ikke at kroppen er ødelagt, men det er signaler om at kroppen kanskje trenger mer gradvis tilpasning.

Tenk på opptreningen som å bygge opp et nytt fundament – steg for steg. God grunntrening gir trygghet og overskudd til mer krevende aktivitet senere. Lytt til kroppens signaler og ikke press deg gjennom ubehag og smerter.

Myte 4: «Bekkenplager betyr at du må unngå aktivitet»

Dette er en myte som dessverre holder mange tilbake. Det er lett å tenke at hvile er løsningen ved smerter i bekken eller korsrygg, men forskning viser at riktig tilpasset aktivitet ofte gir bedre resultater enn passivitet.

Ved bekkenleddsmerter eller symfysesmerter er nøkkelen å finne bevegelse som gir støtte – ikke provokasjon. Nøkkelen med aktivitet etter fødsel ligger i tilpasning. Selv rolige øvelser, riktig pust og enkle hverdagsaktiviteter kan redusere smerter og bedre funksjon. Gjør det du tåler og kjenner er godt for deg, og øke gradvis derfra. Mange opplever at selv enkle tiltak gir økt mestring og mindre smerte i hverdagen.

Bekkenbunnstrening (knipeøvelser) er anbefalt å gjennomføre ved bekkenplager, siden musklene bidrar til stabilisering og kontroll av bekkenringen. Du kan lese mer om viktigheten av bekkenbunnstrening her.

Myte 5: «Trening reduserer melkeproduksjonen»

Denne bekymringen henger igjen hos mange, men heldigvis er den godt dokumentert som feil. Studier viser at moderat til intensiv trening ikke har negativ effekt på verken melkemengde eller næringsinnhold i morsmelk. Det finnes altså ikke holdepunkter for at fysisk aktivitet reduserer melkeproduksjonen hos friske, ammende kvinner.

Noen kvinner kan oppleve at barnet reagerer litt annerledes på smaken av melken rett etter hard trening, men dette er forbigående og ufarlig. Et praktisk tips er å amme før du trener, og bruke en god ammevennlig sports-BH for komfort. For mange oppleves det mest komfortabelt å være i aktivitet etter amming, når brystene er mykere. Husk også å drikke nok – kroppen din har økt væskebehov i ammeperioden.

Når bør du søke hjelp?

Du trenger ikke vente til plagene blir store før du tar kontakt med oss på Bekken og Barn. En vurdering tidlig etter fødsel kan forebygge at problemer oppstår, og gir deg trygghet i den nye hverdagen som mor.

Vurder å ta kontakt med fagperson dersom du:

• Er usikker på om du kniper og gjør bekkenbunnsøvelser riktig

• Er usikker på om du aktiverer kjernen riktig

• Lurer på hvordan du bør trene med delte magemuskler

• Opplever smerter i bekken, rygg eller underliv

• Har vedvarende nedpressfølelse, tyngde eller lekkasje

• Synes det er vanskelig å vite hvordan du skal trene trygt

• Ønsker støtte til å tilpasse aktivitet til din hverdag og kropp

Noen ganger handler det ikke om å "fikse" noe, men om å få bekreftelse på at du er på rett vei – og få individuelle råd tilpasset akkurat din situasjon.

Hva kan vi hjelpe deg med?

Hos Bekken og Barn tilbyr vi undersøkelse, individuell veiledning og tilpasset trening for kvinner i alle faser etter fødsel – enten du ønsker å komme i gang med fysisk aktivitet, har smerter, delte magemuskler eller bare trenger en trygg sparringspartner.

Vi hjelper deg også med å planlegge en trygg og bærekraftig vei tilbake til aktivitet – enten det handler om trilleturer, yoga, styrketrening eller løping. Du har lov til å ta vare på deg selv. Kroppen din har gjort en stor jobb – nå fortjener den støtte og omsorg tilbake.

Skrevet av Celine Grønbech, fysioterapeut ved avdeling Løren

Hva kan du forvente på en 6-ukers kontroll hos fysioterapeut etter fødsel?

For mange kvinner innebærer svangerskap og fødsel store endringer i kroppen – både fysisk og mentalt. Den tradisjonelle 6-ukers kontrollen hos fastlegen fokuserer oftere på generell helse. En 6-ukers kontroll hos fysioterapeut derimot gir en grundigere vurdering av bekkenbunnens funksjon som kan være avgjørende for å forebygge og behandle plager som kan oppstå.

Hva skjer med kroppen – særlig bekkenbunnen – i svangerskap og fødsel?

Under svangerskapet påvirkes kroppen av hormonelle endringer og økt mekanisk belastning. Bekkenbunnen omfatter musklene og vevet som støtter blære, livmor og endetarm, og under fødsel strekkes bekkenbunnen opptil 3,5 ganger av sin lengde for å gjennomføre fødselen.

Etter en graviditet og fødsel er det normalt at kroppen trenger tid til å komme seg. Noen symptomer kan tyde på at kroppen trenger litt ekstra hjelp for å gjenopprette balanse og funksjon. Her er noen vanlige plager kvinner kan oppleve i ukene og månedene etter fødsel:

• Urinlekkasje ved nysing, løfting, latter eller trening

• Hyppig vannlating eller plutselig sterk trang til å tisse

• Følelse av nedpress eller tyngde i underlivet – særlig ved mye ståing eller bæring

• Smerter i bekken, korsrygg, symfyse eller halebein

• Smerte ved samleie eller ubehag ved penetrasjon

• Vanskeligheter med å aktivere bekkenbunnsmusklene riktig, eller at knipet føles svakt

• Mageplager som følge av diastase recti (deling av magemusklene)

• Nedsatt kontroll over avføring eller luft (sjeldnere, men viktig å fange opp)

Mange av disse symptomene er vanlige i tiden etter fødsel, men de bør ikke ignoreres. Vedvarende eller plagsomme symptomer kan og bør undersøkes og behandles – og det er nettopp dette 6-ukers kontrollen hos fysioterapeut kan bidra til.

Hva skjer på en 6-ukers kontroll?

Kontrollen er tilpasset deg som har født – både vaginalt og med keisersnitt, og inkluderer samtale, undersøkelse og veiledning.

Samtale og kartlegging

Vi starter med en samtale der du får sette ord på dine opplevelser, spørsmål og eventuelle bekymringer. Dette er et trygt rom, det er ingen «dumme» spørsmål, og vi har taushetsplikt.

Vi snakker ofte om:

• Hvordan opplevde du fødselen? Har du spørsmål eller ubesvarte tanker rundt den?

• Hvordan føles kroppen din nå – fysisk og mentalt?

• Har du opplevd urin- eller avføringslekkasje, eller følelsen av nedpress i underlivet?

• Har du smerter i bekken, rygg eller bekkenbunn?

• Hvordan fungerer magen din – opplever du deling av magemusklene, eller en “mykhet” i bukveggen?

• Hvordan oppleves sex nå, eventuelt smerter ved samleie?

• Hvordan har søvnen, energinivået og hverdagen vært etter fødsel?

• Er det noe du er usikker på når det gjelder fysisk aktivitet og trening?

Samtalen gir oss et helhetsbilde av hvordan du har det, og hjelper oss å tilpasse undersøkelse og veiledning til akkurat dine behov.

Undersøkelser

Ved en 6-ukers kontroll gjennomgår vi en manuell vaginal undersøkelse og en manometrimåling. Vi kan også vurdere andre ting som bevegelsesmønster og kroppsholdning, magemuskler, evt andre ting du lurer på. Her skriver vi mer om vaginal undersøkelse og manometrimåling:

Vaginal undersøkelse og manometri – hvordan foregår det?

En vaginal undersøkelse gjøres for å vurdere bekkenbunnens funksjon og eventuelle plager. Undersøkelsen skjer på en trygg og skånsom måte, og du har full kontroll hele veien. Du får beskjed om hva som skal skje hele veien, og du kan også si stopp når som helst.

Slik foregår det:

• Du ligger avkledd fra livet og ned med et teppe/håndkle over, på en benk.

• Fysioterapeuten observerer først – vi vurderer smertepunkter, arrvev (etter for eksempel rifter), og evt prolaps (nedfall av bekkenorganer).

• Vi observerer et knip som du gjennomfører selv

• Fysioterapeuten fører forsiktig inn én finger i skjeden for å kjenne på muskelens evne til å trekke seg sammen voluntært (ved at du igjen kniper) og muskelens evne til å slappe av etter aktivering.

I tillegg til manuell vurdering, kan vi bruke et måleinstrument som heter manometer. Dette er et lite, mykt måleinstrument som føres inn i skjeden av fysioterapeuten, og måler trykket du klarer å skape når du kniper bekkenbunnsmusklene.

Her måler vi hvor sterkt du klarer å knipe, utholdenheten og hviletrykket til muskulaturen. Vi får opp resultatene visuelt på en skjerm, noe som bidrar til økt kroppslig forståelse og motivasjon for videre trening. Samtidig gir det fysioterapeuten et solid grunnlag for å tilpasse behandlingen og følge progresjon over tid. Målingene kan brukes til å vurdere fremgang over tid og tilpasse et individuelt treningsprogram. Metoden er trygg, smertefri og gir verdifull og objektiv informasjon.

Behandling og veiledning

Basert på funn fra klinisk undersøkelse og eventuelle manometrimålinger kan fysioterapeuten legge opp en individuell behandlingsplan. Den kan inkludere:

• Bekkenbunnstrening, ofte med fokus på kvalitet fremfor kvantitet

• Avspenningsøvelser for kvinner med overaktiv eller stram bekkenbunn

• Arrbehandling og veiledning etter episiotomi(klipping) eller keisersnitt

• Veiledning i gradvis gjenopptakelse av fysisk aktivitet, inkludert løping og styrketrening

• Råd om bekkenfunksjon i hverdagen, inkludert toalettvaner og løfteteknikk

• Eventuelt henvisning videre til gynekolog, sexolog eller andre fagpersoner ved behov

Så - Hvorfor er denne oppfølgingen viktig?

Mange kvinner går lenge med plager de tror er normale eller ikke kan gjøres noe med. Men forskning viser at tidlig fysioterapeutisk oppfølging:

• Forebygger langvarige plager som urinlekkasje og bekkenbunnssmerter

• Øker sjansen for riktig bekkenbunnstrening

• Trygger oppstart med fysisk aktivitet

• Bedrer livskvalitet og seksuell helse

Du er ikke alene – og det finnes hjelp!

Kroppen har vært gjennom en stor prosess. Mange opplever at ting ikke “går tilbake til normalen” med det første – og det er helt normalt, men det betyr ikke at du må leve med plager hvis de vedvarer. En 6-ukers kontroll gir oss en mulighet til å fange opp og forebygge plager. Det er rett og slett en investering i egen mamma-helse, når alt annet fokus er på den lille.

Ønsker du å bestille en 6-ukers kontroll?

Fysioterapeutene hos oss på Bekken og Barn står klare for å hjelpe deg. Du trenger ikke henvisning – og ingen bekymring er for liten.

Hilsen Celine, Fysioterapeut på vår avdeling på Løren

Bekkenløsning – hva er det, og hva kan du gjøre med det?

Har du smerter i bekkenet enten under eller etter graviditet? Du er ikke alene. Mange gravide og nybakte mødre opplever det som ofte kalles bekkenløsning – en tilstand som kan gi smerter i korsrygg, hofter, lyske eller rundt skambenet. Det kan påvirke hvordan du går, beveger deg og føler deg i kroppen.

Men hva er det egentlig? Og viktigst av alt: Hva kan du gjøre med det?

Hva er bekkenløsning?

Under graviditeten skjer det store forandringer i kroppen. Babyen skal få plass i magen og senere kunne fødes. For å muliggjøre dette produserer kroppen blant annet hormonene relaxin og progesteron. Disse hormonene gjør leddbånd og bindevev i bekkenet mer fleksible og “myke” slik at bekkenet kan utvide seg når det trengs.

Denne prosessen kalles ofte bekkenløsning og er helt naturlig – alle gravide opplever en viss grad av dette. Hos noen kan imidlertid denne løsningen føre til at bekkenleddene blir for bevegelige eller ustabile. Når muskulaturen ikke klarer å kompensere for dette, kan det oppstå smerter og ubehag. Da bruker vi begrepet bekkenleddsmerter.

Bekkenleddsmerter rammer omtrent 50 % av alle gravide i ulik grad. Etter fødsel opplever rundt 10 % fortsatt plager etter tre måneder, og 1–2 % kan ha langvarige smerter i opptil ett år eller mer.

Vanlige symptomer på bekkenleddsmerter

• Smerter i korsrygg eller bak i bekkenet (ofte på én eller begge sider)

• Smerter i skambenet foran (symfysen)

• Smerter som stråler mot hofter, lår eller lyske

• Ubehag ved å gå, stå på ett ben, snurre seg i senga, bære barn eller gå i trapper

• En følelse av at bekkenet er “ustabilt” eller at det “sklir”

Plagene varierer mye fra person til person – noen opplever bare lett ubehag, mens andre har sterke smerter og redusert funksjon i hverdagen.

Er bekkenleddsmerter farlig?

Nei, det er ikke farlig, men det kan være svært plagsomt. Bekkenleddsmerter er en vanlig årsak til sykemelding i svangerskapet. Hos de fleste blir det bedre etter fødsel, men hos noen kan plagene vedvare i flere måneder – i sjeldne tilfeller over et år. Derfor er det viktig å ta det på alvor og få hjelp tidlig.

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Vi på Bekken og Barn kan gjøre mye for å hjelpe deg:

• Undersøke og kartlegge plagene dine - Gjennom samtale og tester finner vi ut hvilke områder som er smertefulle, hvordan du beveger deg, og hva som trigger plagene.

• Gi deg tilpassede øvelser - Det er viktig å styrke musklene rundt bekkenet, spesielt i setet, magen og ryggen. Fysioterapeutene hos oss kan veilede deg på hvilke øvelser du skal gjøre. Riktige øvelser gir mer støtte og stabilitet – og mindre smerte.

• Lære deg gode bevegelsesmønstre - Hvordan du reiser deg, snur deg i sengen, bærer babyen eller beveger deg i hverdagen har mye å si. Små justeringer kan gjøre stor forskjell.

• Behandling - Ved plager knyttet til bekkenleddsmerter kan manuell behandling være effektivt. Vi kan hjelpe deg å løsne på stive ledd og muskler, ved å bruke manuell behandling som balnt annet bløtvevsmassasje, leddmobilisering eller avspenningsteknikker – for å lindre smerte, øke bevegelighet og bedre funksjon.

• Vurdere behov for hjelpemidler - Noen kan ha nytte av bekkenbelte, pute mellom knærne om natten – som BBHugMe eller tilrettelegging hjemme og på jobb.

• Trygghet og støtte - Det er lett å bli usikker når kroppen gjør vondt. Vi hjelper deg å forstå hva som skjer, og hvordan du kan ta vare på kroppen uten frykt for å gjøre noe “feil”

Hva kan du gjøre selv i tillegg?

• Lytt til kroppen – unngå bevegelser og aktiviteter som gir sterke smerter

• Bytt stilling ofte, og hvil med god støtte

• Hold deg i bevegelse, men med lav belastning – korte turer, lett styrketrening og øvelser i vann kan være bra

• Bruk hjelpemidler med god samvittighet – du skal ikke presse deg gjennom smertene

Når bør du oppsøke hjelp?

Ta kontakt med oss ved Bekken og Barn hvis:

• Smertene påvirker søvn, hverdagsliv eller bevegelse

• Du føler deg usikker på hva som er trygt å gjøre

• Plagene ikke bedrer seg etter fødsel

Jo tidligere du får veiledning, jo lettere er det å komme på rett spor igjen.

Så for å oppsummere:

Bekkenleddsmerter er vanlig, men det betyr ikke at du skal gå rundt med smerter. Det er hjelp å få! Med riktig veiledning, tilpasset trening og små grep i hverdagen, kan du få det mye bedre – og styrke kroppen på veien. Har du spørsmål om bekkenplager eller ønsker en vurdering? Ta kontakt med oss på Bekken og Barn, det kan være starten på en bedre og mer funksjonell hverdag - Et godt svangerskap og en god start på livet.

Hilsen Celine, Fysioterapeut på vår avdeling på Løren

Er babyens nakke sterk – eller bare stiv?

«Så sterk hun er i nakken, da!»

Du får høre det allerede på barsel. Du blir glad og stolt av den vakre lille, sterke nyfødte babyen din. Når ukene går begynner du å tvile, ja hun ser imponerende sterk ut, men hvor sterk skal en nyfødt baby være? Hun ser jo ut som hun aldri egentlig slapper helt av.  Det løfter frem spørsmålet, er det faktisk styrke vi ser – eller er det spenninger som ser ut som styrke?

Når babyen ikke klarer å hvile hodet

En nyfødt nakke skal være myk og bevegelig.. Hodet er naturlig tungt, og babyen skal ha evne til å slippe det og slappe av. Og tungt er det – faktisk veier hodet til en nyfødt rundt 500–700 gram, altså omtrent en fjerdedel av hele kroppsvekten. Det er som å gå rundt med en bowlingkule på toppen av en myk kropp i vekst. Ikke rart det krever både balanse og avspenning!

Mange babyer vi ser på klinikken klarer ikke å «skru av» spenningene i nakken. Den er på vakt hele tiden. Alltid aktiv. Og det er ikke nødvendigvis bra.

Disse babyene er ofte urolige, sover dårlig, liker ikke å ligge på magen eller på ryggen, og synes det er vanskelig å finne ro i kroppen. Mange strever også med amming – og det er kanskje ikke så rart, når kroppen konstant er i spenning. Og ofte kommer tårene – gjerne mange av dem.

Hvorfor er det viktig å kunne slappe av?

Den fantastiske muskulaturen vår styres av nervesystemet, og av hjernen, som hele tiden sender små beskjeder til ulike muskler om når de skal spenne seg – og når de skal slappe av. Det skal være en dynamisk balanse.

Se for deg at babyen ligger godt på armen din og dier. For at det skal fungere, må noen muskler i nakken spenne seg for å holde hodet på plass, mens andre slapper helt av. Kjevemusklene må jobbe rytmisk og koordinert. Når babyen ligger på ryggen og skal sove, skal hele kroppen kunne synke ned og avspennes.

Men – hvis babyen har en liten låsning i nakken, for eksempel etter en krevende eller rask fødsel, sender leddet konstant «alarm-signaler» til hjernen. Det er som om kroppen står i beredskap hele tiden. Hjernen klarer ikke gi beskjed til musklene om at nå er det greit å slappe av. Og resultatet? En kropp som ikke får hvile – selv ikke når det er lunsj, søvn eller kosetid.

Dette kan gjøre det vanskelig for babyen å finne ro, få i seg nok mat, og sove dypt. Det kan til og med påvirke hvordan babyen utvikler seg videre.

Nakken – ikke bare én muskel

Nakken er et lite område med overraskende mange muskler. Her er noen du bør vite om:

• Sternocleidomastoideus – muskelen som går skrått fra bak øret og ned til kragebeinet. Den hjelper babyen med å snu hodet og bøye det til siden. Når denne er stram på én side, får babyen gjerne en favorittside og etter hvert kanskje også et flatt bakhode.
  
  
  
  

• De suboccipitale musklene – små, men viktige muskler helt oppe ved hodeskallen. Disse styrer hodets finmotorikk, og har faktisk koblinger til både balanse og øyebevegelser. Når de er spente, virker babyen ofte «påkoblet» og får ikke helt ro i kroppen.
  
  
  
  

• Trapezius – denne store kappemuskelen går fra nakken og ut til skuldrene. Når den er i konstant beredskap, blir det ubehagelig å ligge på magen, og babyen kan trekke skuldrene opp som en liten pensjonist med dårlig tid.
  
  
  
  

• Skalenemusklene – går langs siden av halsen og hjelper til med både pust og bevegelse. Disse kan være spente etter fødsler med mye trykk, vakuum eller tang – og da blir det vanskelig for babyen å finne en god hvilestilling.
  
  
  

Hva med nakkeleddene?

Muskler og ledd henger alltid sammen. Bevegelsen skjer i leddene, og musklene jobber for å styre dem. Nakken består av sju små virvler (C1–C7), og mellom hver virvel ligger det små ledd som gjør at hodet kan bevege seg opp og ned, fra side til side og i rotasjon.

Helt øverst finner vi øvre nakkeledd, spesielt leddet mellom hodet og første nakkevirvel (atlanto-occipital-leddet), og leddet mellom C1 og C2 (atlanto-axial-leddet). Disse to gjør det mulig for babyen å snu hodet og bøye det frem og tilbake. Når disse leddene fungerer godt, beveger babyen hodet fritt og jevnt – og viktigst av alt: uten ubehag.

Men hvis ett eller flere av disse leddene er stive eller låste, beveger babyen hodet mindre på én side, eller unngår enkelte stillinger. Dette er en vanlig årsak til favorittside, vansker med amming og utfordringer med å ligge godt på magen.

Du ser det fort: En baby med god leddbevegelse snur hodet smidig begge veier og følger blikket ditt med ro. En baby med låste ledd trekker seg bort, unngår enkelte stillinger, og kan bli frustrert når hodet må vendes.

Når styrke egentlig er spenning

Vi voksne kjenner det godt: Når vi er stressa, blir nakken stiv, pusten kort og kroppen klarer ikke roe seg. Tenk deg at en baby har det sånn – uten språk eller mulighet til å forklare det. Resultatet blir ofte uro, dårlig søvn, mye gråt, og utfordringer med stillinger og mating.

Og nei – det er ikke fordi babyen din er «vanskelig». Det er bare kroppen som prøver å si noe.

Hva kan du gjøre?

Se på babyen din med nysgjerrige øyne:
Føles kroppen myk og avslappet?
Snur hodet seg lett begge veier?
Er det ubehag ved å ligge på magen eller ryggen?

Hvis du tenker «nei, noe stemmer ikke helt», så har du mest sannsynlig rett. Da kan det være lurt å få babyen undersøkt av noen som har erfaring med små kropper, små ledd og muskler og nervesystem i utvikling. En liten justering av kiropraktoren, litt øvelser og veiledning, og kroppen kan få ro til å gjøre det den er laget for: utvikle seg. Når kiropraktoren eller jobber med babyer bruker vi lette, myke trykk, ikke mer kraft enn det du bruker når du trykker på et lukket øye. 

Sterk? Ja. Men også avslappet og myk.

Neste gang noen sier «så sterk hun er i nakken», så kan du smile og si:
«Ja – og hun er sterk, men det aller viktigste er at hun faktisk klarer å slappe av i nakken.»

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor og grunnlegger Bekken og Barn

“Bekkenplager? Du må bare holde ut til fødsel” – nei, det stemmer ikke

Altfor mange gravide får høre at bekkenplagene deres ikke er noe å gjøre med, og at det “går over når du har født”. Dette utsagnet – ofte formidlet av helsepersonell – skaper unødvendig passivitet og frustrasjon. Hos oss mener vi at det er på høy tid å endre denne holdningen.

Hos Bekken og Barn på Skøyen møter vi daglig kvinner som har blitt fortalt at de bare må bite tennene sammen. Vårt svar? Det stemmer ikke. Bekkenplager i svangerskapet er vanlig – men det betyr ikke at du skal måtte ha disse plagene resten av svangerskapet. Det finnes behandling og det finnes hjelp. Og ofte ser vi at plagene lindres betydelig, eller forsvinner helt.

Et godt svangerskap er ingen luksus - det bør være en selvfølge

Vi jobber med et tydelig fokus: Et godt svangerskap og en god start på livet. Når du har det bra i kroppen, gir det en tryggere og mer positiv ramme for både deg og din baby. Din fysiske helse i svangerskapet legger grunnlaget for en bedre barseltid – og en bedre start på familielivet.

Det finnes alltid hjelp å få

Hos oss har vi et klart prinsipp: Det er alltid noe som kan gjøres. Vi tror ikke på å vente og se. Vi tror på å lytte, tilpasse og handle – sammen med deg. Hver kropp er unik, og hver situasjon trenger en helhetlig vurdering. Enten det er manuell behandling, enkle øvelser eller gode råd, så får du hjelpen du trenger hos oss!

Så til deg som har fått høre at “det går over når du har født”. Det er alltid noe som kan gjøres. Og du fortjener å få hjelp nå – ikke bare etter fødsel.

Velkommen til Bekken og Barn på Skøyen. Vi tar deg og kroppen din på alvor.

Hilsen Marlene, Fysioterapeut på vår avdeling på Skøyen

Trening etter fødsel: Hva, når og hvordan?

Etter en fødsel kan kroppen kjennes både sterk og skjør på samme tid. Mange har holdt seg aktive under svangerskapet og kjenner på et ønske om å komme i gang med trening igjen etter fødselen. Men hva er egentlig trygt å trene etter fødsel, og hvordan og når bør man starte?

I denne artikkelen deler vi noen skånsomme, men effektive øvelser som hjelper deg å bygge opp kroppen etter fødsel. Hvis du kjenner at du trenger en boost, eller ønsker personlig veiledning, står fysioterapeutene på Bekken og Barn Skøyen klare til å hjelpe deg. Vi har lang erfaring med trening under og etter svangerskap!

Hvorfor er trening etter fødsel viktig? Studier viser at fysisk aktivitet etter fødsel kan:

• Styrke bekkenbunnen og redusere risikoen for inkontinens

• Forbedre kjernemuskulaturen og forebygge smerter i rygg og bekken

• Øke energinivået og bedre søvnkvaliteten

• Styrke fysisk og psykisk helse

Men når og hvordan du trener er viktig! Kroppen trenger tid til å restituere etter svangerskap og fødsel, og for tidlig start eller for rask progresjon kan føre til overbelastning. Ved vaginal fødsel strekkes bekkenbunnen opptil 300 %, og det kan oppstå rifter eller behov for sting. Det tar ofte 6-8 uker før bekkenbunnen har hatt mulighet til å lege og trekke seg tilbake til sin orginale from. Derfor anbefales det å vente minst 6 uker før du starter med tyngre trening etter graviditeten.

5 trygge øvelser du kan starte med etter fødsel

Det er viktig å starte forsiktig, og lytte til kroppen din. Er du usikker så oppsøk en fysioterapeut så får du veiledning.

Pust & bekkenbunnsaktivering

Hvorfor? Gjenoppretter kontakten med kjernemuskulaturen.

Hvordan? Ligg på ryggen, pust dypt inn med magen, pust ut og trekk bekkenbunnen opp og inn (som om du skal holde igjen for å ikke gå på do). Hold i 3 sekunder, og slipp rolig ut. Prøv å unngå å bruke sete-, lår- og magemusklene.

Bekkentilt

Hvorfor? Aktiverer kjernen skånsomt uten å overbelaste magen.

Hvordan? Ligg på ryggen med bøyde knær, press korsryggen lett ned i underlaget ved å stramme magen. Tenk at navlen skal “trykkes gjennom” matten.

Bro (Seteløft)

Hvorfor? Styrker setemuskulatur og korsrygg, viktig for å stabilisere bekkenet.

Hvordan? Ligg på ryggen, bøy knærne og plasser føttene i gulvet. Flat ut korsryggen, løft hoftene rolig opp, stram setet, hold i 2-3 sekunder og senk ned igjen.

Katt-ku strekk

Hvorfor? Forbedrer bevegeligheten i ryggraden og aktiverer kjernemuskulaturen skånsomt.

Hvordan? Stå på alle fire med hender under skuldre og knær under hofter. Pust inn og svaie ryggen forsiktig (ku-stilling), pust ut og krum ryggen som en katt. Utfør rolig og kontrollert.

Diagonal ben- og armløft (Bird-dog)

Hvorfor? Styrker kjernen, korsrygg og setemuskulatur med fokus på balanse og stabilitet.

Hvordan? Stå på alle fire, strekk ut motsatt arm og ben i en rett linje, hold i noen sekunder, og kom kontrollert tilbake. Bytt side.

Når kan du begynne?

De første 6 ukene etter fødsel: Fokus på pust og bekkenbunnsaktivering, rolige turer i eget tempo.

Etter 6 uker (dersom alt kjennes bra): Rolig start med kjerneaktivering og styrkeøvelser, og gradvis økning av belastning.

Husk at hver kropp er unik! Har du smerter, delte magemuskler (diastase) eller plager i bekkenet etter graviditeten, er det viktig med individuell veiledning.

Hos Bekken og Barn på Skøyen tilbyr vi spesialisert oppfølging for deg som er gravid, nylig har født, eller ønsker å komme trygt i gang med trening. Vi hjelper deg å bygge en kropp som tåler hverdagen!

Skrevet av Marlene Danielsen fysioterapeut ved Bekken og Barn avd Skøyen

Hvordan kan osteopati lindre bekkenplager under graviditet?

Lurer du på hvordan en osteopat kan hjelpe deg med bekkensmerter i graviditeten? Vel, det skal jeg svare deg på nå. Istedenfor å forklare det med vanskelige faguttrykk, deler jeg en historie som viser hvordan en konsultasjon og videre oppfølging hos meg kan foregå for en gravid kvinne med bekkensmerter. Denne pasienthistorien deles med samtykke, og navnet er fiktivt av hensyn til personvern. God lesing!

En gravid kvinne, som vi i denne sammenhengen kaller Anne, erfarte nettopp dette. Da hun var gravid i uke 26, oppsøkte hun meg på Bekken og Barn Skøyen etter en anbefaling. Smertene i bekkenet økte for hver uke, og hun ønsket å prøve osteopati for lindring.

Hverdagen med bekkensmerter

Anne sine smerter startet som et lett ubehag nederst i korsryggen, som gradvis ble verre, spesielt på høyre side. Siste uken har hun begynt å kjenne intense smerter i symfysen og lysken når hun går og når hun snur seg i sengen. Det er i tillegg smertefult å gå tur med hunden, stå over lengre tid og ta på seg sokker og bukse. Etter en arbeidsdag blir hun veldig utslitt, kroppen føltes stiv og tung. Smertene påvirker søvnen og hun har lite overskudd. På vei til timen samme dag kjente hun et kraftig stikk i symfysen, samtidig som det verket betydelig i korsryggen. Selv den korte turen fra Skøyen togstasjon til klinikken på Hoff føltes mer enn nok.

Første konsultasjon hos osteopaten

Den første konsultasjonen handlet om å kartlegge hvordan smertene artet seg, hvordan de påvirket hverdagen hennes, og hvilke faktorer som kunne forverre eller lindre plagene. Målet var å få en helhetlig forståelse av hvordan plagene påvirket henne og hvilke faktorer som kunne bidra til smertene. Deretter ble en grundig fysisk undersøkelse gjennomført for å finne opphavet til smertene. Andre årsaker til smertene ble utelukket og undersøkelsen av nakke, rygg, bekken og hofter avdekket nedsatt bevegelighet i bekkenet på høyre side, økt muskelspenning i sete og bekkenbunn, samt spenninger i leddbånd rundt symfysen. Det ble også funnet spenninger i nakken og området mellom skulderbladene, områder hun kjente igjen som problematiske både nå og tidligere.

Anne hadde svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter hvor både leddene bak i bekkenet og foran i symfysen forårsakte smerter når hun gjorde hverdagslige bevegelser.

Jeg forklarte henne hvorfor disse smertene ofte oppstår i svangerskapet, hvordan spenningene påvirker kroppen, og hvordan osteopatisk behandling kan hjelpe. Behandlingen besto av skånsomme manuelle teknikker for å bedre sirkulasjon, redusere muskelspenninger og forbedre bevegeligheten i leddene. I tillegg fikk hun tilpassede øvelser, ergonomiske råd og enkle tiltak for å gjøre hverdagen lettere. Videre la vi en plan for hvordan vi på best måte kunne redusere plagene og holde dem i sjakk langsiktig.

Hvorfor oppsøke osteopat ved bekkensmerter i svangerskapet?

Bekkensmerter er en av de vanligste årsakene til at gravide oppsøker en osteopat. Osteopatisk behandling kan bidra til å redusere smerte, forbedre bevegelighet og gi bedre funksjon i hverdagen.

Hver graviditet er unik, og det finnes ingen "one-size-fits-all" løsning. Derfor tilpasser jeg behandlingen til akkurat deg og dine behov.

Trenger du hjelp med bekkensmerter?

Jeg ser hvor utfordrende det kan være å håndtere bekkenplager under graviditeten. Min jobb som osteopat er å hjelpe deg og kroppen din til å ha det bedre, slik at du kan få en lettere hverdag i svangerskapet.

Om du kjenner deg igjen i Anne sin historie, så kan osteopati være løsningen for deg. Book en time, så ser vi sammen på hvordan vi kan hjelpe deg til en mer smertefri graviditet. Mange blir overrasket over hvor mye bedre de kan bli! Og hvis det er behov for annen behandling eller utredning, henviser jeg deg videre til riktig sted.

Jeg håper dette innlegget traff noen, at du kanskje kjente deg igjen, eller at du ble mer klok på om osteopati kan være noe for deg.

Hilsen Nora, Osteopat på vår avdeling på Skøyen

Denne pasienthistorien deles med samtykke, og navnet er fiktivt av hensyn til personvern.

8 ting du bør vite før massasjebehandlingen din

Som massasjeterapeut er mitt mål at du skal føle deg lettere etter massasjen – både fysisk og mentalt. For å sikre at du får best mulig opplevelse, er det viktig at du føler deg komfortabel. Jeg har derfor laget en liten liste med noen ting som kan være nyttige å vite før du kommer til meg.

Kroppsbehåring er helt naturlig!

Det spiller ingen rolle om du har barbert deg eller ikke – det har ingen betydning for behandlingen. Jeg er her for å hjelpe kroppen din, ikke vurdere den.

Kommunikasjon er viktig.

Husk, dette er din tid! Hvis noe ikke føles riktig – enten det er trykk eller temperatur – si ifra. Jeg ønsker at du skal føle deg komfortabel hele veien gjennom behandlingen.

Emosjonelle reaksjoner er vanlig.

Det er normalt å oppleve sterke følelser under eller etter behandling. Å gråte kan faktisk være helbredende, og vi oppfordrer deg til å ikke holde tilbake på de følelsene som eventuelt måtte komme. Dette gjelder for alle - både menn og kvinner.

Massasje trenger ikke å gjøre vondt for å gi effekt.

Vi jobber sammen for å løsne på stive muskler. Godtvondt kan være bra, men smertefullt skal det ikke være! Pust, slapp av, og la oss hjelpe kroppen din å slippe taket.

En liten promp er helt naturlig.

Det kan hende du slipper ut litt luft under behandlingen, spesielt ved trykk rundt nedre rygg og bekken. Det er helt normalt og veldig vanlig, så ikke stress! 

Er du i en større kropp? Ingen problem!

Uansett form eller størrelse er massasje for alle. Behandlingen tilpasses alltid og massasjebenken kan gjøres bredere og tåler en belastning på over 200 kg.

Drikk vann!

Det er ikke uten grunn at vi massasjeterapeuter maser om å drikke vann etter massasjebehandling.

Når vi masserer, løsner vi på muskulatur og bindevev - da fjernes avfalls- og giftstoffer som har vært "på ferie" i kroppen din. Vann er som en superhelt som hjelper med å transportere bort disse stoffene! For å unngå at avfallet blir værende, er det derfor viktig å drikke vann etter behandlingen, gjerne sammen med litt himalayasalt eller celtic sea salt.

Du kan alltid stille spørsmål!

Før, under og etter behandlingen er du velkommen til å stille spørsmål. Jeg ønsker at du skal forstå prosessen og føle deg trygg på hva som skjer. Hvis du kommer på spørsmål senere på dagen eller dagen etter, ikke nøl med å ta kontakt! 

mail: mimmi@bekkenogbarn.no 

sms: 45207529

Bekken og Barn åpner ny klinikk på Løren – fordi behovet er enormt

Bekken og Barn avd. Løren.

Denne siste uken i februar 2025 markerer vi en stor milepæl – åpningen av vår nye Bekken og Barn-klinikk på Løren!

Men hvorfor velger vi å åpne enda en klinikk? Fordi behovet er enormt

Graviditet og barns muskel, og skjeletthelse – et oversett problem.

Muskel- og skjelettplager er en av de største helseutfordringene i Norge i dag. Faktisk koster disse plagene samfunnet over 650 millioner kroner – hver eneste dag. Likevel blir de ofte nedprioritert i helsevesenet, og altfor mange får høre at de bare må "leve med smertene".

For mange kvinner er svangerskapet første gang de virkelig kjenner på hvordan kroppen deres fungerer – eller ikke fungerer. De merker at rygg, bekken og muskler må takle en helt ny belastning, og at det ikke alltid går smertefritt. Mange opplever sitt første møte med ryggplager under graviditeten, og hvordan disse plagene håndteres kan ha stor innvirkning på deres helse resten av livet.

Samtidig vet vi at mange babyer blir født med muskel- og skjelettplager etter en tøff fødsel. Disse barna kan ha stramme nakker, skjevheter i kroppen eller vansker med å få et godt sugetak. Men hvor får de hjelp?

I det offentlige helsevesenet er ventetiden til fysioterapi ofte 8–12 uker. Innen den tid har mange gravide allerede født, og mange spedbarn har mistet en verdifull periode der tidlig behandling kunne gjort en enorm forskjell. I tillegg har du via det offentlige ikke tilgang til kiropraktor, selv om mange av disse plagene kan behandles effektivt med kiropraktisk behandling.

Vi mener at ingen kvinner skal måtte gå gjennom svangerskapet med unødvendige smerter, og at ingen babyer skal måtte slite med plager de ikke får hjelp for.

Vår visjon – et godt svangerskap og en god start på livet

Vi i Bekken og Barn brenner for at kvinner og barn skal ha det best mulig, og vi jobber hver dag for å gi et godt svangerskap og en god start på livet.

Alle vi som jobber her, har våre personlige historier som driver oss. Ofte handler det om at vi har selv fått hjelp eller har sett nære relasjoner få hjelp for plager som de har slitt med lenge. For min del startet det med hodepine.

Som barn og ungdom hadde jeg mye hodepine og var fryktelig stiv i nakken. Det var blitt en “natulig” del av livet. Først da jeg var 20 år og fikk hjelp av en kiropraktor, opplevde jeg å få et nytt liv. Den opplevelsen endret alt for meg – og inspirerte meg til å skifte retning fra å studere for å bli barnelege til å bli kiropraktor.

Visjonen om å hjelpe kvinner og barn er hjertet i alt vi gjør. Vi vet at bevegelse er essensen av alt liv. Når bekkenet og resten av ryggsøylen fungerer godt, er det lettere for kroppen å bevege seg og for hjernen å kommunisere optimalt med den fantastiske kroppen din. Kroppen er et utrolig instrument – og graviditeten er kanskje det største eksempelet på det.

Hvorfor Løren?

Løren er et område i rask vekst, med stadig flere barnefamilier som flytter inn. Vi ser et stort behov for den typen behandling vi tilbyr, både for gravide, spedbarn og kvinner i barsel.

På vår nye klinikk på Løren vil vi kunne hjelpe deg med:

✔ Rygg-, bekken- og bekkenbunnsplager under og etter graviditet

✔ Forebygging og behandling av muskel- og skjelettplager hos spedbarn

✔ Trygg og tverrfaglig oppfølging gjennom hele svangerskapet

✔ Veiledning, øvelser og gode råd for en sterk og funksjonell kropp

Vi vet at mange ikke vet hvor de skal gå når de får smerter i svangerskapet eller bekymringer rundt barnets utvikling. Du kan komme til oss uten henvisning både til undersøkelse og behandling uten henvisning. Våre kiropraktorer har mulighet til å sykemelde deg og henvise til spesialist, eller røntgen eller MR undersøkelser. Vårt mål er å gjøre denne veien enklere – med kort ventetid, god oppfølging og et dyktig team som ser deg og dine behov.

Velkommen til Bekken og Barn Løren!

Å åpne en ny klinikk er en stor beslutning, men for oss er det enkelt: Vi gjør det fordi behovet er der. Vi vet hvor mye riktig behandling kan bety – både for den gravide, for den nybakte mammaen og for det lille barnet som akkurat har kommet til verden.

Vi er stolte av å kunne åpne denne klinikken og gleder oss til å ta imot enda flere mødre, babyer og familier.

🌿 Velkommen til Bekken og Barn Løren! 🌿

Isjias – Når smerten stråler og livet stopper opp!

Har du noen gang kjent en sviende, stikkende eller murrende smerte som starter i korsryggen og stråler ned i beinet? Kanskje det føles som et elektrisk støt hver gang du beveger deg? Da har du muligens fått et ufrivillig møte med isjias!

Den gode nyheten? Du kan gjøre noe med det! La oss dykke ned i hva isjias egentlig er, hvorfor det skjer, og viktigst av alt – hva du kan gjøre for å bli kvitt smertene.

Hva skjer egentlig?

Isjias er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom som oppstår når isjiasnerven, kroppens lengste nerve, kommer i klem. Denne nerven starter i korsryggen, går gjennom setet og helt ned i foten. Når den blir irritert, kan du oppleve alt fra verking og murring til intense, lynende smerter. Du kan kjenne smerter hele veien hvor nerven går, se illustrasjonen nedenfor.

Hvem kan få isjias – og hvorfor?

• Piriformissyndrom (falsk isjias) – En stram muskel i setet kan klemme på nerven og gi isjas lignende symptomer.

• Graviditet og bekkenplager – Når kroppen forbereder seg på fødsel, blir leddbåndene mer elastiske, noe som kan føre til økt belastning på ryggen og setet. Mange gravide opplever derfor isjias-lignende smerter

• Inaktivitet eller for mye sitting – Lite bevegelse kan gjøre musklene i korsryggen og setet stramme og irriterte.

• Prolaps i korsryggen – En skiveprolaps kan presse på nerven og gi smerter og nummenhet i benet.

• Tung belastning eller feil løfteteknikk – Enten du løfter tungt på jobb, trener feil eller bærer barn på hoften dagen lang, kan feilbelastning utløse isjias.

Er det isjias eller bare vond rygg?

Lurer du på om du har isjias eller bare en vanlig vond rygg? Her er noen hint:

✔ Strålende smerter fra korsrygg og ned i beinet

✔ Stikkende eller brennende følelse

✔ Økte smerter ved sitting, hosting eller nysing

✔ Nummenhet eller svakhet i beinet

Høres dette kjent ut? Da er det på tide å ta grep!

5 ting du kan gjøre for å lindre isjiassmerter

1. Beveg deg – men smart! Langvarig stillesitting er en av de verste tingene du kan gjøre. Prøv korte gåturer og lette bevegelser. Unngå å sitte med kryssede ben.

2. Styrke- og tøyeøvelser. Øvelser for kjernemuskulaturen kan avlaste ryggen. Tøying av setemuskler og hoftebøyere kan redusere trykket på nerven. Fysioterapeutene våre kan hjelpe deg med å finne riktige øvelser for deg

3. Massasje og behandling. Stramme muskler i korsryggen og setet kan forverre isjias. Her kan en fysioterapeut eller kiropraktor hjelpe deg med spesifikk behandling.

4. Varme eller kulde. En varmepute på korsryggen eller setet kan bidra til å løse opp spenninger. En ispose i 10–15 minutter kan dempe betennelse.

5. Oppsøk hjelp hvis smertene ikke slipper taket! Hvis du opplever kraftig nummenhet, muskelsvakhet eller problemer med å kontrollere urin eller avføring, bør du søke legehjelp umiddelbart.

Ikke la isjias stoppe deg!

Smerten trenger ikke styre livet ditt. Med riktige tiltak kan du ta kontroll over kroppen din igjen.

Vi på Bekken og Barn hjelper deg med skreddersydd behandling, enten du er gravid, aktiv, kontorrotte eller bare lei av å gå rundt med vond rygg!

Sliter du med isjias? Ta kontakt – vi hjelper deg gjerne!

Skrevet av Marlene Danielsen, fysioterapeut

Hvordan påvirker menstruasjonssyklus trening, og hva kan du gjøre med det?

Har du noen gang kjent at treningen din går litt opp og ned gjennom måneden? Det er faktisk helt normalt, og mye av det skyldes hormonendringer. Menstruasjonssyklusen er et evig skifte i hormoner og påvirker kroppens energinivå, styrke og hvordan vi føler oss.

Syklusen kort forklart

Menstruasjonssyklusen har fire faser:

1. Menstruasjon (starten på syklusen som varer vanligvis mellom 4 og 6 dager).

2. Follikulærfasen (dagene før eggløsning hvor kroppen bygger seg opp igjen).

3. Eggløsning (superdagene!! Midt i syklusen hvor energien ofte er på topp).

4. Lutealfasen (dagene før mensen hvor mange føler seg litt tyngre og slappere).

I løpet av syklusen svinger hormonene østrogen og progesteron opp og ned hele tiden. Østrogen, som er høyest rett før eggløsning, gir ofte mer energi og styrke. Progesteron, som dominerer etter eggløsning, kan derimot gjøre at kroppen føles tyngre og tregere. For å få oversikt over hvilke faser du er i så kan du tracke syklusen ved hjelp av apper eller ved å skrive dagbok.

Kan man tilpasse treningen etter syklusen og hvordan gjør man det?

Ja! Syklustilpasset trening kalles for periodisering og kan være gunstig for alle damer - selv de som ikke føler seg så påvirket av syklusen. Her er noen enkle tips:

I follikulærfasen (ca dag 6-12): Dette er tiden for å gi jernet! Du kan kjøre flere og tyngre økter her, fordi kroppen ofte har bedre forutsetninger for å bygge muskler og bli sterkere. Øvelser som knebøy, markløft og push-ups passer perfekt.

I lutealfasen (ca dag 13-28): Her kan det være lurt å roe ned litt. Kroppen bruker mer energi på andre ting, og du kan føle deg slappere. Det betyr ikke at du skal slutte å trene, men kanskje gå for lettere økter, som yoga, gåturer/joggeturer eller moderat styrketrening.

Hva betyr dette for deg?

Det viktigste er å lytte til kroppen din. Har du mye energi og overskudd? Kjenn på om du kan presse litt mer på treningsøktene og kanskje prøve ut nye ting. Føler du deg sliten?

Ta det roligere og fokuser på ting som gir glede og energi. Målet er ikke å perfeksjonere alt, men å finne en balanse som fungerer for deg.

Hvis målet ditt er å optimalisere treningen og føle at du får mest utbytte av treningen:

• Øk intensiteten og antall økter i follikulærfasen (dag 6-12).

• Reduser belastningen i lutealfasen (dag 13-28), men hold kroppen i gang.

Til slutt, husk at dette er generelle tips. Vi er alle ulike, og det viktigste er å gjøre det som føles riktig for deg!

Opplever du at menstruasjonssyklusen din har stor påvirkning på din treningsprestasjon eller ønsker du mer informasjon om hvordan du kan tilpasse din trening etter syklus så ta kontakt.

Skrevet av Marlene Danielsen, fysioterapeut

Verdens beste vane?

Skap en ny vane for hele kvinnelivet!

Fine enkle øvelser for hele kvinnelivet

Noe av det jeg – og de fleste av mine pasienter – syns er vanskeligst, er å finne små øvelser vi faktisk husker å gjøre hver dag. Det er ikke intensjonen det står på. Vi ønsker å få det til, men det er så lett å glemme. Å skape en ny vane tar tid, og det kan være krevende å holde fast ved den. Ekspertene er uenige om hvor lang tid det tar – noen sier tre uker, andre fem eller flere. Sannheten? Det tar tid. Og når du faller ut, er det viktigste å starte på nytt med friskt mot!

Jeg har funnet fem øvelser som har blitt en fast del av livet mitt. Nå har jeg klart å gjøre dem 3–5 ganger i uken i nesten tre år. Det beste med disse øvelsene er at de aktiverer hele kroppen – alle muskler og ledd – og de er utrolig gode for ryggen din. Du trenger ikke sette av mye tid. Bare noen minutter om morgenen er nok!

Hvordan gjør du det?

• Det er fem øvelser, og du kan velge å gjøre mellom 3 og 21 repetisjoner av hver øvelse.

• Jeg har landet på 10 repetisjoner av hver – det passer perfekt i min hverdag.

• Det tar kort tid, er overkommelig, og gir en fantastisk følelse av mestring.

Å gjøre øvelser jevnlig gir resultater. Du blir sterkere, mer fleksibel og føler deg bedre i kroppen. For meg ble disse øvelsene ekstra motiverende etter å ha lest boka “De 5 tibetanske ritene” av legen Audun Myskja. Han beskriver de mange helseeffektene øvelsene har hatt for pasientene hans gjennom årene. Etter å ha lest boken, ble jeg inspirert – og nå gir jeg disse øvelsene videre til mange av pasientene mine. Derfor bestemte vi oss for å lage en egen liten brosjyre som du kan laste ned og bruke hjemme.

Lykke til med dine nye vaner!

Husk – litt hver dag blir mye i løpet av en uke, en måned og et år!

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor

Treg mage hos spedbarn: Slik hjelper du babyen din med fordøyelsen

For mange foreldre er spedbarnets fordøyelse en kilde til bekymring, særlig når barnet har treg mage. Det er ikke uvanlig at babyer har sjeldnere avføring, at avføringen er hard, eller at de viser tegn til ubehag som gråt og anstrengelse. Treg mage er en normal del av spedbarnets utvikling, men kan likevel føles utfordrende for både barnet og foreldrene. I dette innlegget belyses hvorfor spedbarn ofte opplever treg fordøyelse, når det er grunn til å oppsøke hjelp, og hvilke tiltak som kan hjelpe.

Hvorfor er spedbarns mager ofte trege?

Spedbarns fordøyelsessystem er umodent ved fødselen, og det tar tid før det modnes. Selv om morsmelk eller morsmelkerstatning begge er lettfordøyelige, kan fordøyelsen kan fortsatt være treg på grunn av underutviklede tarmmuskler. Spedbarn som får morsmelkerstatning har imidlertid en høyere risiko for treg mage enn de som får morsmelk, på grunn av forskjeller i sammensetningen, som kan gjøre avføringen hardere og fordøyelsen langsommere. Når barnet begynner å prøve fast føde rundt 4–6 måneders alder, kan dette skape ytterligere utfordringer for fordøyelsessystemet. Nye teksturer og næringsstoffer kan føre til forstoppelse eller treg mage, et fenomen som ofte er forbigående og en naturlig del av utviklingen. Selv om perioder med treg fordøyelse er vanlige, kan de være ubehagelige for både babyen og foreldrene.

Symptomer på treg mage hos spedbarn

Barn kan ha ulike symptomer på treg mage, her er noen av de vanligste:

• Pressing uten resultat: Babyen forsøker å presse for å få ut avføringen, ofte uten suksess.

• Hard og anspent mage: Magen kan føles hard og stram, noe som kan indikere ubehag.

• Bevegelse som et forsøk: Babyen beveger kroppen på en bestemt måte, som små kavinger eller anstrengte bevegelser etter måltider, for å hjelpe til med å få avføring ut.

• Hyppig gulping eller raping: Luft og gass i magen kan lettere presses oppover, noe som fører til hyppigere gulping eller raping.

• Utrøstelig gråt: Forstoppelse kan føre til smerte eller ubehag, som kan uttrykkes gjennom gråt som oppleves som utrøstelig og uforklarlig.

Tips til foreldre: Å tolke signalene spedbarnet gir, som de nevnte symptomene, kan hjelpe med å identifisere og håndtere problemet raskere.

Når bør foreldre være bekymret?

Mens treg mage ofte er en normal fase i spedbarnets utvikling, er det viktig å vite når man bør oppsøke hjelp. Hvis barnet har blod i avføringen eller bleien, kaster opp blod, har rask vektnedgang og er slapp, eller andre sykdomstegn som feber i forbindelse med vedvarende forstoppelse, bør man kontakte lege eller helsestasjon.

Generelt er det alltid bedre å søke råd for å sikre at alt er i orden, spesielt hvis barnet virker mer plaget enn vanlig.

Hvordan kan vi hjelpe babyene med hard mage?

Det finnes flere tiltak som kan hjelpe med å lindre treg mage hos spedbarn. For ammede babyer kan hyppigere mating bidra til å stimulere tarmene, mens flaskematede barn kan ha nytte av å prøve en annen type morsmelkerstatning.

Når barnet begynner med fast føde, kan fiberrik mat som pære, svisker eller avokado være til hjelp for fordøyelsen. Det er også viktig å sikre at barnet får nok væske, særlig vann, når fast føde introduseres.

Massasje av magen, forsiktig sykling med babyens ben, og mageleie kan også bidra til å stimulere tarmene og støtte en lettere fordøyelse.

I tillegg til kosthold og væske, kan spenninger i muskel- og skjelettsystemet påvirke spedbarnets fordøyelse. En krevende fødsel, som ved bruk av tang, vakuum eller keisersnitt, kan medføre spenninger i rygg, hofter og bekken, noe som kan påvirke bevegelse og fordøyelsen.

Vi jobber daglig med spedbarn som opplever treg mage og har bred kompetanse innenfor dette feltet. Med skånsomme og trygge teknikker undersøker og behandler vi spedbarnet, og gir foreldrene råd og øvelser de kan utføre selv. Ta kontakt med våre osteopater og kiropraktorer,

Vi kan forstoppelse hos spedbarn!

Skrevet av Nora Lona Hansen, osteopat

Gravid i jobb – Dette kan du gjøre for å tilpasse arbeidsplassen for bekken og rygg

Gravid i jobb – Dette kan du gjøre for å tilpasse arbeidsplassen for bekken og rygg

Å kombinere graviditet med arbeidslivet kan være krevende, spesielt når bekkenet og ryggen begynner å protestere. For mange gravide oppleves slike plager som en naturlig del av svangerskapet, men med noen tilpasninger og litt veiledning kan du relativt enkelt få en bedre arbeidshverdag. Det er aller viktigste er at du snakker med arbeidsgiveren og jordmoren din. Her er flere små endringer du kan gjøre i arbeidshverdagen din:

1. Ergonomiske justeringer

Store endringer i kroppen på kort tid, det er ikke rart at det og være gravid kan påvirke hvordan du utfører arbeidsoppgavene dine. Små justeringer kan gjøre en stor forskjell:

• Stol og støtte: Bruk en stol med god ryggstøtte og vurder en pute for ekstra støtte i korsryggen. Dette hjelper med å avlaste ryggen gjennom lange arbeidsdager.

• Fotstøtte: Ved å bruke en fotstøtte kan du redusere trykket på bekkenet og fremme en bedre holdning​.

• Arbeidsstilling: Plasser skjermen i øyehøyde for å unngå belastning på nakke og skuldre, og sørg for at armene hviler komfortabelt på skrivebordet​. Husk at ofte er neste arbeidsstilling den beste!

• Hvilespauser: Har du mulighet til å legge deg ned 10 minutter et par ganger om dagen? Eventuelt ta med deg en yogamatte og en pute? Små pauser kan gjøre stor nytte.
  

2. Planlegg pauser og beveg deg

Å være i bevegelse er viktig for at du skal ha mindre vondt muskler og ledd under graviditeten. Selv korte pauser kan gjøre en forskjell:

• Små bevegelser: Ta små turer rundt på arbeidsplassen for å opprettholde blodsirkulasjonen og redusere stivhet i bekkenet.

• Enkle øvelser: Gjør lette strekkøvelser for hofter og korsrygg, som å krumme og sveie ryggen mens du sitter eller står​.

• Unngå langvarig sitting eller ståing: Veksle mellom ulike arbeidsstillinger for å minimere belastningen på kroppen​.

3. Forebyggende tiltak for bekken og rygg

Bekken- og ryggsmerter er vanlige, og kan ofte lindres med enkle tiltak:

• Behandling og veiledning: En kiropraktor, osteopat eller fysioterapeut kan hjelpe med å finne ut om smertene kommer fra bekkenet eller ryggen, og gi tilpasset behandling​.

• Bekkenbelte: For gravide med smerter kan et bekkenbelte bidra til økt støtte, og lette på smertene når du går. Dersom du ikke merker noe forskjell når du bruker prøver det ut, er det ikke noe stort poeng å fortsette å bruke det.

• Sov med en pute mellom knærne, og husk å hvile føttene på puten også. Vi elsker jo bbhugme-puten, her er vi selvsagt ikke objektive da vi er medgrundere av puten.
  

4. Reduser stress på jobb

Stress kan forverre muskel- og leddsmerter. Her er noen tips for å håndtere stress:

• Sett realistiske grenser: Prioriter oppgavene dine og si fra hvis du trenger støtte.

• Mindfulness på arbeidsplassen: Bruk pusteteknikker eller korte meditasjonsøkter for å roe ned kroppen og sinnet​.

• God søvn: En bedre arbeidsdag starter med en god natts søvn – behandling kan bidra til å forbedre nattesøvnen​.

5. Lytt til kroppen din

Hvis du opplever akutte eller vedvarende smerter, bør du oppsøke hjelp. Kroppen din gir deg signaler når den trenger hvile eller behandling, og det er viktig å ta disse på alvor for å unngå varige plager​.

Hos Bekken og Barn tilbyr vi tverrfaglig behandling for gravide som ønsker en mer behagelig arbeidshverdag. Våre kiropraktorer og fysioterapeuter hjelper deg med å forebygge plager og opprettholde god helse gjennom hele graviditeten.

Ta kontakt for mer informasjon eller bestill en konsultasjon i dag!